Demens en utfordring for primærhelsetjenesten Knut Engedal Ullevål universitetssykehus

Auguste D

Frankfurt am Main 29 November 1901 ”Hva heter De” ”Auguste” ”Når er De født” ”Attenhundreog…” ”I hvilket år er De født?” ”I år, nei i fjor” ”Hva heter Deres ektefelle?” ”Min ektefelle er ikke hjemme” ”Deres ektefelle?” ”Jaså, min ektefelle..” ”Er De gift?” ”Ja, selvfølgelig. Jeg har en datter som bor i Berlin. Hun er 52 år” ”Hvor gammel er De?” ”56” Og da skal Deres datter være 52?” ”53, nei 54”

Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder

Forekomst av demens i Norge 2005 Prevalens (totale antall) 65 000 Insidens (antall nye per år) 9 000/år 65 år+ > 97% AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Instit. 60:40 I sykehjem 75-80% Kostnader > 15 milliarder/år

Aldring og demens Prevalens 65-69 år 0.9 % 70-74 år 2.1 % Ott 1995 Insidens 65 år+ 14.8 per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998

Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Parkinson + Andre nevrologiske sykdommer Cerebrovaskulær sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi ”Sekundær demens” NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom)

Utfordring 1. Får norske pasienter med demens en demensdiagnose? 1/3 av pasienter med demens, nylig innflyttet i sykehjem har ingen demensdiagnose. Ruths og Nygaard. Scand Prim Health Care, 2003 53 % av 406 hjemmesykepleiepasienter med demens har en demensdiagnose Lystrup et al. Tidsskr Nor Lægeforen, 2006 55 % av 1165 sykehjemspasienter har en demens- diagnose. Ifølge CDR vurdering hadde 80,5 % demens Selbæk et al. Poster 18NKG, 2006

Utredning og behandling Ved mistanke om demens Ved utfordrende atferd Av samtykkekompetanse

Prevalens av potensiell reversibel kognitiv svikt Det fins ingen representative undersøkelser. De som fins er fra sykehusbaserte populasjoner, dvs. pasienter henvist til spesialisthelsetjenesten, og oftest er prevalens av potensielt reversible tilstander angitt (inkl depresjon) Clarfield et al , 1988 (meta-analyse, N= 28899) 13,2 % Weyting et al 1995 (review av12 studier, N=1551) 15,2 % Nitrini et al, 1995 (n= 100) 9,0 % Walstra et al, 1997 (n= 170) 18,2 % Hoegh et al, 1999 (n= 400) 12,0 %

Sykdommer som kan forårsake kognitiv svikt eller forverre en demenstilstand Romoppfyllende prosesser i hjernen Depresjon Legemiddelindusert kognitiv svikt (legemidler med antikolinerg effekt i CNS) Hypotyreose ? Vitamin B12 mangel ? Knopman et al. Diagnosis of dementia - an evidenced-based review. Neurology 2001; 56: 1143-53

Potensiell reversibel demens Clarfield Weyting Hoegh NPH 0,4 % 1,0 % 4,8 % Tumor/blødning 0,4 % 1,4 % 0,6 % Hypothyreose 0,7 % 0,7 % 0 Vit. B12 mangel 0 0,3 % 0 Folate mangel 0 0 0 Depresjon 4,5 % 3,0 % 8,5 % Legemidler 1,5 % 2,0 % 0

Medisiner og kognitiv svikt Typiske antikolinerge risikomedisiner: Trisykliske antidepressiva Midler mot urgeinkontinens (Detrusitol, Cetiprin) Antikolinerge antiparkinsonmidler Høydosenevroleptika Andre Opiater Benzodiazepiner -

Hypotyreose og demens Hypotyreose kan føre til kognitiv svikt og psykiatriske symptomer. Behandling kan bedre symptomer, men det gjelder ikke hos alle. Det finnes ingen RCT Wahlund LO,Basun H, Waldemar G. Evidence-based dementia practice. Blackwell: Oxford 2002, p330-40.

Demens og høyt homocystein, lavt vitamin B12 eller lavt folinsyre Høy homocystein er risikofaktorer for MCI og AD Det er tvilsomt om lavt Vitamin B12 eller høy folinsyre er risikofaktor for MCI eller AD Det finnes to DB RCT med vitamin B12 og folinsyre. Ingen effekt på kognisjon, men blodverdier av homocystein, folsyre og B12 normaliseres www. SBU, 2006

MMS normalverdi > 24-27 ? Resultatet er avhengig av Pasientens dagsform Intervjuers erfaring Syn og hørsel Alder Utdanningsnivå

Klokketest Her har pasienten begynt med tallet 1 høyst opp på klokka, og så har han rotert papiret mens han skriver, dermed ødelegger han den spatiale organisasjonen og klokka blir meningsløs. Typisk Alzheimerklokke.

Pleierevaluering i sykehjem Clinical Dementia Rating Scale (Klinisk Demensvurdering, KDV) OBS-Demens www.nordemens.no

Hippokampus atrofi Coronal, T1W image

Dementia with Lewy Bodies AD DLB

Typiske morfologiske forandringer på MRI AD VaD FTLD