SAMROP – SAMsykelighet Rus Og Psykisk lidelse Anne-Marit Langås Stipendiat/psykiater Kongsberg DPS

Doktorgradsprosjekt: Comorbid Mental Disorders in Substance Users from a Catchment Area – a Clinical Study Hovedveileder: Professor Stein Opjordsmoen Ilner, UiO og Oslo Universitetssykehus Ullevål Biveileder: Professor Ulrik Fr. Malt, UiO og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

NORMOOD • NORwegian research network on MOOD disorders • Forskningsnettverk i tidligere Helse Sør RHF • Ledes av professor Ulrik Fr. Malt • Består av en stipendiat fra hvert helseforetak i tidligere Helse Sør • Ulike prosjekter, men en del felles metodikk og felles opplæring • www.normood.no

Erfaringer som forsker på DPS-nivå Ikke del av forskermiljø i det daglige Må selv ivareta alle trinn i forskningsprosessen Lærerikt og tidkrevende! Savner bedre IKT- og bibliotekstøtte Svært viktig med gode veiledere ved UiO Nær kontakt med klinisk miljø Gode muligheter for spredningseffekt

Erfaring med forskning på pasienter med komorbiditet Ustabil målgruppe Tiltak for å motivere for deltakelse Tiltak for å få fullført intervjuene Konsekvenser for tidsbruk og arbeidsmengde Tett kontakt med klinikerne Analyser av representabilitet

Bakgrunn for valg av prosjekt Mine erfaringer som kliniker Min kliniske stilling i ROP-team Finne ut mer om det som er vanskelig Bidra på et område med stort behov for forskning og fagutvikling Muligheter for å omsette forskningsresultatene i klinikken

Komorbiditet medfører: Forsinket diagnose Alvorligere psykopatologi Dårligere oppfølging av behandling Dårligere prognose Lavere funksjonsnivå Flere akuttinnleggelser Mer somatisk sykelighet Større fare for suicid

Komorbiditet bidrar til: Større fare for å falle ut av arbeidslivet Boligproblemer Fare for voldsutøvelse Fare for kriminelle handlinger Belastninger for pårørende Fare for omsorgssvikt overfor egne barn

SAMROP - Bakgrunn Vanskelig å diagnostisere psykiske lidelser ved samtidig rusbruk. Rus og abstinens kan gi samme symptomer som psykiske lidelser Symptomene er like ved rusuavhengige og rusinduserte psykiske lidelser Riktig diagnose er nødvendig for effektiv behandling Det er ikke tidligere utført studier på et komplett utvalg av førstegangshenviste

Viktige vurderinger: Er det vurdert om symptomene er mer enn forventet effekt av rusmiddelet? Har man skilt godt nok mellom uavhengige og rusutløste symptomer Har symptomene vært alvorlige nok eller gitt funksjonssvikt? Er det benyttet gode nok diagnostiske verktøy?

Forskningsspørsmål Hvilke psykiske lidelser finner vi når vi kartlegger komorbiditet i alle førstegangshenviste pasienter med et høyt inntak av rusmidler fortløpende henvist til behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra et lokalsykehus-område (innlagte og polikliniske)? Hva er prevalensen av rusinduserte versus uavhengige psykiske lidelser hos pasienter med ruslidelser?

Catchment area Opptaksområdet for Kongsberg DPS 50.000 innbyggere Ca 6000 km² Kongsberg by: 18500 innb. 8 mil fra Oslo Buss, tog til Oslo hver time Tilgang til alle typer rusmidler

Inklusjonskriterier Bosatt i opptaksområdet for Kongsberg DPS Fylt 16 år Over cut-off på AUDIT (6/8) eller DUDIT (2/6) Samtykkekompetanse Ikke tidligere behandlet innen spesialisthelsetjeneste rus eller psykiatri

Metode: Utredning PRISM SCID-II NEQ SCL-90R ADHD-modulen fra M.I.N.I. Årsaker til å starte med rusmidler Blodprøver AUDIT DUDIT MADRS IDS YMRS HCL-32 GAF-F GAF-S

Egenskaper ved PRISM Bruk av tidslinje Skiller mellom symptomer på rus eller abstinens, rusindusert psykisk lidelse og primær komorbid psykisk lidelse Der det er aktuelt angis et symptom som mulig primært eller mulig rusindusert Ved slike symptomer er aktuelle rusmidler listet opp

Forkortelser SUD: Substance Use Disorder (misbruk eller avhengighet av et eller annet rusmiddel) AUD: Alcohol Use Disorder (misbruk eller avhengighet av alkohol, brukes her om de som har alkohol som eneste rusmiddel) DUD: Drug Use Disorder (misbruk eller avhengighet av et eller flere illegale rusmidler) Disse har ofte AUD i tillegg PF: personlighetsforstyrrelse DUSUD: duration of untreated SUD

Konklusjon (I) Førstegangshenviste pasienter med rusdiagnose har svært høy forekomst av komorbide lidelser Blant førstegangshenviste pasienter med DUD hadde over 90% en komorbid lidelse De vanligste komorbide lidelsene hos SUD-pasienter er affektive lidelser Mer enn halvparten av SUD-pasientene hadde hatt primær affektiv lidelse

Konklusjoner (II) Mer enn 40% hadde rus-uavhengig angstlidelse PF er vanligere ved DUD enn ved AUD DUD-pasienter har som oftest mer enn èn rusdiagnose ADHD er vanligere blant SUD-pasienter enn i befolkningen generelt

Kliniske implikasjoner Den høye forekomsten av komorbiditet tilsier at pasientene bør få utredning og behandling i fagmiljøer med dobbel kompetanse Det er mulig å skille mellom primære og rusindiserte lidelser slik at behandlingen kan behovstilpasses Det er trolig viktig å satse på forebygging av rusbruk blant ungdom med depresjon, PF, ADHD eller angstlidelser