En orientering om: på TBL møte 10 januar 2001 Prosjektet 2010

Initiativet til et maritimt verdiskapende Norge Prosjektet

Hvorfor Prosjektet 2010 ? 1. Norges Forskningsråd introduserer en ny modell: “FoU for Næringsrettet Verdiskapning”. Når denne modellen er fullt iverksatt vil programmet MARITIME forsvinne. Med dette mister den maritime næringen: * en arena for å diskutere, initiere, samordne og prioritere FoU * sårt tiltrengte øremerkede midler for FoU oppgaver * styringskomite, programutvalgsrådgivere, programkoordinator Prosjektmål 1: Prosjektet 2010 har som formål å redusere de negative konsekvenser med hensyn til forsknings- og utviklingsinnsats som en slik ny modell kan føre til.

Hvorfor Prosjektet 2010 ? 2. Norge må vokse med to minst to prosentpoeng i BNP per år for å opprettholde dagens velferd. Gitt dagens utvikling til våre kjente virksomhetsområder, vil det gradvis og i løpet av en tyveårs-periode oppstå et verdiskapningsgap på størrelsesorden 500 milliarder kroner. Forutsettes det at den norske maritime klynge skal bidra til verdiskapningen i samme størrelsesorden som i dag (~10%), må verdibidraget fra denne sektoren være ca. 2 til 3 mrd. kroner i året i de neste 20 årene (med en ‘lineær’ utvikling). Mange land opplever BNP-vekstrater i 2 til 4 prosents-kategorien, med et tyngdepunkt 2 til 3% per år. (Norge må opp fra 1.5% til 3%). Disse landene investerer fra 4 til 8 prosent av sin BNP på FoU. Tror vi på at det er en årsaks-sammenheng mellom disse tallene må det mer-investeres ca. 150 millioner kroner (5% av 3 mrd.) i forskning og utvikling i den norske maritime klynge per år, for at den maritime klynge skal bidra med sin andel til landets verdiskapnings-måloppfyllelse. Prosjektmål 2: Prosjektet 2010 har som formål å støtte Norges og NFRs initiativ til å løse den verdiskapningsutfordring Norge står overfor i et 20 års perspektiv.

For den norske maritime ‘klynge’ må dette bety: a) at verdiskapningsgapet på 50 milliarder (10%) over en 20 års periode må dekkes inn gjennom; i) fornyelse av eksisterende, ii) helt ny industriell virksomhet og iii) nye former for utradisjonell tjenesteyting - først og fremst i den konkurranse- utsatte, private og eksporterende sektor. b) at de totale FoU investeringer øker fra ca. 130 millioner per år til ca. 300 millioner. c) at ‘klyngen’ selv skaffer tilveie ca. 200 millioner og at NFR og SND tilsammen kan skyte inn ca. 100 millioner kroner per år. Prosjektmål 3: Prosjektet 2010 har som formål å bidra til en realisering av norsk næringsrettet forskningspolitikk i den maritime klynge med basis i en ny modell. Dette betyr at det videreutvikles et maritimt verdiskapende Norge med stor evne til å fremskaffe og ta i bruk ny teknologi og kunnskap, drive innovasjon, forskning og utvikling som grunnlag for økt verdiskaping innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Hvorfor Prosjektet 2010 ?

Har vi gjort dette før - hva er nytt? * Er det et grunnlag for større volum i norsk maritim relatert forskning? * Finnes det virkelig oppgaver som vi i fellesskap kan tenke oss å investere i? * Er det en genuin interesse for drive tverrfaglig og inter- institusjonell og næringsrelatert innovasjon og FoU? * Har vi tolmodighet og vilje nok til å ‘drive frem’ vår egen fremtid? * Tror vi på den maritime klynge og dens evne til å akselerere verdiskapningen? * Tror vi at andre tror på det vi hevder og er villige til å gi oss en kanskje siste sjanse? Prosjektmål 4: Prosjektet skal gi svar, gripe mulighetene til å påvirke situasjonen og bidra til at prosjkter og initiativ etableres der dette er realistisk.

Hovedmålsetting Den overordnede målsetting for Prosjektet er at Norge skal forsterke sin posisjon som verdensledende innen maritim transport og industri, og offshore operasjoner frem mot år 2010.

Prosjektet skal bidra til dette ved å: - styrke samvirke mellom alle deltakere i den norske maritime klynge for økt verdiskapning, internasjonale konkurranseevne og lønnsomhet med basis i økt innovasjonstakt, intensivert forskning og utviklingsinnsats; - særlig virke for at teknisk, markedsøkonomisk og organisatorisk kunnskap og kompetanse videreutvikles på en systematisk og langsiktig måte; - sørge for at eksisterende kunnskapsbasert tjenesteyting stimuleres, ny tjenesteytende næring etableres og høy- teknologiske produkter der Norge har særlige fortrinn innoveres; - vinne næringens- og det offentliges forståelse for- og langsiktige støtte til økt finansiell satsning på disse områdene.

Prosjektet vil arbeide for denne målsettingen ved å: - Identifisere områder der behovet for innovasjon, forskning og utvikling av kunnskap og kompetanse er særlig stort, og der verdiskapningspotensialet er betydelig. - Utvikle og forankre i næringen krevende visjoner for de ulike deler av den maritime klynge og for klyngen som helhet. - Legge forholdene til rette for en høyere innovasjonstakt, mer effektiv forskning og utvikling og anvendelsesgrad av oppnådde resultater i den norske maritime klynge. - Definere et begrenset antall kjerneprosjekter med konkrete mål som kan vise veien for et samvirkende norsk maritimt nærings- og FoU miljø. - Organisere ulike og relevante aktører i et målrettet arbeid der forskningsbehovet er høyt, mulighetene og behovene for innovasjon er stort, og der verdiskapnings-potensialet er betydelig.

LEVERANSER Da prosjektet i seg selv ikke er et FoU prosjekt, men et forsøk på å tilrettelegge for mer effektiv FoU innsats og økt innovasjonstakt i den maritime klynge med tilhørende målrettet kompetansebygging i de vitenskapelige institusjoner og organisasjoner vil prosjektet levere: 1. En fellesbeskrivelse (Seaway-utredningen) av den maritime nærings pågående og planlagte FoU aktiviteter med henvisninger til identifiserte fellesvisjoner, mål, kompetanse, problemer, utfordringer, satsingsområder og verdiskapningspotensialer som måtte finnes blant aktørene i klyngen, og som også ulike ’egne’ FoU og tilhørende støttetiltak som prosjektet selv engasjeres i direkte, bidrar til. 2. En hjemmeside på web’n med presentasjon av prosjektet (Seaway-webredaksjonen) og løpende utviklingsstatus av deloppgaver. En redaksjon for denne formidlingen etableres.

Leveranser fortsetter… 3. Prosjektspesifikasjoner for flere (3 til 5) ambisiøse (man-on-the-moon) prosjekter (Seaway-programmene) med sikte på finansiering av NFR og aktører i næringen for perioden 2002 og utover. Disse prosjektene skal basere seg på krevende, grensesprengende og engasjerende oppgaver som skrittvis kan løfte det maritime Norge til unike posisjoner, i hvert fall for kortere perioder. 4. En utviklingsplan for en felles norsk maritim ’FoU hub’ eller ’klynge-portal’ (Seaway-portalen) med nødvendige lenker til relevante og nyttige informasjons- kilder innenlands og utenlands samt til andre maritime webber og hjemmesider for klynge-medlemmene. Det vil her bli lagt vekt på hvordan norsk maritime FoU forholder seg til og måler opp mot internasjonal relevant FoU virksomhet. 5. En utredning og skisse til hvordan et eget FoU fond (Seaway-fondet) for klyngen kan utvikles og opereres i samvirke med NFR og SND. (Hvordan kan alle få bidra etter evne samtidig som kompleksitet, langsiktighet, tverrfaglighet og multi-kunnskapsutvikling kan foregå innenfor prosjektene). Fondet vil også ta sikte på å kunne forestå megling av FoU prosjekter samt innovasjoner.

Leveranser fortsetter En pilotmodell (Seaway-rådgiveren)for hvordan profesjonell (effektiv og rasjonell) innovasjons- og FoU støttet virksomhet kan drives som ’inhouse og outsoursed’ virksomhet (hvordan kan vi forske og utvikle bedre i den maritime klynge). Inklusive mulige turnus og mobilitets-arrangement mellom næringen og næringen og institusjonene. 7. Foreslå en ny langsiktig struktur, organisasjons- og finansieringsmodell av FoU (Seaway-modellen)for den maritime klynge i samvirke med NFR og SND samt relevante bransjeforbund. Nye og forbedrede arenaer for FoU idégenerering, prosjektspesifisering, resultatformidling utdypes – rapporterings- og prosjektledelses-forenkling. Det vil her også bli lagt vekt på å se på ulike mulige felles virkemidler for å spre norsk maritim FoU samt se på ulike mulige insentiver for innovatører, forskere og utviklere til økt innsats og perfeksjonering. 8. Markedsføring og salg (Seaway-M & S) av i) ’Seaway-utredningen’, ii) ’Seaway-redaksjonen’, iii)’Seaway-programmene’, iv) ’Seaway-portalen’, v) ’Seaway-fondet’, vi) ’Seaway-rådgiveren’, og til slutt vii) ’Seaway-modellen’ for derigjennom å oppnå prosjektets målsetting på kort, mellomlang og lang sikt. 9. Prosjekt-administrasjon av initiativet (Seaway- administrasjon).

Prosjektarbeidet vil bli utført med basis i følgende metodiske tilnærminger: - identifisering av, evaluering av og bruk av ulike eksisterende åpen og begrenset tilgjengelig informasjon og litteratur (litteratur triangulering). - kreative diskusjoner i fokus-grupper med representanter for næringen, det offentlige, FoU miljøene, bransjeorganisasjonene. - idédugnader - spørreundersøkelser med statisk analyse - løpende dialog med- og utsjekking mot aktører i næringen. - presentasjoner ved seminarer og konferanser. - markedsføring og salg etter omforente regler av - ”portalen”. - kalibrering av foreslåtte innsatser mot hva som måtte foregå i andre land. - godkjennelse av igangsetting av tiltak basert på ’på forhånd’ definerte utvalgskriterier.

 Samarbeidspartnere:  Det Norske Veritas (DNV)  MARINTEK  Norges Handelshøyskole/Senter for Internasjonal Økonomi og Skipsfart  Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)  Handelshøyskolen BI, Senter for Maritime Studier  Norges Rederiforbund (NR)  Teknologibedriftenes Landsforening (TBL)  Maritimt Forum (MF)  Oljeindustriens Landsforening (OLF)  Norges Forskningsråd (NFR)

Prosjektets nytteverdi ligger i at: 1. Et best mulig beslutningsgrunnlag utarbeides for større investeringer i ambisiøse satsinger på FoU og kompetansebygging for Norge og den maritime næring. 2. Det vil alt fra oppstarten av disse prosjektene ligge betydelig forståelse for satsning i næringen, i FoU miljøene og hos det offentlige, samt at allerede inngåtte forpliktelser i å bidra til de ulike prosjektene og satsningene er gjennomdrøftet og forhåpentligvis vel forankret på alle nivåer i de bidragende organisasjoner. 3. Betydelig større ressurser vil stå til rådighet for denne forskningen og utviklingen i form av samvirkende tverrfaglige miljøer, ekspertise, utførelseskapasitet og penger. 4. Det vil være etablert et mer stabilt regime eller støtteapparat og bredest mulig forståelse for dette regimet, gjennom prosjektets aktiviteter. Denne skal igjen skape mer kontinuitet og langsiktighet der hvor det er spesielt nødvendig for å få mest mulig ut av FoU innsatsene. 5. Økt verdiskapning i den maritime klynge oppnådd gjennom økt innovasjonstakt gir ytterligere stimuli til intensivert FoU-innsats og videreutvikling av gode forskere, innovatører og utviklere. 6. En ’klynge’-portal fører frem til ulike nett baserte infrastruktur-virkemidler. Disse gjør det lettvint og effektivt for alle (store og små bedrifter eller organisasjoner) å forestå kunnskapsinnhenting, omsetting, bruk og formidling av FoU, innovasjoner og utvikling sprosjekter som har å gjøre med den maritime klyngen og dens videreutvikling.