Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011 Nytt fra Husbanken Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011

Husbanken - en boligbank for folk flest 1946 - 2006 Den Norske Stats Husbank stiftes 1.mars 1946 for å bidra til gjenoppbygging av landet Husbanken - en boligbank for folk flest Boligen er sikkerheten for lånet. Bilder og tekst er hentet fra utstillingskatalogen BOLIGER FOR FOLK FLEST

Husbanken skal være et viktig kunnskapssenter for boligkvalitet St.meld. Nr.23 2004 Om boligpolitikken: Husbanken er det sentrale organ for gjennomføring av statens boligpolitikk. Husbanken skal utvikle sin rolle som tilrettelegger og veileder overfor kommunal og privat sektor. Husbanken skal være et viktig kunnskapssenter for boligkvalitet

Husbanken 2011 Fra volum til kvalitet Fra generell til selektiv innretning Fra personmarked til kommune Fra boligpolitikk til velferd Fokus på kompetanseutvikling Endringer i Husbankens krav til grunnlån skjer på bakgrunn av endringer ellers i samfunnet. Først og fremst på grunn av nye politiske føringer og ny plan- og bygningslov.

Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger til vanskeligstilte og unge i etableringsfasen Økt satsing på universell utforming og miljø/energi i ny og eksisterende bebyggelse

Bakgrunn for nye kvalitetskriterier: Nye føringer – nasjonalt og internasjonalt Ny plan - og bygningslov og antidiskrimineringslov Nye norske standarder Endringer i Husbankens krav til grunnlån skjer på bakgrunn av endringer ellers i samfunnet. Først og fremst på grunn av nye politiske føringer og ny plan- og bygningslov. I tillegg har vi fått nye Norsk Standarder som definerer ytelseskrav både på området energi/miljø og universell utforming.

Nytt lovverk: Plan- og bygningslov Antidiskrimineringslov § 1-1. Lovens formål: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Antidiskrimineringslov § 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Juli 2010 trådde ny plan- og bygningslov i kraft. Universell utforming er tatt med i formålsparagrafen og er derfor en viktig premiss for alt som bygges og planlegges i Norge. For publikumsbygg er kravene til uu strenge og detaljerte. For boliger er situasjonen litt annerledes. Her bruker loven begrepet tilgjengelighet. Loven differensierer kravene til uu etter type bygg og vi kommer tilbake med en oversikt som forklarer kravene nærmere. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1.1.09. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd for alle i samfunnet. Private boliger er ikke omfattet av lovverket, men et uteområde som også er åpent for allmennheten, faller inn under loven. Det betyr for eksempel at et grøntområde som går gjennom et boligområde og er åpent for allmennheten, er omfattet av loven.

Nye standarder Det er to nye norske standarder som har særlig betydning for Husbankens kvalitetsarbeid. Den ene er NS 11001 Universell utforming av byggverk. Denne standarden er delt i to: Del 1 Arbeids- og publikumsbygg Del 2 Boliger Kriterier for grunnlån, når det gjelder universell utforming, følger kriteriene i NS 11001 del 2 boliger. Vi kommer tilbake til nærmere beskrivelse av kriteriene På energisiden er det NS 3700 kriterier for passivhus og lavenergihus som er utgangspunkt for våre krav.

Energi og miljø Redusere energibehovet Redusere klimagassutslipp Øke bruk av fornybar energi Energibehovet er forventet å stige 60% i løpet av de kommende 20 år mens klimagassutslippene må reduseres minst 50% innen 2050 m vi skal nå målsettingen om å unngå en global temperaturøking på mer enn 2 grader. Energisystemer bidrar til ca 70 % av alle CO2 utslipp. Globalt representerer bygninger 38% av energibruken og 57% av elektrisiteten. Redusert energibruk i bygningsmassen er en av de mest lønnsomme tiltak for å redusere klimagassutslipp. I 2009 vedtok EU en målsetting om 20% reduksjon i klimagassutslipp, 20% økt andel av fornybar energi og 20% reduksjon i energibruken innen 2020. I revisjonen av EU’s bygningsenergidirektiv skrives det at alle nye bygninger i 2020 skal være nær nullenergihus og at det offentlige skal gå foran med gode eksempler senest 1 2018. Norske målsettinger om blant annet energimerking av bygninger og trinnvis skjerpede byggeforskrifter kan ses i lys av dette. I den første Soria Moria erklæringen ble det skrevet at det skulle vurderes å innføre passivhusstandard som forskriftsnivå for alle bygninger innen 2020 Rapporten Energimerking fra Lavenergiutvalget (OED 2009) skriver det er mulig å halvere energibruken i bygningsmassen innen 2020 blant annet ved trinnvis skjerping av krav til nybygg og rehabilitering. Rapporten viser et scenario for halvering av energibruken hvor forskriftskravet er passivhusstandard 2017, nesten nullenergi i 2022 og nullenergi i 2027. KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg slutter seg til målsettingene i rapporten fra Lavenergiutvalget, peker på 6 innsatsområder og foreslår passivhusstandard som forskrift innen 2015. På sin hjemmesida til KRD skrives det: Passivhusnivå i alle nye bygg kan verte realitet allereie frå 2015. Frå 2020 er det muleg å krevje at nye bygg er ”nesten null-energibygg” - bygg som brukar lite, og nær 100 prosent fornybar, energi til oppvarming. Det syner rapporten frå arbeidsgruppa for energieffektivisering av bygg. Arbeidsgruppa vart sett ned av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i desember 2009 og har vore leia av Eli Arnstad. - Arbeidsgruppa stadfestar at det er realistisk med eit høgt ambisjonsnivå. Eg har fleire gonger sagt at vi bør kunne halvere energibruken i bygg, noko gruppa meiner er muleg innan 2040. Eg kan allereie no love å stramme inn energikrava til nye bygg. Vi vil i nær framtid starte arbeidet med ein ny revisjon av byggjeforskriftene, seier Navarsete. Gruppa har gjort framlegg om tiltak for både nye og eksisterande bygg. For å nå måla er det naudsynt med eit kraftig nasjonalt løft med forskriftsendringar, økonomiske støtteordningar, kompetanseheving, meir forsking og åtferdsendringar, heiter det  i rapporten. Gruppa meiner det er grunnleggjande at myndigheitene definerer klåre og presise mål og at rammene for gjennomføring er eintydige og langsiktige.   Husbanken har en viktig oppgave i å stimulere til løsninger som gjør det mulig å nå nasjonale målsettinger blant annet gjennom grunnlånskriterier som gir bedre løsninger enn det forskriften krever. Kilde: Passivhus i Hardanger

Husbankens energikriterier for grunnlån Kriteriene omfatter både småhus og boligblokker og kan oppfylles på tre måter: A) Energitiltak i samsvar med skjerpet tiltaksmodell B) Varmetapstall som ikke er større enn i skjerpet tiltaksmodell C) NS 3700 Lavenergihus klasse1 Alternativ A er basert på et utvalg av energitiltak i tiltaksmodellen i byggeforskriftene av 2010, TEK § 14-3, og er på 4 punkter strengere enn denne. Alternativ B gir mulighet for å bruke andre tiltak enn i alternativ A forutsatt at bygningens varmetall ikke blir større enn for skjerpet tiltaksmodell Det vil senere bli vurdert å kun bruke NS 3700 som grunnlag for Husbankens energikriterier

Universell utforming - innebærer at alle, uansett alder og funksjonsevne, på en likeverdig måte skal kunne bruke de bygde omgivelsene uten spesielle tilpassinger

Universell utforming - kriterier: Boliger finansiert med grunnlån skal tilfredsstille kravene i NS 11001- del 2 Boliger (Der kravene i standarden ligger under TEK, skal TEK følges) Boenhet i bygning med krav til heis: Som NS 11001 - Del 2 Universelt utformet bolig Boenhet på eitt eller flere plan med alle hovudfunksjoner på inngangsplan Som NS 11001 - Del 2 Livsløpsbolig Boliger over flere plan uten alle hovedfunksjoner på inngangsplan Som NS 11001 - Del 2 Forberedt for universell utforming Husbankens ”livsløpsstandard” er etter hvert godt kjent blant aktørene i byggebransjen. Standarden ble utviklet lenge før begrepet universell utforming var kjent og har i stor grad dreid seg om tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Når det nå er kommet en norsk standard om universell utforming av boliger som også tar hensyn til orientering og miljøhemming, ønsker Husbanken å knytte kriteriene for grunnlånet opp mot denne standarden. I praksis betyr det at vår gamle ”livsløpsstandard” fra 1. november erstattes av NS 11001 Del 2 – boliger.

Universell utforming Et verdigrunnlag og menneskesyn Basis for det inkluderende samfunn Nødvendig for demokratiet Samfunnsutvikling Samfunnsøkonomisk lønnsomt Godt for folkehelsen Universell utforming er et stort fagfelt som får betydning for mye i vårt samfunn. Universell utforming er en strategi som skal sikre mulighet for deltakelse og likeverdighet for alle. Kunne delta som folkevalgt, ha tilgang til informasjon, velge skole ut fra interesser og ikke etter hva som er tilgjengelig osv. Den demografiske utviklingen i Norge gjør at vi må tenke nytt når det gjelder hvordan vi organiserer samfunnet. Flere eldre øker presset på sykehjem og omsorgsboliger og det blir derfor enda viktigere å øke antallet tilgjengelige boliger slik at folk kan bo lenger hjemme. Husbankens fokusområder er boliger og tilliggende uteområder og vi har naturlig nok valgt å konsentrere arbeidet vårt rundt dette. Det er vanskelig å sette en klar grense for hva som faller inn under tilliggende uteområder og vi snakker derfor vanligvis om det som naturlig hører til et boligfelt/-område. Utemiljø som begrenser bevegelsesmulighetene vurderes som vesentlig årsak til redusert livskvalitet og igjen til dårligere helse. Sosial inkludering forutsetter tilgjengelige og tilrettelagt møteplasser og arealer. God folkehelse er godt for den enkelte, men også positivt for kommuneøkonomien. For at boligene og området rundt skal fungere godt, må de ses i sammenheng med verden rundt. For eksempel transportsystem, offentlige funksjoner osv. OG HUSK: det er ikke nødvendig å bygge likt for alle. Poenget er at alle skal ha et likeverdig tilbud!

tilgjengelig og brukbar for alle. Utformingen skal være tilgjengelig og brukbar for alle. Tilgjengelighet til….. Brukbar for…….. Det snakkes ofte om at utformingen skal være brukbar og tilgjengelig. Det er viktig at vi har klart for oss hva forskjellen er på disse ambisjonsnivåene. Det er ikke alltid nok at det er tilgjengelig. Det må også være brukbart.

Tilgjengelig – ja brukbart - ? Her er to eksempel som viser at tilgjengelighet ikke alltid er nok. Lekeplass i rundkjøringen er i aller høyeste grad tilgjengelig, men det kan diskuteres hvor brukbart det er for de lekeplassen er tenkt for. Bildet til høyre viser en skoleplass ved en stor ungdomsskole. En stor asfaltert plass er tilgjengelig, men fremmer i liten grad til aktivitet og sosiale samhandling. Kanskje ikke så rart at det blir knuffing og sparking på småstein på en slik plass.

Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG Dette eksemplet er tatt fra et nytt boligområde, der det er lagt stor vekt på å skape et trivelig uteområde. Lekeplassen er plassert sentralt i feltet og de som bor der må gå forbi plassen på vei til og fra boligen sin. På den måten legges det til rette for uformelle møtepunkter der også de som ikke har barn i sandkassen, kan møtes og slå av en prat. Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG

1970-tallet 2000-tallet

«I Lindås kommune er nær alle garasjar tilrettelagd i tråd med tanken bak UNIVERSELL UTFORMING Det er verd å merka seg at dette har skjedd utan lovverk, retningsliner eller anna påtrykk frå offentlig mynde. Vi nyttar høvet til å gi honnør til alle dei framsynte arkitektane og entreprenørane» Sitat Svein Gjerstad

Mulig eller ikke mulig?

De fysiske omgivelsene lager rammer for folks liv Kan lage hinder – kan inspirere til bruk Foto Karin Høyland

Fra trinn til trinnfritt

Utfordringer Manglende forståelse Manglende vilje Mange krav og mangelfullt lovverk

forståelse regler

Takk for meg For meir info www.husbanken.no