Forankring av folkehelsearbeidet – hva er det? Rådgiver Anders Aasheim Nettverkssamling 24. og 25. mars 2009

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 10.2.2 Kommunenes samfunns- og arealplanlegging Lokale beslutninger påvirker oppvekst- og levekår og helseatferd. Plan- og bygningsloven er kommunenes og fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunns- og arealplanleggingen. Befolkningens helse skal være et hovedhensyn i all samfunns- og arealplanlegging. Folkehelsearbeid innebærer både tiltak for å bedre befolkningens helse og tiltak for å bidra til en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen.

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven RUNDSKRIV IS-1/2008: NASJONALE MÅL, HOVEDPRIORITERINGER OG TILSKUDD FOR 2008 Folkehelsearbeidet i kommunene skal utvikles innenfor rammen av plan- og bygningsloven. Der er det kommunale plansystemet verktøy for tverrsektorielt samarbeid og for samordning av innsats. Kommunene bes bidra i arbeidet for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse, bl.a. gjennom kommunal planlegging og i utvikling av kommunesamfunnet Den tverrfaglige og nivåovergripende fylkes- og kommuneplanleggingen er et velegnet redskap til å ta opp folkehelsespørsmål som krever bred tilnærming Kommunene ved sin helsetjeneste forventes å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som virker inn på denne, og å være pådriver i et tverrsektorielt innrettet arbeid.

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven Eksempler på bakenforliggende påvirkningsfaktorer på helse og deltakelse (- altså ting det skal tas hensyn til i planleggingen for å sikre befolkningen en god helse) Økonomiske forhold Bolig og boforhold Utdanning Sysselsetting, inntektsgivende arbeid Arbeidsforhold Regional og kommunal infrastruktur – inkludert transport Fritid, fritidsaktiviteter Sosialt nettverk Mat, matproduksjon og markedsføring av mat Arkitektur og annen fysisk utforming av omgivelsene Stigmatisering og diskriminering Kilde: Helsedirektoratet 2008

Dahlgren & Whitehead 1991

Den nye plan- og bygningsloven 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Innenfor rammen av§1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Folkehelse - ikke en sektor i planleggingen - men en samlet innsats på flere områder Folkehelsearbeid innebærer å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen å svekke faktorer som medfører helserisiko Å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsesektoren – i helsetjenesten innen andre samfunnssektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som grunnlag for god helse i alle grupper i befolkningen Gjennom god arealplanlegging kan ulempene ved forurensning og støy begrenses, og befolkningen kan sikres et godt bomiljø og lettere tilgang til friluftsområder og urørt natur. Kilde: Hans Jacob Neumann, Miljøverndepartementet

Kommuneplansystemet – som folkehelse skal forankres i Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Grovmasket Finmasket Kommunedelplaner Gjennomføring Økonomiplan

§11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.

Befolkningens helse – en langsiktig utfordring for kommunen God helse er viktig både for enkeltmennesket og for samfunnet, som et mål i seg selv og som en investeringsfaktor for å kunne leve et godt liv. For å nå målet om god helse må samfunnet legge til rette for å forebygge helseproblemer og fremme god helse. Innsatsen foregår i stor grad utenfor selve helsetjenesten, noe som understreker betydningen av et bredt og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet 2008

Hva med din kommune? Hvilke forhold i din egen kommune har stor betydning for befolkningens helse? - Hva beskytter og bygger opp helsa? - Hva truer eller svekker helsa?

Verktøy for å framskaffe relevante folkehelsedata Kommunehelseprofiler www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler Kommunebarometeret http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/ Norgeshelsa www.fhi.no Kostra www.ssb.no/kostra Helsebiblioteket www.helsebiblioteket.no

Hva er viktige innsatsområder for folkehelsa? Lokalkunnskap er viktig! - Hva beskytter og bygger opp helsa? - Hva truer eller svekker helsa? Disse bør ta i bruk sin kunnskap og gis mulighet til å bidra i kommuneplanarbeidet: Helsepersonell: Fastleger, fysioterapeuter, helsestasjon, skolehelsetjeneste, pleiepersonell, psykiatrisk helsetjeneste Folkehelsekoordinatorer Skoler og barnehager Barneverntjenesten NAV Frivillig sektor Flere?

Vestfold: "Helse i Plan” Statistikker – utvalgte områder BEFOLKNING Folkemengde og befolkningsvekst Befolkningsandeler ulike aldersklasser Innvandrerbefolkningen Barn med innvandringsbakgrunn BOLIGFORHOLD Antall boliger etter bygningstype Privathusholdninger etter husholdningstype ØKONOMISK TRYGGHET Inntekt Trygd og sosialhjelp Levekårsindeksen SKOLE- OG ARBEIDSMULIGHET Andel med høyere utdanning Andel som dropper ut av videregående skole Sykefravær Sysselsetting og arbeidsledighet Pendling HJELP ETTER BEHOV Barnehagedekning Unge sosialhjelpstilfeller Pleie- og omsorgstjenester SOSIAL TILHØRIGHET Antall skilsmisser og separasjoner Valgdeltagelse YTRE MILJØ OG SIKKERHET Veitrafikkulykker Gang- og sykkelveger Lovbrudd Utslipp Forgiftninger LEVEVANER Tannhelse Røyking Alkoholvaner Aborttall unge kvinner Dødsårsaker

Helse i plan 2005-2009 Problemstillinger: Hvordan kan plan- og bygningsloven og samfunnsplanlegging bli sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet? Hvordan kan man utvikle kommuneplanens samfunnsdel til å bli et sentralt virkemiddel for samordning av prioriteringer, dialog, tiltak og forankring av folkehelsetiltak? Hvordan utvikle relevant plan- og prosesskompetanse i helsesektoren på alle nivåer? Hovedmål: Å styrke folkehelsen ved å forankre ulike folkehelsetiltak, kommunalt og regionalt, ved bruk av plan- og bygningsloven som verktøy Å bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren Samling av eksempler på kommunenes arbeid med helse i plan: Nettsiden www.helseiplan.no skal driftes av Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Helsedirektoratet. Skal være i gang i løpet av mars 2009. Ansvarlig: Eyvin Bjørnstad, e-post eyb@hive.no

Ulike typer forankring Forankring gjennom planer Forankring gjennom politisk vilje og interesse Forankring gjennom økonomi Forankring gjennom oppslutning Hvilken forankring er viktigst? Hvilken forankring har høyest status?

Forankring gjennom planer Hvilken plan skal folkehelsearbeidet forankres i? Folkehelseplan Trafikksikkerhetsplan Plan for barn og unge Oppvekstplan Trivselsplan Bydelsplan Distriktsplan Psykiatriplan Plan for arealer og anlegg Plan for idrett og friluftsliv …eller en annen av de 40 planene kommunen har?

Kommuneplansystemet – som folkehelse skal forankres i Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Grovmasket Finmasket Kommunedelplaner Gjennomføring Økonomiplan

Forankring gjennom politisk vilje og interesse Politikere har laget en ambisiøs plan, og bruker den som grunnlag for aktivt arbeid. Politikerne har vedtatt en plan de kjenner, og har interesse for innholdet. Lett å hente støtte. Kommunen har ingen plan, men har interesserte politikere som ønsker at ting skal skje. Politikerne har vedtatt en plan de knapt har lest, og er ukjent med innholdet. Det er vanskelig å hente støtte. Politikerne nedvurderer eller latterliggjør ønsket om forankring i plan.

Forankring gjennom økonomi ”Gjør hva dere vil, bare det er gratis!” Hvilke poster i budsjettet har med folkehelse å gjøre? Hvem avgjør hvordan folkehelsemidlene på kommunebudsjettet brukes? Hvis folkehelsearbeidet ikke synes på kommunebudsjettet - hvordan forholder du deg til det? Hvor stor burde posten ”Folkehelsearbeid” være på kommunens budsjett?

Forankring gjennom oppslutning Hvor mange innbyggere var omfattet av kommunens folkehelsearbeid siste år? Hvilke tilbud etterspørres? Hvor stor del av aktuelle målgrupper er nådd? Hvilke organisasjoner støtter opp om arbeidet? Hvordan er arbeidet profilert utad? Media o.a. Er det lokale folkehelsearbeidet så viktig, populært og omfattende at det i seg selv innebærer en forpliktelse for beslutningstakere?

Ulike typer forankring Mitt forslag: Forankring gjennom økonomi Forankring gjennom politisk vilje og interesse Forankring gjennom planer Forankring gjennom oppslutning

Planforankring – et hovedpunkt Det må vises/nedfelles/synliggjøres i kommuneplanens samfunnsdel at noen av de sentrale utfordringene i kommunesamfunnet har med folkehelsa å gjøre. Du som fagperson har ansvar for å bidra med kunnskap om det, fra sentrale og lokale kilder. Dokumentasjon, erfaringer. Det som er nevnt i kommuneplanens samfunnsdel skal ivaretas i kommunedelplaner, arealdelen og i økonomiplan/årsbudsjetter.

Planforankring – en hjemmelekse Gå til kommuneplanleggerens kontor (han/hun som er hovedansvarlig for å skrive selve plandokumentet). Sett deg ned. Presenter de helsemessige forhold som du mener utgjør en sentral utfordring for kommunesamfunnet. Si at det du presenterer må tas med i kommuneplanens samfunnsdel. Fortell planleggeren hvor han kan hente mer informasjon (faglitteratur, nettreferanser), og hvem i kommunen som kan gi utfyllende opplysninger. Gi planleggeren ditt telefonnummer og si at han/hun kan ringe når som helst. Ta kontakt med lokalavisa og fortell hva du har sagt til kommuneplanleggeren. Merk av en dato i kalenderen om noen måneder. Gå planleggeren igjen og spør hvordan det går.

Takk for meg!