Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. God helse i befolkningen baseres på faktorer.

Presentasjon om: "Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. God helse i befolkningen baseres på faktorer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. God helse i befolkningen baseres på faktorer som i all hovedsak ligger utenfor helsesektoren. Eksempler: Arbeid, utdanning, inntekt, bolig, sosial tilknytning, inkludering og deltakelse, ytre miljøfaktorer, individuell helseadferd Alle samfunnssektorer må vurdere hvordan deres virksomhet kan planlegges og gjennomføres slik at det påvirker befolkningens helse i positiv retning.

2 Folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven og den nye folkehelseloven (fra 2012) knytter planlegging tett til utvikling av god helse i befolkningen. Staten har to hovedstrategier for folkehelsearbeidet: Styrke befolkningens helse ved at alle samfunnssektorer bidrar til et helsefremmende samfunn Legge mer vekt på helsesektorens innsats i forebygging, slik at man på sikt reduserer behovet for behandling. Dette er en av hovedbegrunnelsene for Samhandlingsreformen.

3 Utfordringer i det lokale folkehelsearbeidet
Kommunene må ta stilling til: Hvilke forhold ved befolkningens helse utgjør hovedutfordringer for vår kommune? Hovedutfordringer som gjelder befolkningens helse skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien Basert på oversikten over utfordringer skal kommunen sette mål for utviklingen og iverksette tiltak Det finnes metodikk, statistikk og ulike dataverktøy til hjelp for å besvare overnevnte spørsmål. Fylkesmannen kan veilede kommunene om dette, og om det øvrige folkehelsearbeidet. Kommunene kan få økonomisk støtte, faglig støtte, tilbud om kompetanseheving og tilgang til faglige nettverk. Kontaktperson: Seniorrådgiver Anders Aasheim, tlf , e-post

4 Kommunal planstrategi
Ikke lenger krav om at kommuneplan – arealdelen skal revideres hvert 4. år. Det er kommunal planstrategi som nå skal revideres hvert 4. år. Men kommunen har plikt til å vurdere behovet for å revidere arealplanen i forbindelse med behandlingen av kommunal planstrategi Viktig at arbeid starter tidlig etter konstituering – skal gi nytt kommunestyre mulighet til å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Et forsøk på å forenkle for kommunene. Kommunal planstrategi er nytt, kommuneplanprosessen er ganske lik som før – noen endringer. Er blant annet ikke lenger reguleringsplan og bebyggelsesplan. Nå er reguleringsplan en felles betegnelse på typer planer – områderegulering og detaljregulering Først skal vi se på prosessen rundt kommunal planstrategi 4

5 Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder befolkningens helse?
Noen utfordringer er like for alle kommuner Noen utfordringer er tilknyttet lokale forhold Nyttig informasjon til hjelp for å avdekke utfordringer kan finnes i Nasjonal statistikk Lokale kunnskapsressurser

6 Utviklingstrekkrapporten 2010
Helsedirektoratet: Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle Kan lastes ned her:

7 Nasjonal statistikk Kommunehelseprofiler Kommunebarometeret (se neste bilde) Norgeshelsa Kostra Helsebiblioteket NB: Helsedirektoratet vil oppdatere flere statistikkverktøy i 2011 og 2012.

8 Kommunebarometeret http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/

9 Lokal kunnskap Lokale ressurser kan benyttes for å finne ut hvor skoen trykker: Helsepersonell: Fastleger, fysioterapeuter, helsestasjon, skolehelsetjeneste, pleiepersonell, psykiatrisk helsetjeneste, andre… Folkehelsekoordinator Skoler og barnehager Barneverntjenesten NAV Politi Kirken Frivillig sektor Politikere Folk flest

10 Opptrappingsplanen på rusfeltet
Søknader om tilskudd for 2011: Antall kommuner: 22 Antall tiltak:          42 Totalbeløp: kr 12 089 395 Det kan søkes på to ulike ordninger som gjelder Kapasitetsheving i tjenesten (lønnsmidler) Midler til kompetanseheving. For få søknader! Se her: Søknader fra samme kommune innen rus, boligsosialt arbeid og barnefattigdom berører hverandre i stor grad. Varierende hvor målrettede og systematiske søknadene er

11 Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 – Hva kan det søkes om økonomiske midler til – noen eksempler Lenvik kommune: (Tildeling 2010: kr – ½ stilling) Styrking av helsesøstertjenesten – forebyggende virksomhet for ungdom Tverrfaglig satsing i samarbeid med barnevernstjenesten, NAV, ungdomsleder. Tilgjengelighet og ”uformell” deltakelse ved å: være tilstede/delta på barn og unges arena (Ungdommens hus), internat mv drift av mestringsgrupper etablere ungdomsteam - engasjere ungdommene i forebyggende arbeid – fokus på rus Avvikle temakvelder Samarbeide med frivillige organisasjoner – idrettsråd mv (Helsesøster er den faggruppen som oppleves som ”minst farlig av ungdom” - sitat fra søknad)

12 Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 – Hva kan det søkes om økonomiske midler til – noen eksempler Balsfjord kommune: (Tildeling 2010: kr – 1/1 stilling) Prosjektstilling ungdom og rus – administrativt forankret på rådmannsnivå. Oppsøkende virksomhet i samarbeid med politi, barnevern og helsesøster skaffe seg en bredere forståelse av ungdomsmiljøet – delta på deres arena benytte skolearenaer som utgangspunkt for informasjon og samarbeid samarbeide med ungdomsrådet og brukerråd for funksjonshemmede ”Bry dæ” forestilling laget for og av ungdom Musikk og teatervirksomhet - idrettsaktiviteter Det er etablert politiråd – formalisert samarbeid mellom kommunen og politiet, der prosjektstillingen kan medvirke til en samordnet innsats.

13 Psykisk helsearbeid Regjeringen framholder at psykisk helse fortsatt skal prioriteres Fylkesmannen skal kartlegge kommunenes prioritering av feltet Fylkesmannen skal bidra til at kommunenes innsats på feltet opprettholdes og videreutvikles Fylkesmannen skal bidra til kvalitet og kompetanseheving, og vektlegge oppfølging av kommuner som er kommet kort i styrking av det psykiske helsearbeidet og brukermedvirkningen Fylkesmannen avholder regionvise dialogmøter høsten 2011 med kommunene. Tema: Samarbeid og samordning innen oppgaver fra Helsedirektoratet (psykisk helse, rus, boligsosiale tiltak og barnefattigdom)

14 Psykisk helsearbeid Fylkesmannen forvalter tilskudd til tverrfaglige videreutdanninger – men for få har søkt! Tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Lenke til informasjon om tilskuddsordningene: Kommunene som har søkt er: Tromsø, Kvæfjord, Lenvik, Bardu og Salangen.

15 Kontaktinformasjon www.fylkesmannen.no/troms
Opptrappingsplanen for rusfeltet: Rådgiver Brith Kvalnes, tlf , e-post Psykisk helsearbeid: Rådgiver Jens-Vidar Viken, tlf eller , e-post Folkehelsearbeid: Seniorrådgiver Anders Aasheim, tlf eller , e-post