Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010 04.04.2017 Frode Svartdal

Hensikt med kurset Bli kjent med… grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder 04.04.2017 Frode Svartdal

Læringspsykologi Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/ Svartdal & Flaten: Læringspsykologi http://psyk.cc/lbok/ Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse http://www.atferd.info/ 04.04.2017 Frode Svartdal

Hva er læring? Endringsprosess Atferd endres Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte ”Atferd” i en vid forstand Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … Læring har en funksjon Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø) 04.04.2017 Frode Svartdal

Erfaring  atferd endres som følge av erfaringen Læring: Definisjon Erfaring  atferd endres som følge av erfaringen Erfaring = Individets erfaring Men: Artens ”erfaring” ofte relevant Individets utvikling = ontogenesen Artens utvikling = fylogenesen Ontogenese – fylogenese? Lære å snakke Utvikle en fobi Reirbygging hos fugler … 04.04.2017 Frode Svartdal

Eksempler på læring Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon) Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk) En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse) Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk 04.04.2017 Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser Tilpasning til et miljø Terapi Språkutvikling Holdningsendring Utvikling av perseptuelle ferdigheter … 04.04.2017 Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.: Langtidseffekt ved intervensjoner 04.04.2017 Frode Svartdal

Ulike læringsformer Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer Observasjonslæring Innsikt Problemløsning … 04.04.2017 Frode Svartdal

Ulike atferdsformer Reflekser: Ufrivillig atferd En stimulus utløser en respons Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking Merk: Definisjonen av ”refleks” Handlinger: Viljestyrt atferd En handling utføres ”for å oppnå” noe Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto 04.04.2017 Frode Svartdal

Refleks En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUS RESPONS Vindpust mot øyet  blunking Mat i munnen  sikling Morfin injisert  smertereduksjon Inntak av sukke  økt aktivitet 04.04.2017 Frode Svartdal

Vokabular Stimulus En hendelse … Eksempler: En lampe tennes Pappa er til stede En person rødmer … 04.04.2017 Frode Svartdal

Vokabular Respons Noe en levende organisme gjør eller reagerer med Eksempler: En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer … 04.04.2017 Frode Svartdal

Vokabular ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver situasjon Svært åpne begreper 04.04.2017 Frode Svartdal

Habituering Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli 04.04.2017 Frode Svartdal

Habituering 04.04.2017 Frode Svartdal

Sensitisering Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende 04.04.2017 Frode Svartdal

Habituering og sensitisering Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende prosess? 04.04.2017 Frode Svartdal

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt sensitisering Nettoeffekt habituering 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Utgangspunkt: Prosedyre: En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse BS + US  UR BS … BR + US  UR BR = lært respons i situasjonen; øker i styrke over trials 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Foregår raskest hvis BS presenteres litt før US = Kontiguitet mellom BS og US BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta: BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) BS (hvit rotte)  redsel ”BS” (hvit kanin)  redsel 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli BS (1000 Hz) + US ”BS” (1300 Hz) + … osv. … 1000 Hz  BR 1300 Hz  ingen BR 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US Læring : BS  US = BR Ekstinksjon: BS  … = BR 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon 2 BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører: Læring : BS  US = meget sannsynlig BS  US = lite sannsynlig Ekstinksjon: BS  US = noe sannsynlig BS  US = noe sannsynlig 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt perfekt predikerbarhet mellom BS og US BS  US med 100% sannsynlighet 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | tid  Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende BS  US: 50% sannsynlighet 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli Metronomtikking  mat i munnen Sprøyte med morfin  smertereduksjon … 04.04.2017 Frode Svartdal

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) Toleranse (Siegel, 1983) … 04.04.2017 Frode Svartdal

Smaksaversjon Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia og Koelling, 1966 04.04.2017 Frode Svartdal

Toleranse Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US 04.04.2017 Frode Svartdal

Blokkering Støy hindrer etablering av lys som BS 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Edward L. Thorndike Katt i bur (men mange andre situasjoner) Blind prøving og feiling (”trial and error”) Læring skjer gradvis Discrete-trial Konneksjonisme… 04.04.2017 Frode Svartdal

Thorndike Tid til escape = avhengig variabel Discrete-trial situation 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Fri-operant: SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt” 04.04.2017 Frode Svartdal

B. F. Skinner 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Sekundærforsterkere Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk  mat Primærforsterkere: Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Positiv forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner  Spiller mer i Lotto Negativ forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine  slapper av  hodepine borte Hodepine  SLAPPER AV  … 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Negativ straff En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen” Positiv straff En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing  “IKKE MAS!”  masing avtar MERK: POSITIV FORSTERKNING: Masing  “IKKE MAS!”  masing fortsetter 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons En fysisk respons vi kan observere Eksempel Rotta trykker ned en spak med høyre forben … Klasse av responser En kategori av responser vi har definert Spaktrykking hos en rotte Langsom tale hos en foreleser Aggresjon hos en skoleelev 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Kontinuerlig forsterkning (CRF) Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer Intermitterende (partiell) forsterkning Forsterker responser I en responsklasse av og til Ratio: Hver n-te respons Intervall: Første respons etter n sekunder Fast: Bestemt antall responser eller sekunder Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant betinging Merk: VR/VI = GLATTE KURVER FR/FI = MØNSTRE I KURVENE Operant betinging 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”) Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”) 04.04.2017 Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) Intermitterende forsterkning (50%) = sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning (100%) = svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf 50% 100% 04.04.2017 Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) Intermitterende forsterkning  sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning  svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Avoidance (unngåelse) Negativ forsterkning(?) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Slappe av før hodepine inntreffer  hodepine inntreffer ikke. Escape (unnslippe) Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Hodepine  SLAPPE AV  hodepine forsvinner 04.04.2017 Frode Svartdal

Anvendelse Atferdsterapi Anvendt atferdsanalyse Se http://www.atferd.info (Norsk bok!) Ny utgave 2010 04.04.2017 Frode Svartdal

Eksempel, anvendelse: Smerte Smerte (eks. rygglidelser) Smerte Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre eller avhjelpe smerte Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding … Smerteopplevelse er i fokus 04.04.2017 Frode Svartdal

Smerte Oppmerksomhet Forventninger Belønningsmekanismer Unngåelsesatferd Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”) ”Ryggfobi” Smerte Psykologisk Primær Gjelder svært mange mennesker Enkle tiltak  god effekt Enorm samfunnsøkonomisk betydning Læringspsykologiske prinsipper høyst relevante for å forstå og endre/avhjelpe Artikkel deles ut! 04.04.2017 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Hos mennesker: Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”) Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst læring”) Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming og regelstyring Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker? Stoff om regelstyring: http://uit-psyk.net/regel/ 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Prosedyre: Hva gjør eksperimentator? Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr? 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyrer Stimulus presenteres (S) Habituering og sensitisering Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US) Klassisk betinging Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R  S) Instrumentell/operant betinging 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Forskjeller mellom klassisk og operant betinging Klassisk: BS + US uavhengig av atferd Operant: SR presenteres avhengig av atferd Prosess Klassisk: BS  BR Operant: R øker i sannsynlighet 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Klassisk: BS BR  mat (US) Implisitt: R  mat (SR) Operant: SD R  mat (SR) Implisitt: BS  BR 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Salivering hos Pavlovs hund BR = SALIVERING Klassisk: BS - BR - US (mat) Operant: SD R  SR Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? 04.04.2017 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Hakkking hos duer R = HAKKING Operant: SD R  SR Klassisk: BS - BR US (mat) Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? 04.04.2017 Frode Svartdal

Biologi og læring En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser Smaksaversjon Etablering av frykt Begrensninger i hva som kan betinges Nevrale mekanismer i læring + 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Innsikt (Köhler, 1925) Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur) 04.04.2017 Frode Svartdal

Köhlers innsikt MEN: Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)? Birch, 1952 MEN: Biologiske særtrekk ved aper (aper liger å leke med pinner og kasser). Schiller, 1952 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Kognitive kart (Tolman) * Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning) 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognitive kart Kognitive kart: Sterk støtte i nyere forskning Olton: Radial maze Fugler lagrer mat på flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Forventning og “surprise” i klassisk betinging Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Latent læring (Tolman & Honzik, 1930) Gr. 1: Alltid mat Gr. 2: Aldri mat Gr. 3: Mat fra 11. dag 04.04.2017 Frode Svartdal

K. Lashley (1926): Hva læres? Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning Labyrint fylt med vann Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Observasjonslæring (Bandura) Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring) Iimitasjon vs. observasjonslæring Observasjonslæring: Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen? Hvilke konsekvenser kan oppnås? Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser? 04.04.2017 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Fenomen vs. tolkning av fenomen Eksempler: Observasjonslæring Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura) Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon Köhlers innsiktsstudier Tolkning 1: Innsikt (Köhler) Tolkning 2: Lek (Schiller) 04.04.2017 Frode Svartdal

Behaviorismen John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien 04.04.2017 Frode Svartdal

Behaviorisme Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) 04.04.2017 Frode Svartdal

Behaviorisme Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer 04.04.2017 Frode Svartdal

Radikal behaviorisme Skinner Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”) ”Radikal” = altomfattende, konsekvent Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi) Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957) 04.04.2017 Frode Svartdal