Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5 26. april 2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Hva har vi oppnådd i psykiatrien
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4
Manglende fokus på alvorlige brønnhendelser 8 alvorlige brønnhendelser
ambisjoner og realiteter
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
HMS-kultur Janne Lea Svensson
Petroleumstilsynets (Ptil) undersøkelse vedrørende brønnintegritet
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
OLF Gass Lekkasje Reduksjon Prosjekt
Vurdering av risikonivå som verktøy for sykehusledelsen
Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Brønnsikkerhet Standarder & brønnkontrollkompetanse
PAGE 1 - Presentasjon 1. halvår august 2002.
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
“Beste praksis for isolering ved arbeid på hydrokarbonførende utstyr”
HMS i petroleumssektoren Forskningsinnsats og Utfordringer Sikkerhetsforum 9. desember 2004 Tor-Petter Johnsen, Norges forskningsråd.
1 Brønnsikkerhet - vår felles utfordring for å unngå storulykker Visjon: ”Bare sikre brønner på norsk kontinental sokkel” Øyvind Tuntland – Ptil 4.Mai.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning 2006.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Tom Henry Knudsen – Telenor Nordic
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Offshore instrumentering 2005
Oppfølging HMS-melding Møte i SF Rapport om ”Myndighetenes regulering av HMS i petroleumsvirksomheten – fokus på beslutningsgrunnlaget.
Risikonivåprosjektet fase 7
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 Presentasjon 23. april 2004.
Sokkelåret 2003 Status for helse, miljø og sikkerhet
Morten Bøhlerengen Fagsjef HMS Norges Rederiforbund
Status på restitusjon og hvile Presentasjon for Sikkerhetsforum den
Konstruksjonsseminar Vurdering av eksisterende innretninger Hendelser og skader på konstruksjoner på norsk sokkel 2000 – 2005, trender og utvikling Roger.
Hva er arbeidstakernes oppfatning av arbeidstidsordningene offshore? Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen i Risikonivåprosjektet RNNS Øyvind Lauridsen.
Spørreskjemaundersøkelsen RNNS Er lov og regelverk knyttet til HMS godt nok?
OLF GaLeRe Prosjekt Vi nådde målet.
Sikkerhetsforum ”Tap anker og posisjon” Morten Bøhlerengen Norges Rederiforbund.
Petroleumtilsynets entreprenørseminar Selvstendiggjøring av rederne 7. april 2005 Harald Bratthammar Leder K&HMS avdelingen Smedvig Offshore AS.
Status RNNS den Utvikling i risikonivå – norsk sokkel Prosjektets mål  OD skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle.
Human Factors i boring og brønn
Petroleumstilsynets undersøkelse vedrørende brønnintegritet i 2006
OLF-rapport : Kost/nytte-utfordringer i HMS-regelverksregimet på norsk sokkel Sikkerhetsforum
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Terje Aven og Jan Erik Vinnem Universitet i Stavanger
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kjell Stamnes Konsernsjef Glamox ASA
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
Samarbeidsforum og HSS-3 Helikoptersikkerhet.. Jeg skal snakke om… Samarbeidsforum (SF) Arbeid med HSS-3 Flysikkerhetsforum (FsF)
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Teknologiledelse HMS Petroleum Kompetanseprosjekt 2: Endring - organisasjon - teknologi Forsker Bodil Alteren SINTEF Teknologiledelse
Varige forbedringsresultater ”Sustainability - Bærekraft” Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt.
Teknologiledelse 1 Økt sikkerhet og effektivitet i boring og produksjon Jostein Sveen Smartere Sammen Smartere Sammen ® En fire-faset prosess.
SUT seminar – Petroleumstilsynet Anbefalte retningslinjer for aksept og drift av flyttbare boreinnretninger med samsvarsuttalelse (SUT), eller.
Risiko og sikkerhet i transportsektoren – et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
HMS i Petroleumsnæringen
HMS i Petroleumsnæringen. VISJON Et godt arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Et tydelig fokus på arbeidstakernes sikkerhet, helse og trivsel, på kort.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
RNNS - Prioriteringer Innspill fra Sikkerhetsforum.
ROS-analyse.
Organisatoriske barrierer i Statoil
Driftskostnader - status og utvikling
HMS-kort i Byggenæringen
Rapporten om utvikling i risikonivået Petroleumstilsynet årsberetning
Tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining
Fra Kielland til Snorre Synspunkter fra DNV
Brannaktuell kunnskap
Entreprenørseminar 7. april 2005 Øyvind Lauridsen Petroleumstilsynet
HMS-året Snorre Hendelsen har vært en vekker for hele industrien. Det er positivt at næringen har vært nysgjerrig på erfaringene etter.
Utskrift av presentasjonen:

Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase april 2005

Hovedtrekk i presentasjonen Litt om prosjektet Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Personskader Feltarbeidet Indikator for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø

Utvikling i risikonivå - målsetning Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Næringen Aktører i prosjektet Ptil HMS faggruppe Sikkerhets- forum Fageksperter Aktive bidragsytere Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap

Modell Analyse Kvalitetssikring DATAINNSAMLING Kvantitative data Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender Ressurser Metoder

Storulykkesindikatorer

Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

Hydrokarbonlekkasjer – tiltak i industrien Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet ) De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak Dersom en antar en årlig jevnt fordelt reduksjon så er målet inne rekkevidde

Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer, (totalt 271 lekkasjer > 0,1 kg/s) Representerer 100% suksess av en viktig barriere

Brønnhendelser

Brønnhendelser i forbindelse med Høy Trykk – Høyt Temperatur (HTHT) brønner

Kollisjon med feltrelatert fartøy Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004 Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i Tilsvarende sterk reduksjon i

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer Økende tendens, særlig innenfor flyttbare innretninger En meget alvorlig hendelse i 2004 Ingen grunn til å anta underrapportering

Helikopterhendelser

Totalindikator – storulykker Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt Produksjonsinnretninger - størst bidrag fra brønnhendelser, lekkasje fra undervannsinnretning, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs og i 2004 Flyttbare innretninger - Skade på bærende konstruksjoner utgjør det dominerende bidraget i 2004 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Personskader

Alvorlige personskader

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjoner

Utviklingen i alvorlige personskader har vært positiv siden 2000 Ingen ulykker med omkomne innen Petroleumstilsynets myndighetsområde siden 2002 Positiv utvikling i alvorlige personskader siden 2000/2001 både på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger Positiv utvikling for entreprenøransatte på produksjonsinnretninger – har nå for første gang lavere frekvens enn operatøransatte Svært positiv utvikling innen boring/brønnoperasjoner på produksjonsinnretninger Det er et klart forbedringspotensiale innen boring/brønn på flyttbare innretninger

Feltarbeid

Feltarbeid på tre innretninger Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak i næringen og av enkeltselskap – dette har på flere innretninger resultert i merkbare forbedringer Tre innretninger som hadde en spesielt god utvikling i RNNS spørreskjemaet fra 2001 til 2003 på HMS-området og i forhold til hendelser og personskader ble valgt ut i samarbeid med selskapene Hensikten med feltarbeidet var å forstå premissene for den positive utviklingen: Hvilke tiltak var gjennomført, hvilke oppleves som meningsfulle og reelt forbedrende? Hvordan bidrar forhold ved rammebetingelser, strukturelle eller samarbeidsforholdene til en god utvikling? Det ble foretatt intervjuer med ledelsen på land samt ledere og ansatte på alle tre innretningene

Hovedkonklusjoner fra feltarbeidet: Alle selskapene vektlegger at det er en satsning over tid med tiltak rettet mot både menneskelige tekniske og organisatoriske forhold som gir resultater. Innretningene har en høy teknisk standard og det var gjennomført en rekke tekniske forbedringstiltak i den senere tid Det er en god og nærværende ledelse som gjennom praksis formidlet at HMS skal prioriteres – også når dette medfører kostnader Ledelsen på land står helt bak prioriteringen av HMS Alle fremhevet et godt arbeidsmiljø som en viktig forutsetning En rekke tiltak som involverer både ledere og ansatte er gjennomført og dette har bidratt til å utvikle felles forståelse på viktige HMS-områder Sammen med økt fokus på innhold og kvalitet i HMS-arbeidet generelt bidro disse tiltakene til å skape eierskap og engasjement.

RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ To faktorer som ikke representerer helheten av risiko i arbeidsmiljøet, men hvor datagrunnlaget har gjort det mulig å utvikle indikatorer

Indikatoren bygger på data fra til sammen 1825 personer på tilnærmet alle innretninger på norsk sektor Alle gruppene som er representert har høy støyeksponering og risiko for å utvikle alvorlige støybetingede skader – hørselsreduksjon og øresus Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2004 til sammen 167 tilfeller Relativ få selskaper rapporterer at de har tiltaksplaner Utviklingen av indikatoren har bidratt til større ledelsesoppmerksomhet og utvikling av verktøy for risikovurdering og prioritering av tiltak for støyreduksjon i selskapene Bransjens oppfølging av støy er mangelfull

Indikator kjemisk arbeidsmiljø Antall kjemikalier i bruk varierer fra 100 til 1200 pr innretning Det er et klart forbedringspotensiale med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt 985 kjemikalier er erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2004

Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på