Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS

Et arbeidsliv for alle Som tillitsvalgt fellesforbundet (avd.5) er det er et demokratiproblem at så mange blir stående utenfor arbeidslivet! De som blir stående utenfor mister mye læring og kunnskap om jobb og samfunn. Det er på arbeidsplassen man diskuterer politikk, gårsdagens tv-programmer, avisoppslag, utveksler erfaringer, får brynt seg på egnes og andres holdninger og meninger. Det er heldigvis ennå slik i Norge at det ikke bare er de ”vellykkete” og friske som skal delta i arbeidslivet.

Det er generelt blitt tøffere for mange unge å få en jobb… Kompetansekravene selv til de ”enkleste” jobbene er ofte kjempehøye. Kravene i seg selv er et hinder som ofte kombineres med lav selvtillit når det gjelder egne evner på arbeidsmarkedet.

Oppfølgingen må bli bedre! For at flere yrkeshemmede skal lykkes på arbeidsmarkedet må oppfølgingen bli langt bedre! –ovenfor arbeidsgiver (ordinere bedrifter) –ovenfor arbeidstaker Yrkeshemmede er, på samme måte som arbeidsstyrken for øvrig, en mangfoldig gruppe. –Det som kjennetegner denne gruppen er at på et tidspunkt har hatt en sykdom, skade eller lyte som har begrenset deres mulighet til å velge eller bli værende i et yrke. –Kjønnsmessig er det ingen forskjell, det er nesten like mange menn som kvinner på yrkesrettet attføring.

Hva er ett arbeidsliv for alle? Er det et arbeidsliv for de fleste eller må noen stå utenfor? I dag har personer i Norge på en eller annen måte falt utenfor dagens utfordrene arbeidsliv. Det betyr store utfordringer for alle !

Stor utvikling i vår bransje! Utviklingen siden 1992, da den store endringen i regelverket kom, har vært stor. I 1992 ble begrepene og systemet med fase 1, fase 2 og fase 3 inført. I dag er situasjonen: –I Avklaring (fase 1) er gjennomsnittstiden hos oss 1,8 mnd –I Kvalifisering (fase 2) gjennomsnittstiden hos oss 14.2 mnd. Når regjeringen nå har lagt fram denne nye meldingen, må også vi i fellesforbundet være en aktør.

En utvikling mot korte løp Vi ser en utvikling mot kortere attføringsløp, med mindre satsning på de litt lengre kvalifiserende løpene. Dette er en utvikling vi sterkt vil advare mot. Det viser sei at de personer som blir søkt inn til oss ikke her vert i jobb eller skole på over 2 år (gjennomsnitt 922 dager). På dette grunnlag kan ikke en periode på 8 uker være tilstrekkelig.

Hvorfor kvalifisering (fase 2)? Når vi snakker om lange løp (fase 2) er det for bedre å kunne tilpasse seg og kvalifisere seg for å komme tilbake til det svært krevende arbeidslivet. Her er det store muligheter for den enkelte som innen 24 mnd. vil være godt rustet til å møte arbeidsmarkedet og kunne fungere på sin nye arbeidsplass eller skole over tid (ikke bare få, men få og beholde jobb). Så må vi ikke glemme de som i dag er i Tilrettelagt Arbeid (fase 3) og som utfører en meget god jobb og som er en resurs for bedriftene. For de som vil forsøke seg på en ordiner jobb, må få god oppfølling og muligheter å komme tilbake til bedriften hvis de ikke lykkes.

Status slik vi ser det i dag Det er i dag for få tiltaksplasser i kvalifisering og tilrettelagt arbeid. Viktig å styrke oppfølgingsapparat etter fullført tiltak, når den enkelte er tilbake i det ordinære arbeidslivet. Vi er skeptisk til at kravene til arbeidsmarkedsbedriftene om bli mer å mer kommersielle, dette vil medføre store investeringer opp mot nye satsingsområder.

… Stor utvikling fra strømlinjeformete industrifag til å bli mer å mer service rettet. Attføringsbedriftene må bli mer bevisst på å behandle den enkelte som et selvstendig individ og ikke settes i ”bås”. Jobbe opp mot det ordinære arbeidslivet med gode holdninger, slik at de blir lettere å inkludere og ha toleranse for personer med attførings bakgrunn.

… Det offentlige må bli bedre på å bruke attføringsbedriften som man er medeier i og tenke strategisk i forhold til spesifikke arbeidsoppgaver det offentlige har satt ut til firma i det private næringslivet. Attføringsbedriftene er i et brytningspunkt ang å drive arbeidstrening mot fremtidige arbeidsoppgaver, som personell i barnehage og møte eldrebølgen med omsorgsoppgaver. Etablere kontrollrutiner for å fange opp at ikke ordinere bedrifter utnytter den enkelte som er utplassert med lønnstilskudd.

Skillet mellom ordinær og yrkeshemmet arbeidssøker AVI meldingen sier ikke stort om våre bedrifter i forhold til integrering/attføring. Den sier noe om bla. fleksibilitet og individuell tilpasning i tiltakene, noe som kan bety at skillet mellom ordinær og yrkeshemmet arbeidssøker blir visket ut. Dette kan virke positivt for våre bedrifter.