Kunnskapsnasjonen Norge – en realistisk fremtid uten realfag?

Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi Teknologisk utvikling er basert på grunnleggende naturvitenskapelig kunnskapservervelse. En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger. Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle. En kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT). Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til energi, klima, mat og helse. MNT-fag er en viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må være internasjonale for at våre forskningsmiljøer og kunnskaps- bedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen (absorpsjonsevne).

Fra konferansen ”Kompetanse og arbeidsliv” april 2008 (Norsk Industri) Mangel på teknisk-naturvitenskapelig arbeidskraft er en flaskehals for norsk industri (President Tekna, Marianne Harg) Vi må ikke svartmale situasjonen, det brukes stadig mer penger i offentlig finansiert forskning (Statssekretær NHD, Øyvind Slåke) Det er påfallende at vi ikke investerer mer i gode tider (Direktør Kompetanseavdelingen Norsk Industri, Carla Botten-Verboven)

Andel i alderen med høyere utdannelse som har real- og ingeniørfagsutdannelse (2004). Kilde: OECD, Education at a glance 2007 [%] Liten andel realister med høyere utdanning i Norge

Utviklingen har gått i gal retning de siste år I Det er for få søkere til høyere MNT-utdanning i forhold til behovet. NIFU-STEP har kartlagt et årlig behov på minst 1000 ferdige PhD- kandidater tilhørende MNT-fagene innen år 2016*. I 2007 ble det produsert 389**. Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %. MNT-fagene er det eneste fagområdet innenfor UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU. * I følge Scenario B i NIFU STEP sin rapport 12/07 om behovet for Forskerrekruttering i Norge ** I følge NIFU STEP sin statistikk NORBAL Dette er en presisering ut fra notatet denne presentasjonen bygger på. Notatet baserer seg utelukkende på scenarioene presentert i NIFU STEP sin rapport 12/07 og ikke på faktiske tall som er presentert her.

Søkere til realfag i videregående skole Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Søkere til realfag i videregående skole Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Kilde: Utdanningsdirektoratet Nasjonalt ca. 9% nedgang i antall søkere til MNT-fag i perioden Kilde: SSB Nasjonalt ca. 9% nedgang i antall søkere til MNT-fag i perioden Kilde: SSB

Primærsøkere til real- og teknologifag (Fra NIFU STEP 15/2008)

Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing., cand.mag., antall) Kilde: AAD (1998 og 2002), KS ( ), Figur utarbeidet av MNT- forum Over 50 år: : 52% : 62% : 62% : 59% : 60%

Andelen fast FoU personale går ned i MNT fag (kilde NIFU STEP)

Relativ utvikling i totalt antall FoU årsverk (1995=1.0, kilde NIFU STEP) Medisin og helse Samfunnsfag Humaniora MNT Landbruk og fiske

Utviklingen har gått i gal retning de siste år II I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har finansieringen av MNT forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett. Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med 100 – NOK/år. Det er for liten investering i vitenskapelig utstyr. Totalt for sektoren gikk 4% av de samlede FoU-kostnadene i 2005 til vitenskapelig utstyr. For MNT-fagene har det de siste 15 år vært en fallende andel. Dette er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive god forskning.

Fagområdenes relative andel av utgifter til FoU i UoH- sektoren

Prosentvis andel til investeringer i vitenskapelig utstyr i perioden (kilde NIFU STEP)

Behov for vitenskapelig utstyr Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd 2004

Det har så langt vært mange utredninger, men lite bevilgninger……. Handlingsplanen må iverksettes raskt!

Gjennomføring Tiltakene for å gjennomføre en MNT-dugnad kan deles i følgende hovedkategorier:  Rekruttering (utdanning og forskerutdanning, omstilling og fornyelse)  Fag- og disiplinutvikling (spissing, forskningsledelse)  Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr)  Internasjonalisering (attraktiv samarbeidspartner)  Samhandling med næringsliv

Profil på dugnaden Dugnaden bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene. Øke basisbevilgninger til UoH, bl.a. for å kunne rekruttere inn gode forskere – spesielt kvinner. Økt forskerrekruttering opp mot 2500 nye PhD, økt satsing på nærings PhD. Bevilgninger til vitenskapelig utstyr  over institusjonenes budsjetter  til Forskningsrådet i form av programmer for avansert vitenskapelig utstyr og storutstyr. Viktig med insentiver for forskningbasert nærings- og samfunnsutvikling.

Gi realfagene vind i seilene !!!! Realiteten: Nedskaler! Samfunnsoppdraget: Fortsett, oppskaler! MNT er rigget for mer – har stort potensial!