Asylsøker – i velferdsstatens venterom Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet Holdninger

Den første asylsøkeren i Trondheim Germay fra Eritrea Til Trondheim i 1983 Første måned i fengsel Henter familien i 1984 Sosialkontoret støtter Jobb som vaktmester Foreldre uten skolegang Barn med høyere utdanning

Innvandrerbefolkningen På landsbasis: 670.000 Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag 160.000 under 20 år Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn Om lag 110.000 er etterkommere Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet Familiegjenforening øker kvinneandelen Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

Asylsøkere til Norge i 2011 Somalia 2 200 Eritrea 1 300 Afghanistan 980 Russland 370 Iran 360 Irak 360 Antall land 115 Antall personer 9 200

Fra kaos til system Høyfjellshoteller Skoleinternater Psykiatriske sykehus HVPU-institusjoner Sykehjem Militærleire Skip Campigplasser Tre typer driftsoperatører: Kommunale Humanitære Private

Dagens system Transittmottak Transittmottak for enslige mindreårige Ordinære mottak Mottak/avdelinger for enslige mindreårige (15-18) Forsterkede avdelinger for personer med særskilte behov Alternativ mottaksplassering

Organisering - dilemmaer Enkel eller kompleks differensiering Differensiering eller fleksibilitet Bolig eller institusjon Sentralisert eller desentralisert Særtjenester eller generelle velferdsordninger Kort eller lang oppholdstid

Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

Et liv på vent Flukt Asylintervju Behandlingstid Klagebehandling Bosetting ”Liggetid” – når saken bare ligger i en skuff…

Flyktningtilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet

Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr. EUs mottaksdirektiv

Innvandring og funksjonshemming Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også ”kulturalisering” av problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

Dobbelt sårbar Normale reaksjoner på en unormal situasjon? Språkproblemer? Sykdom eller funksjonshemming? Generelle problemer knyttet til mottakstilværelsen? Spesielle problemer knyttet til et bestemt barn/ungdom? Hvordan avdekke, identifisere, avhjelpe?

Resultater I Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak Store variasjoner mht ansattes kompetanse Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt med det kommune/spesialisthelsetjeneste Mye improvisasjon og skreddersøm Rapporteres om at asylbarn får det samme som andre, men vi avdekket huller

Resultater II Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester Tilpasset opplæring sterkt varierende Avlastning og sosiale tjenester fraværende Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd” med lite Regionkontorene har en sentral rolle

Hva skal til for ivareta behov? Økte ressurser ved mottaket Lovregulering/rettighetsfesting Mer kompetanse med mottaket Bedre samarbeid ved helsesektoren Bedre samarbeid med opplæringssektoren

Tidsdimensjonen Jeg pleier å si til familiene at det er mye som kan tas fra dem hvis de må reise tilbake til hjemlandet. Det kan f eks handle om eiendeler. Men jeg sier at det de har lært, kan ingen ta fra dem. Det er derfor viktig at de får med seg mest mulig i den tiden de er her. (Mottaksansatt)

Anbefalinger Bedre rutiner for identifisering av funksjonshemming Kompetanseoppbygging blant mottaksansatte Utvikling av tilpasset informasjon til foreldre Bedre rutiner for oppfølging og koordinering Tilbud om barnehage til alle barn over ett år Avklaring av rettigheter - helse- og omsorgsloven (sosiale tjenester) - opplæringsloven (spesialundervisning) Bedring av bo- og omsorgssituasjonen - mer bruk av desentraliserte boløsninger og AMOT

No home – and nowhere to go We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)

Omsorgsevne og foreldrekompetanse Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på - referanserammer - rollemodeller - praktiske støtte Det handler om å - Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres - Om å forstå de norske kodene - Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse Kontinuitet og forandring

”Jeg glemmer å være trist” Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert” Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

Enslige mindreårige Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt med foreldre og hjemland

Foreldre i et nytt og ukjent samfunn Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på - referanserammer - rollemodeller - praktiske støtte Det handler om å - Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres - Om å forstå de norske kodene - Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse Kontinuitet og forandring

Hvordan kan vi forstå eller forklare? Krigserfaringer Tortur Dramatiske opplevelser Traumer Språk og kommunikasjon Begrensede norskkunnskaper Misforståelser Liten argumentasjonskraft Kultur og religion Autoritetsstrukturer Kjønnskultur Skam og ære

”Jeg glemmer å være trist” Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert” Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

Avslag, angst, uro Tidligere hadde vi kontakt med barn som var traumatisert på grunn av krig og konflikter. Det var barn som hadde direkte erfaringer fra krig, som for eksempel vietnamesere og barn og unge fra landene på Balkan. Disse hadde ofte posttraumatisk stressyndrom, og det kunne vi behandle. De vanskene barn og unge i asylmottak har nå, skyldes i alt vesentlig den eksistensielle situasjonen de er i. De opplever avslag på søknader og angst og uro i den forbindelse. Barna er i utgangspunktet friske, men det miljøet de lever i er sykt. Det er mer traumatiserende å bli boende i mottak enn den tilværelsen som barna kommer fra. (Barnespsykiater)

No home – and nowhere to go We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)

Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no