En blåkopi av et lakseslakteri? SINTEF Fiskeri og havbruk Slakting av torsk - En blåkopi av et lakseslakteri? U. Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk 7465 Trondheim

Fremtidens slaktelinje for torsk SINTEF gjennomfører prosjektet ’Etablering av en etisk, standardisert slaktelinje for oppdrettstorsk’ (2005-2007) Kan dagens slaktelinje for laks benyttes med godt resultat? Eventuelt, hvilke enhetsoperasjoner bør endres? Eller - bør en tenke ’nytt’?

Fra oppdrettsmerd til slakteri - Levendefisktransport med brønnbåt - Kan transportere større biomasse fisketetthet (kg/m3)? Hvordan fordeler fisken seg i vannsøylen? (Vannkvalitet)

Typisk prosesslinje for slakting av laksefisk 4 – Future ? 3 - Present 2 – ’Past’ 1 - ’Past’ Alternatively : Well-boat

Prosessering av laksefisk Noen typiske nøkkeltall Sultetid 1 – 2 uker Fiskevekt 2 – 7 kg Biomasse per skift (7 timer) 100 tonn↑ = 15 000 kg time-1 or 3000 individer time-1 (størrelse 5 kg) Kroppstemperatur 4 - 18 oC

Torsk: Aktuelle bedøvelses- og avlivingsmetoder RSW levendekjøling (innbefatter CO2) ’Percussion stunning’ (slag i hodet) - alternativt ’iki jime’ (pigg inn i hjernen) : avliving Elektrisk bedøvelse Eugenol (AQUI-STM)* Utblødning i RSW eller i luft : avliving Andre? * p.t. ikke tillatt i EU og Norge

Levendekjøling kombinert med mild karbon- dioksid bedøvelse i oksygenmettet RSW RSW tank 30 - 40 m3

’Percussion stunning’ Fisken bedøves/avlives enkeltvis med slag i hodet (Kapasitet per ’stunner’: >1 fisk sek-1)

Mulige bedøvelsesmetoder Elektrisk bedøving Individuelt eller i bulk Kontroll over viktige parametere (spenning, strøm, frekvens, tid…) av avgjørende betydning ! Eugenol / AQUI-STM Bedøvelsesmiddelet tilsettes vannfylt kar Prinsipielt, en meget enkel metode P.t. tilbakeholdstid for konsum i EU og Norge

Hvordan skal en måle optimalisert håndtering og slakting av torsk? Stress- og fiskevelferdsindikatorer Produktkvalitet Atferd Blodprøver (pH, Na+, K+, Cl-, glukose, laktat, hematokrit, kortisol…) Muskelprøver – initiell pH: indikator på håndteringsstress Tid før dødsstivhet (rigor mortis) inntreffer = ’vindu’ for pre-rigor prosessering Effekt på sluttproduktet (kvalitet på filet: merd vs prosessert fisk)

Stressindikator: pH i hvit muskel ved tid død pH område i levende fisk: pH 7.4 ± 0.1 : Hviletilstand pH 7.1 ± 0.1 : Delvis stresset pH 6.8 ± 0.1 : Utmattet fisk Direkte koplet til pre-rigortid Kan påvirke filetkvalitet

Erfaring fra slakterier for laksefisk: Kjøling Erfaring fra slakterier for laksefisk: Kan være vanskelig å holde kjernetemperatur < 4 oC ved pakking Store kostnader forbundet med ’transport av is’ i kjølekjeden Derfor: Lavere pakketemperatur ønskes Ved: Tradisjonell kjøling (RSW levendekjøling og kjøling av død fisk i buffertank) Superkjøling (-1 til -3oC). Kan også gi lenger holdbarhet

Forskjeller på torsk og laks som kan ha betydning for slakting og prosessering Levendetransport - Torsk mer robust (?) Anatomi – Justering av maskiner eller nytt utstyr nødvendig Konsistens – Torskefilet et mer ømfintlig råmateriale (filetspaltning mer utbredt?)

Slaktelinje for torsk - Oppsummering Mål En standardisert slaktelinje skal etableres Etisk forsvarlig håndtering, bedøving og avliving Minimalisere håndteringsstress (’rested harvesting’, lang pre-rigortid) Produktkvalitet (filet) som fra merd Høyt utbytte, legge til rette for høy utnyttelsesgrad (biprodukt) Kjernetemperatur ved pakking (-3oC < Tkjerne≤ 0oC) Spesielt fokus på enhetsoperasjonene Ilandføring av fisk Bedøvings- og avlivningsmetode Bløgging og utblødningsmetode (direktesløying?) Kjøling/kjølemetode Dessuten Høy automatiseringsgrad, sortering og kvalitetskontroll ved for eksempel maskinsyn