Plan for videre samhandling?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Nett-basert-individuell plan SamPro
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Plan for videre samhandling?
Plan for videre samhandling?
. - FELLES ANSVAR Helse Nord-Trøndelag. - på lag med deg for din helse Samarbeidsutvalget 31. mars Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Felles.
Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Tvang eller frivillighet
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandling – status - utfordringer Hvordan skal vi innrette samhandlingen for at befolkningen skal oppleve en god og sammenhengende helsetjeneste ? (strategi.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Det interkommunale samarbeidet i et nettverksperspektiv HINT, Ny offentlig ledelse
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Fokus på koordinerende enhet
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF

Klarere pasientrolle ”Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes organisatoriske tiltak og myndighetstiltak som skal bidra til bedre samhandling.” Kap 3.3.2 side 25 St.m nr 47 Samhandlingsreformen

Problemforståelsen i 4 punkt: Hva er diagnosen? Problemforståelsen i 4 punkt: Ingen system som understøtter helheten Vi kommer for seint til i sykdomsutviklingen. Vi bruker mye på reparasjon, mindre på forebygging og mestring Den demografiske utviklingen gjør at problemet blir verre, og kan true samfunnets bæreevne Vi blir færre som skal ta oss av flere

Ingen systemer som understøtter helheten

Den demografiske utviklingen

Vi kommer for seint inn i behandlingen Over fossen I fossen Nedenfor fossen

Vi blir færre som skal ta oss av flere

IP - Samhandlingsreformen IP gjør det lettere for pasienten å ha innsikt i behandlingsforløpet og kontroll over egen helse Understøtter helheten i helse- og omsorgstjenestens tjenesteyting IP (Individuell Plan) er et sentralt tiltak for å ivareta samhandling av pasient- brukerforankring Arbeid med forløp er primært rettet mot systemsiden og utgjør et understøttende supplement til bruken av IP Hvilke dataverktøy kan støtte dette arbeidet (føringer i HMN)?

Hva står på resepten? Styrking av pasientens posisjon - økt vekt på å organisere tjenestene ut fra pasientforløp Styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid En ny og oppgradert kommunerolle, båre ressurs- og oppgavemessig Nasjonal styring av IKT – økt samordning Nasjonal helseplan – Et overordnet politisk plansystem bl.a. for å kunne gjøre mer helhetlige prioriteringsbeslutninger

Helsetjenestens ”vertikalisering” Regionnivå Lokalsykehus Avdeling Pol.klin Dagbeh. Primærhelsetjeneste Institusjon Åpen omsorg Egenomsorg

Hvem har ansvar for lage IP?

Oppbygging av det intermediære nivå Polikliniske team (Fosen) Avanserte sykehjem (Bedre behandling) Distriktspsykiatriske sentra (Kraftsentra) Distriktsmedisinske sentra (Kraftsentra) ”Helsekommuner” (I tiden) Lovpålagte koordinerte tjenester der pasienten har en person som kontaktpunkt.

Fosen distriktsmedisinske senter

70 % 1% 23 % 6% UTSKRIVELSE INNEN 1 DØGN Observasjonssenger Hva skjer med pasientene ? (1260 pasienter i 2008) HJEM MORS O.S.S. ST.OLAV SYKEHJ. 70 % 1% 23 % 6%

Intermediært arbeid - resultater Liggedøgn utskrivningsklare pasienter Sykehuset Levanger Kommune                         2006            2007         2008 Steinkjer                              325             196            227 Meråker                                 53               23             44 Stjørdal                               443               75             14 Verran                                   31                 0             15 Frosta                                    13               44             10 Leksvik                                  19                 2             46 Levanger                              242             194           202 Verdal                                  120             116           285 Inderøy                                  11               14            37 Snåsa                                     14                 0              2 Andre                                      0                 0            23 Sum                                   1271             664           936

Hvordan bør kartet se ut? Hvilke prosedyrer skal vi ha? Kommunetjenesten Spesialisthelsetjenesten Samhandlingskontakter ved alle klinikker § 13 Forskrift om habilitering rehabilitering Samhandlingskontakter i kommunene? § 13 Forskrift om habilitering rehabilitering Koordinerende enhet Koordinerende enhet

Koordinerende enhet Koordinerende enhet skal:     - bidra til å styrke samarbeid og skape helhet og sammenheng i behandlingsforløpet for pasienter som er avhengig av tjenester både fra spesialist- og primærhelsetjenesten.     - ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen     - følge opp implementeringen av individuell plan  

Samhandlingskontakter Oppgavene til samhandlingskontaktene er å følge med i og være oppdatert på spørsmål og saker som vedrører samhandling med kommunene. Enhet for samhandling har jevnlige møter med kommunene.    For å bedre kontakten med kommunene har St. Olav bedt om at det i alle kommunene oppnevner samhandlingskontakter. For å styrke samhandlingen har St. Olav etablert samhandlingskontakter ved alle klinikkene - oppnevnt av klinikksjefene.  

Verktøyene E-læring Sampro Individuell Plan E-læring IP E-læring Acos E-læring X

Oppsummering av fagdagen Daniel: ”Å skape god helse og forbygge sykdom er et langsiktig mål som krever handling nå.” Utfordringer: Ledelse Kultur Pedagogikk Forventninger

Kirsten Brukerne er ikke en homogen masse Brukerne er opptatt av mestring, bolig, hjem, økonomi og nettverk. ”Medisiner” har ikke hovedfokus. Hvordan styrke? Dialog og samspill. Myndig-gjøring (empowerment) og ressurser Bygg enkeltrelasjoner! IP er et redskap og innebærer hard jobbing Bruk Koordinator mer! Sett realistiske mål! Settt små mål som blir til et stort mål! Lag gjerne en ”kriseplan”. Ta fatt i hindringene: Holdninger, Kunnskap, Evne, Vilje, Informasjon, System (Maler) Unnskyldninger: ”har ikke tid” Respekt for medvirkning, kartlegging, hverdagskunnskap, fleksibilitet og evalueringer

Kirsten ”Åtte saksbehandlere før plan ble satt gang der målet var å unngå uføretrygd” ”Individuell Plan har jeg aldri hørt om. Kan jeg få en og hvordan får jeg det?”

Jorunn Brukerne trenger hjelp på tvers! Handler mer enn om å gi beskjed: samhandling (rydd i begrepene: fagplaner og IP) Bruker og pårørende initierer sjelden IP-plan. Fastlegen tar sjelden tak! IP har et styringsproblem! Årsaksmodell for manglende samhandling. Struktur. Roller. Holdninger. Teknologier. Få på plass: Forankring, mandat, holdninger og roller, hjelpemidler, . Rollebaserte holdninger: profesjoner i samarbeid: perspektiv, ulikheter og kjønn/fag. Se på IP som et prosjekt! Vi er så enige: ”Ska,n få te’ nå, så må’n bynj.”

Anne Regional ressursperson på: E-læring IP E-læring Sampro IP-prosess

RHF bidrar med Prosjekt og produkt Nasjonalt nettsted Regional fagressurs ”Sponset” kommuner Regional satsing Nasjonal satsing Meritterende kurs for leger

Plan for videre samhandling Hva fungerer i din kommune? Hva er det som ikke fungerer? Hvordan kan vi samkjøre regionens ressurser? Kan vi lage en regional ”mal” for samarbeidet? Hvilken rolle skal det regionale helsefortaket ha?

Innspill på samlingen Levanger: IP er vedtatt – Sampro innført – etter 1 år ingen plan Fagspråket ett hinder for brukerne (Afasi) Lærere som koordinatorer ser ikke IP, ser kun IOP IP er et stor kompetanseløft . IP er ansvarpulvierisering satt i system. Hvem er egentlig ansvarlig? Koordinatorrollen gir mye merarbeid IP og samhandling må inn i grunnutdanningen IP er et lederansvar

Fra Rehabplan til IP – hvem tar i mot bestillingen? Rehabplan ”blir igjen” – IP følger pasienten Rus har 85% planer – stor engasjement i staben Det kreves opplæring i SamPro. Innføring i bruken av E-læring. For å bli god må man øve – ha tilstrekkelig mange planer Faste møtedager – god logistikk på å møtes