Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Sentrale utfordringer: Hvordan kan vi sikre bygda? Kan vi lære noe som kan brukes i andre områder? Vi må forstå hva som har foregått Foto H. Elvehøy/NVE

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Hva skjedde? Flomskred: Omfattende erosjon i sentrale og nedre deler av elveløpet: ”Løsmasseskred” Avsetning bestemt av helning i terrenget Blokker og stein Leire/silt/sand ut i flatt terreng/til fjords Foto E.Loe Foto H. Elvehøy/NVE

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Foto: Eirik Øygard Øvre skredløp Middels stor stein i bevegelse (suspensjon) Nedre skredløp Store blokker i bevegelse (suspensjon) Foto: E.Loe

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Viktige spørsmål for å kunne sikre bygda i framtida: Mengde vann – data fra NVE/glasiologer Hvor mye erosjon? Hva er det som bestemmer hvor materialet avsettes? Blokker Finmateriale Bestemme tidligere flomepisoder

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Undersøkelser av skredforløpet Hovedfagsoppgave (2004/2005) Undersøke selve skredforløpet Beregne hvor mye som er erodert Laser oppmåling med fly Beregninger av hvordan blokkvifta er laget Muligheter for nye hovedfagsoppgaver Tidligere skred Risikovurderinger Samarbeid med NVE

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Kan vi lære noe som kan brukes på andre områder? Flomskred vanlig fenomen Ut fra breer Områder med stor nedbør Flatbre-skredet vel egnet for videre undersøkelser Flomskred: Mount Rainier, USA

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Blokkvifta Viktig område for undersøkelser Sentralt spørsmål Hvorfor finner vi de største blokkene på toppen? Foto H. Elvehøy/NVE

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Største blokkene samles på toppen når en rister en blanding av materiale med forskjellige kornstørrelse Også kalt ”Brazil-nøtt-effekten” Vanlig fenomen Forekommer ved transport av alle typer fast materiale med forskjellige kornstørrelse Farmasøytisk/medisinsk og kjemisk industri I dyphavet, sand i strandsonen etc

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 De største blokkene på toppen: Ikke fullt ut forstått Forklaringer: De minste kornene fyller hulrom under de store kornene og gradvis ”presser” de største kornene mot toppen Materialet sirkulerer og vi får dermed en separasjon av store og små korn

International Center for Geohazards ”Geofarer” NGI leder International Center for Geohazards, et av Norges første Senter for Fremragende Forskning (SFF). Senteret skal utføre forskning for å vurdere risiko, hindre og redusere skader som følge av geofarer (geohazards). Geofarer omfatter skredfare i løsmasser og berg på grunn av stor nedbørsmengde, oversvømmelse, jordskjelv eller menneskelig aktivitet i naturen, samt geofarer på dypt vann offshore. Senteret vil også bidra til utdanning av spesialister og forskere innen dette fagområdet. Samarbeidspartnere til NGI i International Centre for Geohazards (ICG) er Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), NORSAR og Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Konklusjon: Håper å gi kunnskap om hvordan håndtere framtidige flomskred i Fjærland Bruke området for utdanning og forskning Viktig for utdanning innen ”Miljøgeologi og Geohazards” ved UiO og NTNU Del av International Center for Geohazards ”Geofarer”