Kap. 4: Landskapet endres

Presentasjon om: "Kap. 4: Landskapet endres"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 4: Landskapet endres
Om hvordan de ytre kreftene har påvirket landskapet Forrige kapittel: Da jobba vi med jordklodens endringer fra INNSIDA (oppbygning av jorda, vulkaner, jordskjelv  tsunamier). Nå skal vi se på de YTRE kreftene.

2 På dette bildet ser vi fjell og skyer
På dette bildet ser vi fjell og skyer. Fjellene framstår for oss som uforanderlige, støtter. Skal vi tegne dette landskapet, tegner vi fjellene som vi ser dem. Men skyene – de husker vi ikke. De endrer seg hele tiden, så de legger vi ikke like mye merke til. Men landskapet – også fjellet – endrer seg faktisk hele tida. Det går bare mye saktere!

3 Hva er forskjellig på disse to bildene?
Skog Veg flytta Kirka står fremdeles Altså både menneskelige og naturlige endringer.

4 Årstider: naturlige endringer.
De skal ha lært om hvorfor vi har årstider i Norge i naturfag på 8. trinn.

5 Vulkaner og jordskjelv er kraftige greier – det har vi allerede lært om. Men også ytre krefter, som jordras, snøskred og steinsprang, kan skape dramatiske endringer!

6 Erosjon = ytre krefter gnager på jordoverflaten, og flytter masse
Forvitring = når bergarter og mineraler brytes ned, og fraktes bort av vær og vind Elevene skriver av. Forvitring: Når hardt fjell sprekker opp i mindre biter, så fraktes delene bort av vann og vind. Se på «Kannesteinen» på side 90 og forklar. Link til filmen:

7 Frostsprengning Vann trekker inn i små sprekker i fjellet
Vannet fryser til is og utvider seg Skjer mange ganger – til slutt løsner en bit av fjellet Elevene skriver av. Også noe som heter solsprengning. Da er det store temperaturforskjeller mellom natt og dag.

8 Kjemisk forvitring Mineraler i berggrunnen løser seg opp og fraktes vekk Kalkstein: påvirkes av sur nedbør Elevene skriver av. Sur nedbør: Når vi forbrenner fossilt brennstoff reagerer stoffer i dampen med vann i skyene  sur nedbør. Kalkstein forvitrer lett og påvirkes av dette. Bildet er av kalkstein-fjell. Tydelig hvor vannet har rent nedover og dannet spennende formasjoner. Men: Sur nedbør er litt skummelt. Ting endres litt for fort da.

9 Ras og skred S Les blå ramme s. 92, og snakk om det som står på s. 93. Kanskje elevene kjenner til noen eksempler? I 8B gikk samtalen over til hvordan ras kan påvirke flodbølger (jf. filmen «Bølgen»). Derfra til flom: Dette kan godt nevnes. For eksempel storflommen i Trysil Elevene har nok mange historier selv her 

10 Istider https://www.elevkanalen.no/Artikkel/63089#video
U-dal og V-dal? Husker dere forskjellen mellom U-dal og V-dal? U-dal: Skyldes isbreer V-dal: Skyldes gjerne elver (de graver seg ned og frakter med seg massene videre) Trysil er en U-dal med en liten V i bunnen pga. Trysilelva. Det har vært mange istider opp gjennom historien, og Norge har vært dekket av is flere ganger. Når det er veldig kaldt over lang tid, smelter ikke all snøen på sommeren. Så snør det mer på vinteren, og snøen pakker seg sammen til tjukke lag av is. Etter hvert vokser disse breene, og som vi ser på bildet, var hele Skandinavia dekket av is. Denne breen kunne være mellom 3 og 5 km tjukk! Tenk dere hvor tung en slik bre vil være! Når den beveger seg, drar den med seg masse av det som ligger under.

11 Isen former landskapet
Isen er mjuk nederst – «flyter» oppå dette Under breen skjer det frostsprengning og fjellbiter løsner Disse steinene settes fast under isen  «sandpapir» Se figur s. 96 Breens næringssone: Toppen av breen som får ny snø (næring) Breens smeltesone: Nederst på breen Mjuk nederst fordi det er så tungt Se på figuren s. 95 og nevn de forskjellige typene av isbreer. Kanskje elevene har hørt om noen norske breer? For eksempel Jostedalsbreen, som (sjølsagt) er en dalbre?

12 Vanlig bevegelse: 10-20 cm i døgnet

13 Morener Det løse materialet som breen river med seg
Bunnmorene: det som blir liggende under breen Sidemorene: det som skyves ut mot sidene av breen Endemorene: det som skyves foran breen (se for deg en bulldoser!) Det store raet (s. 99) Elevene skriver av. Bunnmorene: Når breen smelter, ligger dette igjen «under» breen. Sidemorene: Dette ligger som lange grusrygger lang dalsidene. Hvis to sidemorener møtes, altså fra to forskjellige breer, kaller vi det midtmorene. Endemorene: Disse kan bli veldig store. Særlig hvis en isbre smelter litt – vokser litt – smelter litt – vokser litt, og «stanger» inn i endemorenen. Disse har skapt flere naturlige dammer i Norge. Det store raet (bildet viser hvor isbreen lå): En nesten sammenhengende morenerygg fra sør i Finland, gjennom Sverige, inn i Østfold, gjennom Oslofjorden til Vestfold, og helt til Rogaland. Steinene langs dette raet kommer fra mange forskjellige steder og størrelsene er varierende.

14 Oppgaver – skriv i skriveboka
1. Undersøk: Hva skjer med isbreene i Norge? 2. Noen geologer tror vi er inne i en istid nå. Hvorfor tror de fleste at endringene som skjer nå er menneskeskapte? Skriv stikkord rundt hvordan klimaet endrer seg nå – og hva det kan føre til. Bilde: Jostedalsbreen

15 Landet stiger Et par kilometer tjukk is er ganske tunge greier – og det førte til landet ble trykket mer sammen, og presset ned. Da isen smeltet, begynte landet å heve seg igjen. Der isen var tjukkest, var trykket størst – på Innlandet. Trykket var minst på Vestlandet (Jæren). Der har det hevet seg lite siden istiden, mens det på Østlandet har steget med 200 meter! Derfor går det an å finne «rester av havet» oppe i høyden her hos oss. Figuren viser hvor landet har hevet seg mest etter siste istid.

16 Vann – mektige krefter Les s to og to (fra «Elva graver» og ned side 103) Skriv stikkord til det dere leser Figurene på s. 103: De har jobbet med meanderelv tidligere (om hvordan elva eroderer bort stein/sand/grus i den ene siden av en sving, og legger igjen massen i andre siden av svingen)

17 Bølger Husker dere øya Surtsey fra vulkan-kapittelet?
Den ble skapt i et undersjøisk vulkanutbrudd i 1963 Ble 2,8 km^2 stor Siden den gang har havet «spist opp» nesten hele øya Hvis det ikke skjer noen nye vulkanutbrudd på Surtsey (som gir ny masse til øya) vil den bli borte i løpet av noen tiår.

18 Hvilke konsekvenser har disse prosessene for oss?
Mineraler i bergarter blir tilgjengelige Bedre jordsmonn langs elver Flommer frakter med seg næringsstoffer Er det bare bra? Forurensing framskynder prosessene Leser s. 107 sammen Når berggrunn forvitres, frigjøres en del mineraler. Disse er dyr og planter avhengige av. Da må de frigjøres fra fast fjell. Elva graver ut øvre deler av elveløpet, og frakter materialet nedover. Dette gir dyrkbart jordsmonn lenger ned i elveløpet. Flommer tar med seg nytt og næringsrikt materiale til nye steder

19 Tips: https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=isbreer
Tips