TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Nettverksamling i matematikk
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Teknologi i klasserommet
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
BEVIS I DENNE ART-TIMEN VAR DU SPESIELT BRA DU VISTE DATO: _______.
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Noen utfordringer for skolene
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Bli kjent dag ved Korsgård skole – onsdag 4.juni 2014
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
HVA SKAL JEG VELGE? 1T eller 1P.
Vi var på et kurs i Sverige i hele klassen vår i uke 3, det var Mora videregående skole. Skolen var stor med mange elever, SVERIGE.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Kroppsøvingsdidaktikk
Den Norske Skolen i London
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat.
ELEVMEDVIRKNING.
Prosjektsamarbeid på VG1 – byggfag Prosjekt ”sykkelskur”
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Februar 2009 til oktober 2013 Såå lenge. Ca innbyggere Ca elever 7 kommunale grunnskoler 1 privat grunnskole ( 1 videregående skole)
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Nasjonale prøver.
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Læring gjennom arbeid, engasjement og trivsel. Dersom skolen skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene.
Hvordan gjøre skoleundervisningen bedre?
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Og.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Vi er inne i vårt 6. år Skoleår Elever 2008/ /2010 4
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
FYR i Akershus -fjerde skoleringsdag- 29.april 2015 Anne Berge, utviklingsleder Elisabeth Kjøle, knutepunktlærer matematikk Arbeidsgruppa ved Vestby videregående.
Hva er viktig for elevers læring?
Velkommen til foreldremøte 1. rød. Informasjon om 2. klasse  Klassene fortsetter slik de er nå.  Jeg fortsetter som kontaktlærer.  Anbjørg fortsetter.
Læring og vurdering. Problemstilling ● Hva sier kunnskapsløftet om vurdering? ● Hvordan praktiseres vurdering I matematikk ved 5blå på Charlottenlund.
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Elevundersøkelsen 2015 Består av temaene; trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsfordeling og læring, vurdering og læring, medvirkning,
Foreldre og skole - Forventninger -. Mål for skole/ hjem samarbeid Samarbeid skole/hjem skal bidra til størst mulig læringsutbytte for alle våre elever.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Foreldremøte Kvernevik skole September NY ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Ny organisering av skoledagen Inneværende skoleår prøver vi ut ny organisering.
UNG DATA – TYRIFJORD VGS
Vg1 Studiespesialisering Onsdag 25. januar 2017
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kompetanse for manfgfold
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Velkommen til foreldremøte!
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

 Framgang i Norge, men fortsatt langt fram  Tilbakegang i Sverige og Finland Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn

Matematikk

Norge 5. trinn: 549 poeng – alder 10,7

Framgang, men langt fram

ALGEBRA

Tall

Svikter skolen de flinke elevene?

Samfunnet trenger mange med gode kunnskaper i realfag

Naturfag

Norge 5. trinn: 541 poeng – Alder 10,7

Fysikk

Fysikk/kjemi

Svikter skolen de flinke elevene?

Læringsmiljø og prestasjoner i Norge i 2011

Veldig høy vekt Høy vekt Middels vekt ProsentPrestasjonProsentPrestasjonProsentPrestasjon Matematikk Naturfag 2* )Lærernes forståelse av målene i læreplanen 2) I hvilken grad lærerne lykkes med å iverksette læreplanen 3) Lærernes forventninger til elevenes prestasjoner 4) Foreldrenes støtte til elevenes skolearbeid 5) Elevenes ønske om å gjøre det bra på skolen

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig ProsentPrestasjonProsent Prestasjon ProsentPrestasjon Matematikk Naturfag ) Jeg ble gjort narr av eller ertet 2) Andre elever lot meg ikke få være med på leker eller aktiviteter 3) Noen spredte løgner om meg 4) Noe ble stjålet fra meg 5) Jeg ble slått eller skadet av andre elever 6) Andre elever fikk meg til å gjøre ting jeg ikke hadde lyst til

Utvikling av læringsmiljøet i Norge 2007 til 2011

Lærere på begge trinn og i begge fag rapporterer om økt trivsel i jobben fra 2007 til 2011

Oppfølging og bruk av lekser i Norge i 2007 og 2011 (bare på 8. trinn)

Positivt at leksene bruker mer som utgangspunkt for videre læring – og mindre til formell karaktersetting

 Framgang i TIMSS 2011: – i matematikk og i naturfag – på 4. trinn og på 8. trinn  MEN fortsatt langt fram til norske elever har gode kunnskaper i realfag  Svake punkter som må forbedres: ◦ ALGEBRA (Tall) ◦ Fysikk (Kjemi) ◦ Tar skolen vare på de flinke elevene? Alle elever har rett på utfordringer og støtte i læringsprosessen

 Godt læringsmiljø henger sammen med gode prestasjoner:  Høyt læringstrykk – vekt på faglig læring  God trivsel hos elever og lærere  Bedre bruk av lekser på 8. trinn i 2011enn i 2007  Mer oppfølging og diskusjon  Mindre karaktersetting

TIMSS – 4. trinn og 8. trinn Matematikk og naturfag TIMSS Advanced – 13. trinn Matematikk og fysikk Fortsetter den positive trenden i grunnskolen? Har vi da greid å snu trenden også i videregående skole?