Hva trenger vi i smittevernarbeidet i sykehuset ? SHE dag 24 10 03 L. Holst-Larsen Smittevernlege Helse Fonna HF.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

En stor og viktig del av helseforetakenes internkontrollsystem
Alt om kvalitetssystemet
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Hvorfor sertifisere ?? Elisabeth Fahlstrøm Vedlikeholdskoordinator MTA
Bruk av prosedyrekoder i psykiatri/rus - Erfaring fra pilotperiode
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
ISO-sertifisering av Dagkirurgisk enhet - etablering og praksis
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Social Accountability
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Innhold  Misjon, visjon, historie og struktur  Biennium mål og service prosjekter  Zonta Internasjonal (ZI) og ZIF (Zonta International Foundation)
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
NASJONAL GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET – slik kvalitetssikrer vi tjenestene. Steinkjer 1.mars 2013.
Næringas erfaring med NYTEK
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Samhandling i smittevern et tilbud I henhold til forskrift om smittevern i helsetjenesten Liv Torvik.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Nasjonale anbefalinger Helsetilsynets betraktninger
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe? SHE-dag 24. Oktober -03 Synnøve Roald Underdir., Eieravd., Helsedep.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Kvalitetssystemet EQS Introduksjon for tilsette
Ekstern revisjon av interkontrollsystemet og kvalitetssikringen Paul Martin Strand Administrerende direktør.
Avdelingssjef, Radiologisk avdeling Haukeland Universitetssjukehus
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
Helse Sør Kvalitetsstrategi Ingrid Risland Helse Sør RHF
Kvalitetsarbeid Høstmøte ved Reidar Hole.

Personvernombudet for forskning PREMIERING AV INFORMANTER Tabu eller normalitet Om regelverk og praksis Bergen, 27. februar 2009 Vigdis Namtvedt Kvalheim.
Forslag til Lovrådet Council on Legislation Våren 2013 Carl Lewin Kopervik Rotaryklubb Representant for D2250.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Håndtering av avviksmeldinger
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Senter for helsefremmende arbeid - fra avmakt til mestring
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram:
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til voksne personer med psykiske lidelser og samtidig langvarig rusmiddelmisbruk. Seniorrådgiver Arild.
Opprettet 1. august 2005 Mikrobiologisk avdeling, UNN HF Her jobber; ! Regional smittevernlege/faglig leder Kirsten Gravningen ! Spesialrådgiver/regional.
Nasjonale anbefalinger
Ledelsens evaluering: krav til løpende forbedring Oversikt over lov, forskrift Definert ansvar og myndighet Bedre introduksjon for nyansatte Medarbeidersamtaler.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Juridiske aspekter ved anbefalinger Hege Johansen.
Prosjekt - studenttett post av Kirsten Halse. Hensikten med presentasjonen... å informere om hvordan prosjektet er utviklet og spesielt å gi en forståelse.
Fagkonferanse om SARS Geir Stene-Larsen
1 Pasientsikkerhetsvisitter Adm. dir. Einar Magnus Strand.
Retningslinjer for klinisk praksis
Kvalitet, risiko og avvik
Iverksetting – når retningslinjer møter virkeligheten
Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
Helse miljø og sikkerhet
HMS-internrevisjon UiO AMU nov HMS-koordinator ved UiO
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Hvordan kan akkreditering bidra til færre ulykker i industrien
چارچوب EFQM برای مدیریت خطر
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Velkommen til Fagdager 2013
Brukerutvalget 2018 Styrearbeid og roller.
Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Hva trenger vi i smittevernarbeidet i sykehuset ? SHE dag L. Holst-Larsen Smittevernlege Helse Fonna HF.

Hva finnes? Lover og forskrifter Standarder Veiledninger Nasjonale retningslinjer Anbefalinger Handlingsprogrammer Prosedyrer –regionale –lokale

Blir vi forvirret av alt dette? Hvem står bak? Hva betyr det? Hvilken tyngde har det? Må vi følge det, eller bør vi følge det, eller kan vi følge det hvis vi finner det greit? Hva skjer hvis noe går galt og vi ikke har fulgt det? Trenger vi noe av dette? Hva trenger vi?

Lover og forskrifter Greit. Må følges.

Anbefalinger og liknende Nasjonale anbefalinger Nasjonale retningslinjer Nasjonal konsensus Nasjonale veiledere Helsetilsynet Folkehelseinstituttet Faglige utvalg

Standarder Lages av et standardiseringsbyrå –ISO (International Standardization Organization) –NS (Norges Standardiseringforbund) Standarder har ikke vært så vanlig i norsk helsevesen. Vanlig i mange år i USA På rask vei inn i Europa Danskene er i ferd med å lage standarder for infeksjonshygiene

Dansk standard for styring av infeksjonshygiene

Sertifisering Etter innføring av standarder følger mulighet for sertifisering. –En attest for at man har et kvalitetssystem basert på standarder og at man kan sannsynliggjøre at standardene følges. Sertifisering har vært vanlig i USA i mange år og er på vei inn i Norge. De første sykehus er ISO sertifisert.

Standarder og sertifisering Internasjonalt virvar av standarder og systemer for kvalitetsforbedring i helsetjenesten –ISO (International Standardization Organization) –EFQM (European Foundation for Quality Management) –Amerikanske akkrediteringssystemer JCAHO Joint Commision on Accrediation of Healtcare Organizations)

Hvem sertifiserer? Institusjoner godkjennes av et sertifiseringsorgan, f. eks. Dovre sertifisering A/S eller Veritas. Sertifiseringsorganet akkrediteres av Norsk Akkreditering. Norsk Akkreditering er en del av Justervesenet. Justervesenet er en offentlig etat under Nærings og handelsdepartementet.

Internkontroll - standarder ”Standarder er redskaper for å instituere troverdighet og tillit” (ass.helsedirektør Geir Sverre Braut) Internkontrollforskriften: Det forutsettes at alle helseinstitusjoner har systemer for internkontroll –Internkontroll er vanskelig hvis det ikke er noen standard å kontrollere opp mot.

Noen innvendinger mot standarder De serifisering- akkrediteringsprosesser og standarder som legges til grunn er mer innrettet mot strukturer og prosesser i organisasjonen enn mot kliniske og faglige resultater. For lite evidensbaserte. For lite kostandsrelatert. Vanskelig å vurdere legitimitet og relevans.

Hva trenger vi i smittevernarbeidet lokalt? På små sykehus har smittevernet ofte en svak stilling. Vi trenger noe å vise til når vi –skal fremme krav om de stillinger og ressurser som trengs for å drive smittevern. –skal sikre at vi blir hørt - direkte linje til direktør. Et grunnlag når vi skal lage –infeksjonskontroll program –prosedyrer.

Hva trenger vi i smittevernarbeidet lokalt? Infeksjonskontrollprogram –Hjemlet i forskrift til smittevernloven Hjelp til å vite hva den bør inneholde. –Veiledninger og nasjonale anbefalinger. Støtte når vi skal forsøke å få gjennomført anbefalinger. –Standarder som setter klare krav

Hva trenger vi i smittevernarbeidet lokalt? 2 Et grunnlag for interkontroll og revisjon –Standarder kan være godt grunnlag for internkontroll (revisjon). Lokale prosedyrer og retningslinjer

Hvordan lage prosedyrer og retningslinjer? Egenprodusert eller ferdigvare? –Det er arbeidskrevende å lage noe. –Det er ønskelig med en viss standardisering mellom sykehus i en region, men også mellom regionene. –Smittevernet på små institusjoner har ofte små ressurser. –Fristende å importere ferdigvare. Selve prosessen med å lage noe har verdi. –Skaper eierforhold

Hvordan lage prosedyrer og retningslinjer Løsning: –lage mest mulig selv, men bruke gode standarder, veiledninger, retningslinjer og andres prosedyrer som grunnlag. –arbeidsbesparende og sikrer kvalitet og regional og nasjonal standardisering. Derfor trenger vi gode –lover og forskrifter –standarder –veiledninger –retningslinjer

Ønsker vi flere strenge direktiver fra myndighetene? Tja….. –Det kan være en støtte hvis smittevernpersonellet lokalt har vanskelig for å få gjenomslag hos ledelsen. –Det kan være en veiledning for institusjoner som mangler utdannet smittevernpersonell. –Det kan sikre et visst minstemål og en viss standardisering av smittevernet på landsbasis.

THE END