Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken

Presentasjon om: "Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken"— Utskrift av presentasjonen:

1 Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
Dag Wiese Schartum

2 Hva er en standard? En standard er – generelt sett – en felles oppfatning av hvordan noe skal løses, og som (gjerne) kommer til uttrykk i normerende dokumenter (i form av spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger) Standard definisjon av «standard» ”Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.” (NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2) … og standardisering er følgelig den prosessen som fører frem til en standard

3 Hvem fastsetter standarder?
Standardiseringsorganisasjoner på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå Eks.:, internasjonalt: The International Organization for Standardization (ISO), Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE), og he World Wide Web Consortium (W3C) Eks.: regional: The the European Committee for Standardization (CEN) Eks.: nasjonalt: Standard Norge, British Standards mv. Offentlige myndigheter, jf. Standardiseringsrådet (nedenfor) «Faktiske standarder», dvs. spesifikasjoner som aksepteres av eller påtvinges et flertall brukere, f.eks. MS Windows produkter

4 Hvordan fastsettes standarder?
De ulike standardiseringsorganisasjonene har gjerne egne regler som fastsetter krav til standardiseringsprosessen Tre sentrale prinsipper for standardiseringsarbeidet i Standard Norge Åpenhet Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet. Frivillighet Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge. Konsensus Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet.

5 Forvaltningsstandarder
IT-standardforskriften § 2 boksav b: «forvaltningsstandard: standard gitt av en relevant myndighet om at gitt standard skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen» Vi kan skjelne mellom Pålagte standarder i IT-standardforskriften i annen lov eller forskrift (arkivforskrifta, eForvaltningsforskriften og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger) i hht instruks Anbefalte standarder, jf. Referansekatalogen

6 Hvordan får (forvaltnings)standarder effekt?
Er ofte frivillig å bruke Instrukser kan være listet opp som anbefalte (jf. Referansekatalogen, herunder ELMER rettet mot innbyggere) Det kan gis instruks om at en standard skal følges (jf. Digitaliseringsrundskrivet, avsnitt 1.8: «Virksomheten skal bruke obligatoriske standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. På områder som ikke dekkes av de obligatoriske standardene, bør virksomheten benytte de anbefalte standardene. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor.» Lover og forskrifter mv kan uformelt vise til standarder som eksempel på hva som er tilfredsstillende etterlevelse av lovkrav mv. Lov, forskrift mv. kan uttrykkelig fastsette at en standard skal gjelde Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, § 4: Krav til at nettløsninger skal samsvare med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 eForvaltningsforskriften § 15 annet ledd: Virksomheten skal ha internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder Arkivforskriften § 11: Krav til bruk av Norsk arkivstandard (NOARK)

7 IT-standardforskriften
Hovedinnhold Obligatoriske standarder for tekstdokumenter på offentlige nettsider (§ 4) tekstdokumenter som vedlegg til e-post (§ 5) multimediainnhold på offentlige nettsider (§ 6) utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider (§ 7) for tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere og næringsliv (§ 8) Krav til tegnsett i interne systemer (§ 9) elektronisk faktura og kreditnota (§ 10)

8 Standardiseringsrådet
§ 3 Standardiseringsrådet Standardiseringsrådet er et rådgivende organ for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og består av representanter fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer Standardiseringsrådet har en rolle som tilrettelegger og pådriver for systematisk bruk av IT-standarder mellom og i forvaltningen Standardiseringsrådet skal gi anbefaling til Difi om hvilke IT-standarder som bør legges til grunn i forvaltningen. Standardiseringsrådet skal primært beskjeftige seg med standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører Forslag til standarder skal publiseres på internettsiden til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og skal være tilgjengelig på

9 Hovedtrinnene ved fastsettelse av forvaltningsstandarder
Diskusjon Forankring Anbefaling Behandlig i Difi Hva gir størst samordningseffekt? Kommer an på: Forprosjekt Vurdering av konkrete forslag Forslag til standard Bl.a. høring og beslutning I Difi eller regjeringen Alle kan foreslå

10 Bruksområder i Referansekatalogen
Arkivstandarder Protokoller for grunnleggende datakommunikasjon Begrepsanalyse og definisjonsarbeid Publisering av multimediainnhold på offentlige nettsider Beskrivelse av datasett og datakataloger Publisering av tekstdokumenter Bruk av PKI med og i offentlig sektor Sikre kommunikasjonskanaler (VPN) E-bøker (store dokumenter) Skjema på offentlige nettsider Elektronisk handel (E-handel) Standardavtaler i offentlig sektor Helse - referansekatalogen for e-helse Tegnsett Internkontroll/ styringssystem/ ledelsessystem for informasjons- sikkerhet Tilgjengelighet (universell utforming) Utveksling av tekstdokumenter Nettleserbaserte tjenester Videokonferanse Anbefalte standarder: Termlosen (Utgis av Språkrådet. Gir grunnleggende innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid) Standard for begrepsbeskrivelser v. 1.0. Standard for begrepskoordinering v. 1.0.

11 Eksempel på standarder om
begrepsanalyser og definisjoner; jf. målsettingene om semantisk interoperabilitet og «kun én gang» Se nettside