Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Advertisements

Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
En tenåring med smerter, dobbeltsyn og ustø gange – en kasuistikk
Tuberkulose i Norge, ny forskrift, nye diagnostiske muligheter
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Retesting av Syfilis i Oslos blodgiverkorps
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Antistoffer og komplementsystemet PBB281 august 2004
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Forvaltning av PD ; er dagens regelverk godt nok ? Havbrukskonferansen AqKva, Stord, Paul Negård Mattilsynet Nasjonalt Senter for Fisk og Sjømat.
Ormebehandling av hund og katt
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Medisinsk diagnostikk.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Prøvetaking, oppbevaring og forsendelse av prøvemateriale
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Aviær influensa A(H5N1)-diagnostikk hos mennesker
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Fjerde dose kikhostevaksine innføres
Kliniske forhold, utredning og behandling ved SARS
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Kan nye blodtester erstatte tuberkulinprøven for påvisning av tuberkulosesmitte? Folkehelseinstituttets smitteverndager Oslo 31. mai og 1 juni 2006 Brita.
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Aktuelt om meningokokk C-vaksinasjon
Diagnostikk av meslinger i spyttprøver (saliva)
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.
Dengue feber og Japansk encefalitt
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Pediatri.
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.
IFNgamma baserte tester for TB: Hva vet vi nå ?
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Immunologisk beskyttelse
1 Klinisk studie: Kikhostevaksine i 10. klasse Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene.
Genital chlamydiainfeksjon Nye strategier for bekjemping av sykdommen Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Røntgenundersøkelser ved SARS Seksjonsoverlege Knut Grønseth Thorax radiologisk seksjon Radiologisk divisjon Ullevål universitetssykehus
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Laboratoriediagnostikk ved flåttbårne sykdommer Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV Bodø/Tromsø januar 2016.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
NYTT OM MYOSITT Helena Andersson, overlege/stipendiat, Revma avd, OUS.
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Utskrift av presentasjonen:

Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk Ingeborg S. Aaberge Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kikhoste Bordetella pertussis første gang isolert i 1906 Bakterien har en rekke forskjellige antigener betydning for virulens, individuell immunrespons og serologisk diagnostikk noen er spesifikke for B. pertussis, andre viser kryssreaksjon med andre bakterier Vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet: Helcellevaksine innført i i 1952 Acellulær kikhostevaksine fra 1998

Kikhoste Kikhostesmitte kan medføre alvorlig sykdom hos uvaksinerte småbarn Mistanke om kikhoste vekkes ofte sent i forløp av sykdom Smittereservoir hos vaksinerte større barn og voksne Aktiv og god kikhostediagnostikk er viktig for å forebygge smitte

Mikrobiologisk diagnostikk Dyrkning Nukleinsyrepåvisning (PCR) Antistoffer i serum Ingen diagnostisk gullstandard. Valg av diagnostisk metode avhenger bl.a. av hvor lenge pasienten har vært syk når prøven taes

Dyrkning av Bordetella pertussis Prøvemateriale: Penselprøve fra nasopharynx ikke bomullspensel, prøven taes gjennom nesen Må bruke adekvat transportmedium ikke nedkjøling av prøven Pasientens alder, antimikrobiell behandling og vaksinasjonsstatus påvirker følsomhet ved dyrkning Dyrkning er særlig aktuell når prøve taes tidlig i sykdomsforløp

PCR påvisning av B. pertussis Prøvemateriale: Nasopharynxpensel NB! Bruk Dacronpensel Prøvetransport: buffer/ saltvann /transportmedium Utstyrs og kompetansekrevende metode Falske resultater hemning i prøven kontaminering i laboratoriet

PCR påvisning av B. pertussis Høy spesifisitet når anbefalte retningslinjer for PCR brukes Følsom metode Rask diagnostikk

Sammenligning dyrkning og PCR Ullevål Universitetssykehus 381 pasienter 1991-2001 Modifisert etter Holberg-Petersen M et al. In publication

Dyrkning versus PCR for diagnostikk Prøver som er agens positive Prøve tatt < 2 uker etter sykdomsdebut: 22% bare påvist med PCR Prøve tatt 2-4 uker etter sykdomsdebut: 37% bare påvist med PCR Prøve tatt > 4 uker etter sykdomsdebut: 60% bare påvist med PCR Ullevål Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet 1999-2001. Holberg-Pedersen et al. in publication

Kikhoste - Antistoffer i serum Ca. 80% av kikhoste diagnostiseres serologisk Kikhoste kan diagnostiseres serologisk først minst 2 uker etter sykdomsdebut Forskjellige testsystem er tilgjengelig de fleste basert på ELISA teknikk kombinerer ulike antigener forskjellig betydning av ulike immunglobulin klasser komplisert tolkning av resultater

Serologisk diagnostikk - prøvetaking Serumprøve Optimal prøvetaking: -”0 prøve” tatt før 2 ukers sykdomsvarighet - Oppfølgingsprøve 1-2 uker senere Alternativ prøvetaking: - En prøve tatt mer enn 3 uker etter sykdomsdebut

Kikhosteantigener Pertussis toksin (PT) spesifikt for B. Pertussis de fleste danner antistoff mot PT, men eldre kan ha svakere respons Filamentøst hemagglutinin (FHA) kryssreaksjon med andre bakterier, f. eks. B. parapertussis og Haemophilus influenzae >90% danner antistoff mot PT og FHA ved kikhosteinfeksjon

Kikhosteantigener forts. Pertactin inngår i enkelte acellulære kikhoste vaksiner lite egnet som antigen i diagnostisk sammenheng Fimbrier Lipooligosakkarid 30-60% danner antistoff mot disse antigenene ved kikhosteinfeksjon

Serologisk kikhoste diagnostikk Immunglobulinklasser Spesifikke IgG antistoffer viktigst i diagnostikken Spesifikke IgA antistoffer assosiert med aktuell infeksjon, vanligvis falt til lavt nivå 4 måneder etter sykdom små barn danner ikke alltid IgA antistoffer Spesifikke IgM antistoffer kan bestå lenge etter infeksjon, mindre egnet som mål for aktuell infeksjon

Serologisk diagnostikk av kikhoste Tidspunkt for prøvetaking Alder på pasient Vaksinasjonsstatus Betydning for vurdering av resultat Kliniske opplysninger er viktig ved innsending av prøve Det mikrobiologiske laboratoriet vurderer serologiske resultater opp mot kliniske opplysninger og kan da evt. konkludere med sikker eller sannsynlig infeksjon

Oppsummering Valg av metode til diagnostikk i forhold til sykdomsvarighet av kikhoste

Oppsummering Nasopharynxprøve til agenspåvisning Riktig type pensel og transport Prøve til agenspåvisning aktuelt < 4 ukers sykdom PCR er mer følsom enn dyrkning

Oppsummering forts. Serumpar optimalt for serologisk diagnostikk Diagnosen kan i en del tilfelle stilles serologisk på enkeltprøve tatt sent i forløp Komplisert tolkning av serologisk resultat - Kliniske opplysninger er nødvendig