Rengjøring av utstyr på legekontor

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Allment aksepterte normer
Advertisements

MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Rengjøring Basisapparat med kabler og ledninger
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Kurs for teknisk personell
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Operasjonsavdelingene og T-DOC Trondheim, 22. september 2009
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Mennesket har alltid vært avhengig av vann
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Rutiner på desinfeksjonsrom
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Smittevernseminar 3. mars 2010
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Egil Bjørløw Preben Aavitsland
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Hånddesinfeksjons- midler
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Hepatitt B i Rana kommune i perioden Smittevernlege Jan Svendsen
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Sand i vann, det går an - Abrajet
KRAV TIL PAKKEMATERIALER
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn En del av løsningen…
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Optimal hygiene og trygg mat
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Rengjøring av utstyr på legekontor Smitteverndager 10.-11. juni Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Smittekjeden Smitte stoff Smitte mottaker Smitte kilde Smitte måte

BRYT smittekjeden Smitte stoff Smitte mottaker Smitte kilde

Standardtiltak Forebygge smitteoverføring fra kjente/ukjente smittekilder Verne mot smittestoffer i blod, kroppsvæsker Gjennomføring av standardtiltak gir et effektivt smittevern Håndtering og rengjøring av brukt utstyr hører med til det vi kaller standardtiltak. Standardtiltak er grunnleggende hygieniske tiltak som skal verne pasienter og personale mot smittestoff som kan overføres via indirekte og direkte kontakt, inklusiv patogene mikroorganismer som overføres via blod. Standardtiltakene er viktige for alle typer virksomheter innen helsetjenesten.

Rengjøring av utstyr Rengjøring Desinfeksjon Sterilisering Fjerner støv, smuss og mikrober Desinfeksjon Dreper mikrober i så stort omfang at utstyret kan benyttes uten risiko for infeksjon Sterilisering Dreper enhver form for levende mikroorganismer Hensikten med vanlig rengjøring er å mekanisk fjerne støv, skitt og mikrober. Hensikten med desinfeksjon er å drepe mikrober i så stort omfang at utstyret kan benyttes uten at det medfører risiko for smitteoverføring i så stor grad at det forårsaker infeksjon Hensikten med sterilisering er å drepe alle mikroorganismene på utstyret eller instrumentene slik at det trygt kan brukes i sterile prosedyrer – f.eks. invasive inngrep.

Valg av metode Hvilken metode skal benyttes? Rengjøring Desinfeksjon Sterilisering Når tilstedeværelse av mikrober ikke øker risikoen for infeksjon F.eks: BT-apparat Stetoskop Krykker Når reduksjon av mikrober minsker risikoen for infeksjon F.eks: Blodtilsølt/ kontaminert Rengjøring - gulv, vegger, stoler, bord, lamper, pc og tlf. og alt utstyr som løselig kommer i kontakt med pasienten. - hel hud Desinfeksjon - når reduksjon er viktig: - spesielt infeksjonsutsatt - fordi utstyret er tilsølt med kroppsvæsker eller kontaminert med spesielt sykdomsfremkallende mikrober, f.eks. MRSA Sterilisering - når fravær av mikrober er nødvendig - når utstyret skal gjennom hud eller slimhinner - i berøring med ikke-intakt hud eller slimhinner Når totalt fravær av mikrober er nødvendig F.eks: Kirurgiske instrumenter

Rengjøring Mikrober drepes ikke, men reduseres i mengde Benyttes når: bruken av utstyret ikke medfører smittefare og utstyret ikke er kontaminert

Desinfeksjon Mikrober drepes i stort omfang, men noen patogener kan overleve Benyttes når det er viktig å redusere antall mikrober for å hindre smitte inklusiv når utstyret er forurenset med blod og andre kroppsvæsker eller er mulig kontaminert med patogene mikrober Sporer vil overleve desinfeksjon. En del agens vil være naturlig resistente mot mange kjemiske desinfeksjonsmidler - mykobakterier - nakne virus

Desinfeksjon Fuktig varme Kjemisk

Varmedesinfeksjon Skal alltid foretrekkes fordi det: gir sikrest effekt er billigst er mest miljøvennlig Instrumentvaskemaskin Koking

Varmedesinfeksjon Instrumentvaskemaskin Rengjøring og skylling Varmebehandling ved: 80°C i 10 min. 85°C i 3 min. 90°C i 1 min. Kurver som holder fast godset i forhold til dysene Alle flater må komme i kontakt med varmtvannet Tørkeprosess

Varmedesinfeksjon Koking Ved 100°C vil mikrobedrap skje nærmest øyeblikkelig Kan ta tid før instrumentene når 100°C Utstyret må derfor koke i minst 5 min.

Kjemisk desinfeksjon Effekten er avhengig av: Direkte kontakt mellom midlet og mikrobene Konsentrasjon Kontakttid Ph-verdi Temperatur Direkte kontakt: dekke alle flater utstyret må være rent og spesielt organisk materiale må fjernes før desinfeksjons for å sikre en god effekt støv, skitt og spesielt inntørket organisk materiale kan beskytte mikroorganismene midlene kan også reagere med andre organiske stoffer slik at man får en nedsatt effekt Holdbarhet: Midlene har ulik holdbarhet både i konsentrert form og som ferdig utblandet løsning. Store mengder org. materiale vil nedsette holdbarheten av løsningen og tydelig tilsmussede løsninger må helles ut. Ph-verdi: effekten er sterkt avhengig av middelets ph-verdi. Man må derfor ikke tilsette væsker eller faste stoffer da dette vil endre ph og effekt. Kan også føre til utvikling av giftige gasser. Temperatur: Normalt foregår prosessen i vanlig romtemperatur men i spesielle situasjoner foregår desinfeksjonen i lukkede systemer der man kombinerer varme- og kjemisk desinfeksjon for å få hurtigere mikrobedrap.

Ikke fullverdige desinf.midler Gruppe Bakterier Sopp Virus Annvendelse Spor-er Myko-bakt. Vege-tative Kappe-kledte Nakne Aldehyder v + Instrumenter Klor Instr./overflater Persyrer Jod Hud Alkoholer Overflater/hud Klorhexidin Hud/slimhinner Kvartære amm.forb. Ikke fullverdige desinf.midler Aldehyder: Glutaraldehyd - endoskop og annet spesialutstyr som ikke kan desinfiseres med varme eller klor. Kreftfremkallende i dyreforsøk godkjent mot vegetative bakt. inkl. mykobakt., sopp og virus sporer drepes, men det krever lang virketid og ikke like sikker effekt som ved sterilisering effekten reduseres i liten grad av organisk materiale Klor: Kloramin, Kloricid og Suma Desinfeksjon D 48 til desinfeksjon av flater og utstyr/instrumenter bredt spekter - spesielt egnet mot hepatitter og hiv inaktiveres av organisk materiale virker korroderende på enkelte materialer Persyrer - oksydative midler: Sanogene, PeraSafe, Virkon, Orotol Ultra San. og Per. er godkjent mot veg. bakt. inkl. mykobakt., sopp og virus Virk og Oro er ikke godkjent mot mykobakterier Lav toksisitet Påvirkes lite av organisk materiale (Hydrogenperoksyd er også et oksydativt middel) Kvartære amminiumsforbindelser Gode overflateegenskaper og brukes noe som smussløsende hjelpestoff Ingen effekt mot mykobakterier, sporer eller nakne virus Gram-neg. bakt. (f.eks. Pseudomonas) kan formere seg i bruksløsningene inaktiveres lett av såpe og organisk materiale + god virkning under kliniske forhold V variabel virkning 0 liten eller ingen virkning Kilde: Desinfeksjon i sundhedssektoren Statens Serum Institut. ISBN 87-89148-85-1

Ikke fullverdige desinf.midler v + Nakne Vege-tative Myko-bakt. Kappe-kledte Spor-er Ikke fullverdige desinf.midler Kvartære amm.forb. Hud/slimhinner Klorhexidin Overflater/hud Alkoholer Hud Jod Instr./overflater Persyrer Klor Instrumenter Aldehyder Annvendelse Virus Sopp Bakterier Gruppe Aldehyder: Glutaraldehyd - endoskop og annet spesialutstyr som ikke kan desinfiseres med varme eller klor. Kreftfremkallende i dyreforsøk godkjent mot vegetative bakt. inkl. mykobakt., sopp og virus sporer drepes, men det krever lang virketid og ikke like sikker effekt som ved sterilisering effekten reduseres i liten grad av organisk materiale Klor: Kloramin, Kloricid og Suma Desinfeksjon D 48 til desinfeksjon av flater og utstyr/instrumenter bredt spekter - spesielt egnet mot hepatitter og hiv inaktiveres av organisk materiale virker korroderende på enkelte materialer Persyrer - oksydative midler: Sanogene, PeraSafe, Virkon, Orotol Ultra San. og Per. er godkjent mot veg. bakt. inkl. mykobakt., sopp og virus Virk og Oro er ikke godkjent mot mykobakterier Lav toksisitet Påvirkes lite av organisk materiale (Hydrogenperoksyd er også et oksydativt middel) Kvartære amminiumsforbindelser Gode overflateegenskaper og brukes noe som smussløsende hjelpestoff Ingen effekt mot mykobakterier, sporer eller nakne virus Gram-neg. bakt. (f.eks. Pseudomonas) kan formere seg i bruksløsningene inaktiveres lett av såpe og organisk materiale + god virkning under kliniske forhold V variabel virkning 0 liten eller ingen virkning Kilde: Desinfeksjon i sundhedssektoren Statens Serum Institut. ISBN 87-89148-85-1

Kjemisk desinfeksjon Desinfeksjonsmidler til bruk i helsetjenesten skal godkjennes av Statens legemiddelverk. Forskrift og veileder, inklusiv oversikt over de ulike midlene finnes på: http://www.legemiddelverket.no/lover/ kjemiske_desinfeksjonsmidler.htm

Sterilisering < 1 levende og formeringsdyktig mikroorganisme per 1 million steriliserte produkter Benyttes når instrumenter/utstyr: skal gjennom hud eller slimhinner kommer i kontakt med ikke-intakt hud eller slimhinner En desinfeksjon uansett hvor grundig den gjennomføres, vil aldri kunne erstatte sterilisering. Målet er at man skal drepe alle mikroorganismer i steriliseringsprosessen. Det teoretiske muligheten for å mikrober på utstyret etter sterilisering skal være liten. Ofte angir man dette som ikke mer enn en levende og formeringsdyktig mikroorganisme per 1 million steriliserte produkter Men det er vesentlig å huske på at om man skal få en god og sikker sterilisering så krever det at utstyret er rengjort og desinfisert før det steriliseres. Utstyr og instrumenter skal alltid være sterile dersom de bryter hud- og slimhinnebarrieren. De skal også være sterile dersom de skal i kontakt med sår eller ikke-intakt hud eller slimhinner.

Sterilisering Vanndampsterilisering Tørrsterilisering Gassterilisering (etylenoksid- og formaldehydsterilisering) Plasmasterilisering Strålesterilisering med beta- eller gammastråler Ulike måter for sterilisering På legekontor er det antagelig kun vanndampsterilisator (autoklave) og tørrsterilisator som er aktuelt å benytte. Det er viktig å merke seg at det er sterilisering med vanndamp som gir sikrest effekt.

Vanndampsterilisering Autoklavering behandling med mettet vanndamp med overtrykk Kravet til temperatur og virketid, er: 121°C i 15 min. 134°C i 5 min.

Tørrsterilisering Sirkulasjon av varmluft Kravet til temperatur og virketid, er: 160°C i 2 timer 170°C i 1 time 180°C i 30 min.

Sterilisering Kontroll av steriliseringsprosessen For hver prosess kontrolleres: temperatur steriliseringstid trykk (autoklaver) Jevnlig bør temperaturen kontrolleres ved hjelp av maksimumstermometer Sporeprøver bør tas: hver 2. mnd. i autoklaver hvert halvår i tørrsterilisatorer