Pårørendes utfordringer og muligheter innenfor rus/psykisk helse Trondheim 2. september Einar R. Vonstad

Innhold i innlegget: Rus og psykisk helse - status Familien – belastninger og roller med hovedvekt på rusfamilien Tilbud og muligheter for pårørende

Hvem er pårørende Alle familiemedlemmer som berøres av et annets familiemedlems rusmiddelmisbruk eller noen som sliter med sin psykiske helse Ektefelle, partnere, foreldre, søsken, voksne og mindreårige barn. Reguleres også i Pasientrettighetsloven, herunder fullmektig og pasientens egen definering (f.eks. en god venn).

Rus og psykisk helse Endring av alkoholbruk fra høyt forbruk i helgene til også en ”kontinental” drikking. Ikke ved middagsbordet, som på kontinentet, men om kvelden for å ”lande”. Voksenkultur! Stabilisering i forbruk av alkohol hos unge (15-20 år). Reaksjon på foreldregenerasjonens drikkemøster? Redusert bruk av cannabis, og ingen markert økning i bruk av andre illegale stoffer hos denne yngste gruppa, de siste årene. Når det gjelder forbruk av alkohol og cannabis ligger Sør-Trønderske ungdommer over landsgjennomsnittet og høyere enn i de to andre fylkene i regionen. Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner. Større press i samfunns- og arbeidsliv fører til økning i psykiske lidelser.

Rus og psykisk helse forts… Økende bruk av alkohol blant kvinner (50 % flere kv. alkoholikere i Sverige i perioden 2003-2007), men menn drikker fortsatt mest. Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. Internasjonalt regner man med at en tredjedel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto større er forekomsten av psykisk lidelse. Personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, har i løpet av livet et forbruk av illegale rusmidler som er 44 % høyere enn i den generelle befolkningen. Ubehandlet ADHD gir økt risiko for en rekke problemer. Det er en doblet risiko for utvikling av rusmisbruk. Hele 35% av alle med ADHD har problemer med alkohol. 15% bruker narkotika. (En del av tallene kommer fra USA, hvor bruken av narkotika kan være noe annerledes enn den er her i Norge).

Bruk vs. misbruk og avhengighet Når bruken av rusmidler går ut over de oppgaver og de funksjoner som skal ivaretaes i en familie eller i jobbsammenheng. Når noen bekymrer seg over en annens bruk av rusmidler. Avhengighetssyndrom. Skadelig bruk.

Hvilket øye som ser Det er ikke nødvendigvis type rusmiddel, mengde eller hyppighet som familien bekymrer seg over, men den ATFERDSMESSIGE ENDRING som skjer hos den som inntar rusmiddelet. Den som inntar rusmiddelet opplever sjeldent denne endringen selv.

Opptrappingsplanen for rusfeltet Planens hovedmål: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester Det rusforebyggende arbeidet skal styrkes Mer forpliktende samhandling mellom nivåene

Opptrappingsplanen forts… Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Bedre oppfølging av barn av personer med rusmiddelproblemer Styrke brukernes medvirkning Mer systematisk bruk av brukererfaringer i kvalitetsarbeidet

Opptrappingsplanen for psykisk helse og samhandlingsreformen - Brukermedvirkning Likemannsarbeidet og selvhjelpsarbeid skal gis en sentral plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i den enkelte kommune. Kommuner og helseforetak oppfordres til å gi lokale tilbud om opplæring i selvhjelp og mestring, også til egne bruker- og pårørendegrupper.

Pårørendes belastninger Den psykiske og somatiske helsetilstanden svekkes Livskvaliteten forringes Isolasjon og tap av nettverk Angst Liten oppmerksomhet og tid til egne behov Følelsen av alltid å være på vakt – ikke kunne slappe av Utmattelse Skyld og skamfølelse Usikkerhet for framtiden Kronisk sorg

Pårørendes viktigste utfordringer og roller Er en del av brukerens nettverk Er en ressurs for brukeren i dagliglivet og i behandlingssammenheng Pårørende selv trenger å få: Informasjon Råd Veiledning Praktisk bistand Pårørende kan oppleve ar de forventninger andre og de selv har, blir for overveldende

Pårørendes motstridende følelser Angst, anspenthet, frykt, hjelpeløshet og bekymring for hvordan dette skal gå. Følelse av skam og noen sliter med skyldfølelse. Empatisk sorg hvor en sørger med den som er dårlig og hans og hennes tap. Egen sorg i relasjon til det man selv føler at man har tapt. Blandede følelser: Synes både synd på og kan være irritert. Hvordan skal jeg forholde meg? Hva er personen og hva er sykdommen?

Familier med rusproblemer kjennetegnes av Taushet Isolasjon Benektning Roller som byttes Ansvarsovertaking Lojalitet Utrygghet Kjærlighet

Familiens måter å mestre hverdagen på Beskytter. Kontrollerer. Bebreider/ konfronterer. Tar over ansvar / ordner opp. Holder hjulene i gang. Utvikler ”medavhengighet?” Blir en ”muliggjører”?.

Ektefelle/samboer Å leve i en kronisk krisetilstand Å være utrygg og mistenksom Å måtte kontrollere, ta over ansvar Å måtte bryte egne normer Å måtte ivareta seg selv, barna, økonomi og egen jobb Avmakt i forhold til partnerens rusbruk

Søsken Å leve med en kronisk usikkerhet, utrygghet. Sinne, sorg, kjærlighet og ønske om å hjelpe sin bror/søster. Å bli ”oversett” da foreldrene stadig må hjelpe den rusavhengige økonomisk. Å måtte ta ansvar for sine foreldre. Unngå å kreve noe eller være til bry. Å ikke forstå hvorfor..

Barn av… Stort tema.. Svært mange variabler på opplevelser og reaksjonsmåter Vi vet at jo flere belastninger barn og unge utsettes for, desto sterkere er intensiteten i risikofaktorer, og jo lenger de varer, desto mer øker sannsynligheten for et komplisert liv. Samtidig har vi kunnskap om at barn og unge mestrer hverdagen på tross av det umulige!

En langsiktig prosess Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men rusavhengighet og psykisk helsesvikt belaster og bekymrer de som står rundt. Som oftest ønsker brukeren at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen. Dette kan bidra til bedre rehabilitering.

For familier med rusmiddelavhengige blir det viktig Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg.

Reparasjonspotensialet er betydelig Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Viktig å gi familien ”tillatelse” til å snakke om det tabubelagte.

Tilbud og muligheter for pårørendegruppa

Selvhjelpgrupper Virkelige mennesker og virkelige liv: ”Selvhjelp handler slik jeg ser det, om virkelige mennesker og virkelige liv. Med det mener jeg at dette ikke handler om teoretiske framstillinger av menneskelige problemområder, men om å finne praktiske løsninger på felles problemer. Her foregår sosial dyktiggjøring og inkludering gjennom trening i ferdigheter. Selvhjelpgruppa bidrar til å få positive endringer i eget liv, ofte uavhengig av tilgjengelig offentlig hjelp. I sin ytterste konsekvens handler selvhjelp om vennskap, solidaritet og kjærlighet.” Ref. Svein R. Furnes, Arbeidernes Edruskapsforbund.

Selvhjelpforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk.

Selvhjelpgrupper i Midt-Norge For pårørende : Al-Anon (alkohol) Landsforbundet mot Stoffmisbruk (narkotika) Lærings- og mestringssenteret i Rusbehandling Midt-Norge For rusmiddelavhengige: AA (Anonyme alkoholikere) NA (Anonyme narkomane) For personer med angst: Angstringen Andre aktuelle organisasjoner med selvhjelprelatert arbeid: RiO (rusmisbrukernes interesseorg.) LAR-Nett (LAR-brukernes interesseorg.) Voksne for Barn (Oslo ktr. – stort nasjonalt kontaktnett) Mental Helse LPP (pårørendeorg. psykisk helse) ADHD-foreningen Lærings- og mestringssenteret i Helse Nordmøre og Romsdal (pårørendeskolen psykisk helse)

Vurdering Det virker. Krever kompetanse og innsikt fra hjelpeapparatet. Krever økt samhandling mellom brukerorganisasjoner og det offentlige tjenestetilbudet. Svært billig for det offentlige. Mobilisering tar tid.

BAPP Et forebyggende gruppeprogram for barn 8 – 12 år Barn av foreldre med psykiske og/eller rusproblemer

BAPP forts.. Målsetting Metode Forebygge alvorlige psykiske problem hos barn som følge av psykisk problem eller rusproblem hos en eller begge foreldrene Metode Implementering av gruppetilbud forankra i kommunen, veiledning og oppfølging i 1 år, deretter midtveisevaluering og nettverksamlinger Bakgrunn Trimbos institutt, NL. Oversatt til norsk av BUP Levanger 2003. Copyright: BUP Levanger og VfB. Kvalitetssikring fra R-Bup Midt-Norge

BAPP GRUPPA Struktur: Innhold: 1. og 10. møte med foreldre 8 møter med barna, gjensynsamling etter 3 mnd Innhold: Gi informasjon Treffe andre i samme situasjon Innsikt i egne og fam. ressurser Lære ferdigheter Nettverk Kjenne igjen og sette ord på følelser, spes. skam, skyld og sinne

Status i Midt-Norge Møre og Romsdal: Rauma, Vestnes, Nesset, Molde, Aukra, Gjemnes, Ålesund, Sunndal. Nord Trøndelag: Ytre Namdal:Vikna og Nærøy. Indre Namdal:Grong, Namskogan, Lierne, Snåsa og Høylandet. Midtre-Namdal: Namsos, Overhalla og Namdalseid. Stjørdal/Meråker, Leksvik/Mosvik, Inderøy. Sør-Trøndelag: Frøya, Orkal (vinter 2010).

Vurdering Gode tilbakemeldinger fra barn og foreldre Et billig tiltak å drive for kommunene

Hva kan familien til en rusmiddelavhengig/ en som sliter med sin psykiske helse gjøre? Opprettholde daglige rutiner. Unngå isolasjon. Være åpen og ærlig om aktuell situasjon. Søke hjelp hos aktuelle instanser og/eller delta i selvhjelpgrupper.

Sosial støtte Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. (Likemannsarbeid?) Trygge samtaler gir en indre ro. Mulighet for å snakke. Økt opplevelse av støtte.

Andre gruppetilbud til pårørende og familier Rus – og psykiatriske poliklinikker Familievernkontorene Enkelte av behandlingsinstitusjonene har tilbud om åpen dag, familiesamtaler, familiehelger og familieuker Delta i kurs i pårørendeorganisasjonene! Kommunale tiltak, eks. Ålesund: VIT- prosjektet - utsatte barn generelt. (barn 8-16 år m/ foreldre) Pårørendesenter under utvikling flere steder i regionen, herunder Molde, Stjørdal og Trondheim.

Egenomsorg Gode metoder: Å kunne ta utgangspunkt i det som fungerer bra i dag, snarere enn i det en sier til seg selv en burde gjøre. Gode metoder: Være aktiv fysisk og mentalt Naturopplevelser Sette av tid også til å slappe av Å trekke pusten dypt! Søvn

Informasjon fra lærings- og mestringssenteret finner du på: www.mnk-rus@rus-midt.no Lærings- og mestringssenteret Info om: Pårørendeundersøkelse Kurs/kveldsmøter for pårørende Oversikt over brukerorganisasjoner

Takk for oppmerksomheten!