Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 18. oktober 2004 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 18. oktober 2004 Harald Romstad

Læringsmål - normalkalkulasjon Forstå generelle forhold rundt budsjettering og driftskostnader Forklare hva er bedriftens "normalproduksjon" Beregne normalsatser og forklare hva er normalt Forklare forskjellen på produktresultat og produksjonsresultat Forklare forskjellen på kalkulert og virkelig dekningsbidrag Føre et normalkostregnskap etter selvkostmetoden Føre et normalkostregnskap etter bidragsmetoden Analysere dekningsdifferanser, forklare beskjeftigelsesavvik og forbruksavvik Harald Romstad

Hva er et budsjett? Et tallmessig uttrykk for bedriftens: Handlingsplan for en gitt fremtidig periode Inneholder Forventninger til omgivelsene Pris-og kostnadsutvikling, markeds utvikling, teknologiske- og miljømessige endringer, konkurrenter, ressurstilgang, Ansatte, etc. Målsetninger Intern kostnadsutvikling, produktivitetsforbedringer, kapasitetsutnyttelse Markesandeler, resultat, etc. Ansvarsfordeling Klargjøring av beslutningsmyndighet og ansvar for resultater og delresultater og hva, hvor og når ting skal skje Harald Romstad

Tidsdimensjonen Organisasjonens økonomiske begivenheter, dvs transaksjonene er viktige for økonomistyringen Transaksjonene som realiseres fanges opp i organisasjonens regnskapssystem mange forskjellige regnskapssystemer mange forskjellige rutiner for å fange opp transaksjoner en rivende utvikling Systemer for planlegging og budsjettering mange forskjellige løsninger Harald Romstad

Tidsdimensjonen - en modell Systemer for planlegging og budsjettering Dette er systemer, basert på tidligere erfaringer eller innsamlede opplysninger, som er framtidige ikke-realiserte forventede størrelser nåtid "grå- sone" Regnskap Planer og budsjetter tida fortid framtid Harald Romstad

“Høyt flygende måkemodell” Utvikling den siste tida Planen En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til resultatet Problemet kan ofte være at de som er grunnen til resultatet skal lage PLANEN Det er vondt å inn-rømme egen (egen organisasjons) udyktighet Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke-modell” Resultat Tid Akseptabelt nivå Ikke akseptabelt nivå Krav om at nå må noen lage en plan Dette skjedde Det er laget en plan Harald Romstad

Budsjettering av driftskostnader Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: direkte materialer direkte lønn indirekte variable kostnader (indirekte) faste kostnader aktivitetsnivået / kapasitetsutnyttelsen Harald Romstad

Budsjettering av driftskostnader Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: = planlagt produksjon * (a1 + a2 + … +an), hvor ai er standarder for materialforbruket som en funksjon av produksjonen = planlagt produksjon * (b1 + b2 + … +bn) hvor bi er normalsats for forbruket som en funksjon av produksjonen. Dvs: tilleggsats i regnskapet samsvarer med normalsats i budsjettet og forkalkyler Harald Romstad

Normalkalkulasjon Etterkalkyler bygger på virkelige tall og foreligger når regnskapsperioden er over Ut fra et styringssynspunkt trenger bedriften forkalkyler: utvikling av budsjetter for likviditet og produksjonsplanlegging på det tidspunkt en ordre skal aksepteres eller avvises for løpende etterkalkulasjon av ordrer og produkter i internregnskapet Normalsatser eller standarder bygger alltid på enhetspriser, enhetskalkyler Harald Romstad

NORMALSATSER Tilleggssatser brukt i en forkalkyle kalles NORMALSATSER (hva bedriften kan forvente av indirekte kostnader) Avdelingsvis tilleggssats= Den prinsipielle oppstilling for å beregne normalsatsene er lik, men hvor vi skal benytte budsjettall for normalperioden: Avdelingsvis normalsats= Harald Romstad

Avviksanalyse av forkalkyle og etterkalkyle i normalkalkualsjonen Forkalkylen benytter budsjetterte tall for normalproduksjonen for de direkte og indirekte kostnadene Ved løpende oppfølging av ordrer eller ved en periodes utløp benyttes: de virkelige regnskapstall for de direkte kostnadene mens de indirekte kostnadene beregnes på grunnlag av normalsatsene og det virkelige aktivitetsnivået (f.eks. virkelig dir. materialforbruk, virkelig forbrukte maskintimer, virkelige medgåtte arbeidstimer) Avvik vil derfor oppstå mellom de virkelige påløpte indirekte kostnader og de innkalkulerte indirekte kostnader = dekningsdifferanser = normtall - virkelig tall Harald Romstad

Normalkostregnskapet etter selvkostmetoden Harald Romstad

Dekningsdifferanser innkalkulerte indir. kostnader basert på normalsatser - virkelig forbrukte indirekte kostnader = dekningsdifferanser KOSTNADSSTEDER Hovedavdeling nr. ... Virkelig forbrukte indirekte kostnader Innkalkulerte indirekte kost-nader basert på normalsatser Kostnads-fordelings-skjemaet Kalkulasjons- sammendraget Deknings- differanse Uderdekning (-) Overdekning (+)' Harald Romstad

Dekningsdifferanser En bedrift benytter normalkalkulasjon og i maskinerings-avdelingen er det budsjettert følgende for 20x1: normalsats basert på: medgåtte maskintimer budsjetterte indirekte faste kostnader: kr 6 000 000 budsjetterte maskintimer: 6 000 timer normalsats = kr 1 000 pr. maskintime Årets regnskap viste endringer pga: prisøkninger på el.kraft, høyere vedlikeholdskostnader på maskinparken og høyere kapasitetsutnyttelse pga. større salg enn budsjettert. regnskapstallene viste: virkelig indirekte faste kostnader 20x1: kr 6 600 000 virkelig medgåtte maskintimer 20x1: 7 000 timer virkelige innkalkulerte indirekte faste kostnader 20x1 (innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsats virkelige medgåtte timer = hva de indirekte kostnadene skulle ha vært med den gitte kapasitetsutnyttelsen): kr 1 000 * 7 000 t: kr 7 000 000 Harald Romstad

DRIFTSREGNSKAPET Kalkulert resultat fremkommer produkt for produkt og betegnes produktresultatet salgsinntekter - kalkulert selvkost solgte varer = produktresultatet ' Virkelig resultat i perioden betegnes som produksjonsresultatet totalt produktresultatet + dekningsdifferanser ' = produksjonsresultatet ' Produksjonsresultatet beregnes kun samlet for alle produkter under ett - prøver ikke å splitte opp dekningsdifferansene på de enkelte produkter Bemerk også at beholdningene i ViA og Ferdigvarer vurderes til kalkulert tilvirkningskost / kalkulert tilvirkningsmerkost Harald Romstad

KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST Normalkostregnskapet opererer med følgende tre kostnadsbegreper: Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser Virkelige forbrukte indirekte kostnader Forskjellen utgjør dekningsdifferansene Normkostnader: Uttrykker hva det indirekte kostnadsforbruket skulle vært ved den gitte aktivitet/kapasitetsutnyttelse i perioden ved bruk av normalsatser Harald Romstad

KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST Variable normkostnader virkelig aktivitet i perioden multiplisert med normalsats for variable kostnader variable normkostnader = innkalkulerte variable indirekte kostnader Faste normkostnader normalperiodens budsjetterte forbruk av faste kostnader Faste normkostnader er et “konstant” beløp uavhengig av aktiviteten Harald Romstad

DEKNINGSDIFFERANSEN Innkalkulerte kostnader - Normkostnader - Virkelig forbrukte kostnader = Dekningsdifferanse ' Beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik Harald Romstad

BESKJEFTIGELSESAVVIKET Innkalkulerte indirekte kostnader - Normkostnadene (budsjettet) = Beskjeftigelsesavviket oppstår kun i den faste delen av de indirekte kostnader og skyldes at beskjeftigelsen/ kapasitetsutnyttelsen blir annerledes enn normalbeskjeftigelsen pr. definisjon intet beskjeftigelsesavvik i de indirekte variable kostnader: innkalkulerte variable kostnader faller sammen med de variable normkostnadene Harald Romstad

Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden 3 000 5 000 6 000 7 000 Faste kostnader 7 000 000 6 000 000 5 000 000 Produksjons- mengde Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Overdekning Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime normal- produksjon Realisert produksjon Harald Romstad

Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden 3 000 5 000 6 000 7 000 Faste kostnader 7 000 000 6 000 000 5 000 000 Produksjons- mengde Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Overdekning Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime Underdekning normal- produksjon Men hadde en produsert bare 5000 maskintimer hadde en fått en underdekning (stiplet linje) Harald Romstad

FORBRUKSAVVIKET Normkostnadene (budsjettet) - Virkelig forbrukte kostnader = Forbruksavvik ' Oppstår både i de variable og faste indirekte kostnader og skyldes: Det er forbrukt større eller mindre mengder av produksjonsfaktorene enn forutsatt Prisstigning eller prisfall på produksjonsfaktorene Den indirekte variable kostnadsstrukturen er allikevel ikke lineær En substitusjon mellom de variable og faste indirekte kostnadene har oppstått i perioden Harald Romstad

Beskjeftigelses- og forbruksavvik 6 000 7 000 Faste kostnader 7 000 000 6 000 000 6 600 000 Innkalkulerte faste kostnader Dekningsdifferansen Beskjeftigelsesavviket Virkelige kostnader Forbruksavviket Budsjetterte faste kostnader (normkostnad) Produksjons-mengde normalproduksjon Harald Romstad

Beskjeftigelses- og forbruksavvik Skyldes avvik knyttet til: kapasitetsutnyttelsen pris mengdeendringer i forbruket av de indirekte kostnader i selve fordelingsgrunnlaget Et beskjeftigelsesavvik på kr 1.000.000 et forbruksavvik på kr - 600.000 gir en dekningsdifferanse på kr 400.000 Harald Romstad

Normalkostregnskap etter selvkost Regneark Harald Romstad

Normalkostregnskap - bidragsmetoden Regneark Harald Romstad

En økonomivits A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. The interviewer calls in the mathematician and asks "What do two plus two equal?" The mathematician replies "Four." The interviewer asks "Four, exactly?" The mathematician looks at the interviewer incredulously and says "Yes, four, exactly." Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question "What do two plus two equal?" The accountant says "On average, four - give or take ten percent, but on average, four." Then the interviewer calls in the economist and poses the same question "What do two plus two equal?" The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says "What do you want it to equal?" Harald Romstad