Aage Sending: Innføring i bedriftsøkonomi 4. Utgave 2006

Presentasjon om: "Aage Sending: Innføring i bedriftsøkonomi 4. Utgave 2006"— Utskrift av presentasjonen:

1 Aage Sending: Innføring i bedriftsøkonomi 4. Utgave 2006
Lysark til Aage Sending: Innføring i bedriftsøkonomi 4. Utgave 2006

2 Figur 1.1 Deltemaer innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet som griper
inn i hverandre

3 Figur 1.2 Finansregnskapets interessenter

4 Tabell 1.1 Forskjeller mellom års og internregnskapet

5 Figur 1.3 Fra visjon og strategi til prestasjonsmål innenfor ulike perspektiver

6 Figur 2.1 Modell for styring mot måloppnåelse

7 Figur 2.2 Organisasjonskart

8 Figur 3.2 Faste kostnader pr. Enhet ved ulike aktivitetsnivåer
Figur 3.1 Totale faste kostnader ved ulike aktivitetsnivåer Figur 3.2 Faste kostnader pr. Enhet ved ulike aktivitetsnivåer

9 Figur 3.3 Totale variable kostnader ved ulike aktivitetsnivåer
Figur 3.4 Variable kostnader pr. enhet ved ulike aktivitetsnivåer

10 overproporsjonale og underproporsjonale variable kostnader totalt
Figur 3.5 Proporsjonale, overproporsjonale og underproporsjonale variable kostnader totalt Figur 3.6 Proporsjonale, overproporsjonale og underproporsjonale variable kostnader pr. enhet

11 Figur 3.7 Sprangvis faste kostnader

12 Figur 3.8 Diagram over totale faste kostnader

13 Figur 3.9 Diagram over totale variable kostnader

14 Figur 3.10 Diagram over totale kostnader (faste + variable)

15 Egenaktivitet 3.9

16 Figur 3.11 Aktivitetshierarkiet ved ABC

17 Figur 3.12 Prinsipielle totalkostnadskurver slik de forutsettes å forløpe i praktisk
bedriftsøkonomi

18 Figur 3.13 Teoretisk totalkostnadskurve (S-form)

19 Figur 3.14 Overproporsjonal totalkostnad

20 Tabell 3.1 Totalkostnader, totale enhetskostnader, grensekostnader
og differanseenhetskostnader

21 Tabell 3.2 Faste kostnader ved ulike produksjonsvolumer

22 Tabell 3.3 Variable kostnader pr. enhet ved ulike produksjonsvolumer

23 Figur 3.15 Diagram over totale faste kostnader

24 Figur 3.16 Diagram over totale variable kostnader

25 Figur 3.17 Relevant område i en komplisert kostnadsstruktur

26 Figur 3.18 Totalkostnadsdiagram i tradisjonell utførelse (prinsippskisse)

27 Figur 3.19 Totalkostnadsdiagram med markert relevant område (prinsippskisse)

28 Figur 3.20 Produkt- og periodekostnader ved selvkostmetoden

29 Figur 3.21 Kostnadsklasssifisering etter ulike dimensjoner

30 Tallene er i prosent av driftsinntektene
Tabell 3.4 Hovedkostnadsarter m.m. i norske ikke-finansielle aksjeselskap (2003). Tallene er i prosent av driftsinntektene

31 Figur 3.22 Avskrivninger reduserer anleggsmidlenes verdi og øker kostnadene

32 Figur 3.23 Årlige avskrivninger Figur 3.24 Bokført verdi

33 Figur 3.25 Degressive avskrivninger etter saldometoden

34 Kap 4 - eksempel 1

35 Kap 4 - eksempel 2

36 Kap 4 - eksempel 3

37 Kap 4 - eksempel 4

38 Kap 4 - eksempel 5

39 Figur 5.1 Trinnvis kostnadsfordeling

40 Egenaktivitet 5-1

41 Tabell 5.1 Direkte kostnadsfordeling

42 Tabell 5.2 Beregning av avdelingsvise tilleggssatser

43 Figur 5.2 Aktiviteter, kostnadsdrivere og tilleggssatser

44 Tabell 5.3

45 Tabell 6.1 Utregning av tilleggssatser

46 Figur 6.1 Kalkyle etter selvkostmetoden

47 Figur 6.3 Kostnaderinkludert i bidragskalkylen (i blått)
i selvkostkalkylen(i blått)

48 Figur 6.4 Kalkyle etter bidragsmetoden

49 Tabell 6.2 Data til bruk ved ABC m.m.

50 Tabell 6.3 ABC-data for en servicevirksomhet

51 Figur 7.1 Prinsipielle resultatoppstillinger

52 Figur 7.2 Prinsipielle resultatoppstilllinger med beholdningsendring tilvirkede varer

53 Tabell 7.1 Eksempel på driftsregnskap i varehandel

54 Tabell 7.2 Budsjett for Bilator AS etter bidragsmetoden

55 Tabell 7.3 Foreløpig driftsregnskap for Bilator As

56 Tabell 7.4 Ordreregnskap etter bidragsmetoden

57 Tabell 7.5 Budsjett for Bilator AS etter selvkostmetoden

58 Tabell 7.6 Ordreregnskap etter selvkostmetoden

59 Tabell 7.7 Budsjett for Producto AS etter bidragsmetoden

60 Tabell 7.8 Normalkostregnskap etter bidragsmetoden ved serieproduksjon

61 Tabell 7.9 Forkalkyle etter selvkostmetoden for produkt A

62 Tabell 7.10 Normalkostregnskap etter selvkostmetoden ved serieproduksjon

63 Figur 7.3 Normalforløp av faste kostnader
Figur 7.4 Innkalkulering av faste kostnader ved driftsregnskap etter selvkostmetoden

64 Figur 7.5 Normalaktivitet (innkalkulert = norm for faste kostnader)

65 Tabell 7.11 Standardkostregnskap etter bidragsmetoden (foreløpig)

66 Tabell 7.12 Standardkostregnskap etter bidragsmetoden (endelig)

67 Figur 7.6 Illustrasjon av beholdningsendring varer i arbeid

68 Tabell 7.13 Resultatoversikt etter selvkostmetoden

69 Tabell 7.14 Resultatoversikt etter bidragsmetoden

70 Tabell 7.15 Resultatsammenligning ved selvkost- og bidragsmettoden

71 Tabell 7.16 Selvkost- og bidragskalkyle

72 Tabell 7- Kontroll 1

73 Tabell 7-Kontroll 2

74 Tabell 8.1 Relevante og irrelevante kostnader (inntekter)

75 Figur 9.1 Inntegning av faste kostnader

76 Figur 9.2 Inntegning av totale kostnader

77 Figur 9.3 Inntegning av salgsinntekt

78 Figur 9.4 Inntegning av viktige størrelser i NP-diagrammet

79 Figur 9.6 Salgsinntektskurven med ulik kroneskala på aksene
Figur 9.5 Salgsinntektskurven med lik kroneskala på begge aksene

80 Figur 9.7 Nullpunktdiagram i vanligste utførelse

81 ved ulike omsetningsnivåer
Figur 9.8 Nullpunktdiagram som viser dekningsbidraget (skravert område) ved ulike omsetningsnivåer

82 Figur 9.9 Resultatdiagram

83 Egenaktivitet 9.5

84 Figur 10.1 Kapasitetslinje for en felles flaskehals for to produkter
Figur 10.2 Kapasitetslinjer som bare angår ett av produktene

85 Tabell 10.1 Kalkyler for produktene A og B

86 Tabell 10.2 Oversikt over bruk av knappe ressurser

87 Figur 10.3 Kapasitetslinje for materialer

88 Figur 10.4 Kapasitetsdiagram med avmerket mulighetsområde og fire mulige
løsninger

89 Figur 10.5 Kapasitetsdiagram med inntegnet isobidragslinje

90

91

92

93 Egenaktivitet 10.5

94 Egenaktivitet 11.1

95 Egenaktivitet 11.4

96 Egenaktivitet 11.5

97 Egenaktivitet 12.1

98 Tabell 12.1 Sammenheng mellom nullpunkt og driftsgiringstall

99 Figur 13.1 Oversikt over ulike markedsformer

100 Figur 13.2 Etterspørselskurver med ulik helningsvinkel

101 Figur 13.3 Mest lønnsomme produksjonskvantum (der forskjellen mellom TK og TIer størst)

102 Figur 13.4 Mest lønnsomme produksjonskvantum (GI = GK)

103 Tabell 13.1 Kostnadsbildet ved ulike salgs-/produksjonsvolumer

104 Tabell 13.2 Tilpasning under fullkommen konkurranse (Pris = GI = GK)

105 Figur 13.5 Tilpasning under fullkommen konkurranse

106 Egenaktivitet 13.6a

107 Egenaktivitet 13.6b

108 Figur 13.6 Fallende etterspørselskurve

109 Tabell 13.3 Marginalinntekt, marginalkostnad og gjennomsnittskostnad

110 Figur 13.7 Tilpasning for en monopolvirksomhet

111 Figur 13.8 Priskurve og marginalinntektskurve

112 Figur 13.9 Prinsippfigur over grensekostnader og grenseinntekter

113 Figur 13.10 Markedstilpasning for en monopolist

114 Figur 13.11 Markedstilpasning for en monopolist med prisdifferensieringsmulighet

115 Figur 13.12 Tilpasning ved prisdifferensiering

116 Figur 13.13

117 Tabell 13.4

118 Figur 14.1 Balanseoppstillingens innhold

119 Figur 14.2 Resultatutslag av ulik finansiering

120 Figur 14.3 Sammenhengen mellom resultat- og balansekontoene

121 Figur 14.4 To typer T-konto

122 Figur 14.5 Trekontoteorien

123 Figur 15.1 Trinnene i en nøkkeltallsanalyse

124 Tabell 15.1 Opprinnelig og korrigert regnskap for 20x1

125 Tabell 15.2 Opprinnelig og korrigert regnskap for 20x2

126 Tabell 15.3 Balanse for Bruto AS

127 Tabell 15.4 Resultatoppstilling for Bruto AS

128 Figur 15.2 Du Pontmodellen anvendt på Bruto AS

129 Figur 15.3 Arbeidskapitalen leses ut av balansen

130 Figur 15. 4a Balanse 1. 1. 20x1 Figur. 15. 4b Foreløpig balanse I – 31
Figur 15.4a Balanse x1 Figur b Foreløpig balanse I – x1

131 Figur 15.5a Foreløpig balanse II – 31.12.20x1
Figur 15.5b Endelig balanse x1

132 Tabell 15.5 Kontantstrømoppstilling

133 Figur 16.1 Illustrasjon av nåverdi og verdireduksjon som følge av tid

134 Figur 16.2 Nåverdiberegning for å gjøre beløp på ulike tidspunkter sammenlignbare

135 Figur 16.3 Fremtidsverdi

136 Figur 16.4 Tidsaksen

137 Figur 16.5 Balanse

138 Egenaktivitet 16.6

139 Figur 16.6 Kontantstrømmene for prosjekt A og B

140 Figur 16.7 Kontantstrømmer for prosjekt A og B

141 Figur 16.8 Nåverdiberegning

142 Figur 16.9 Nåverdiberegning i regneark

143 Figur Nåverdiprofil

144 Figur 16.11 Nåverdiprofiler av to ulike prosjekter

145 Tabell 16.1 Nåverdi ved ulike kalkylerenter

146 Figur 16.12 Nåverdiprofil og internrente

147 Figur 16.13 Internrenteberegning i regneark

148 Egenaktivitet 16.14

149 Figur 16.14 Nåverdiberegning med kalkylerente på 26%

150 Figur 17.1 Budsjettprosessen

151 Figur 17.2 Resultatbudsjettets sammenheng med øvrige budsjetter

152 Tabell 17.1 Eksempel på resultatbudsjett i driftsregnskapsformat etter bidragsmetoden

153 Tabell 17.2 Resultatbudsjett og regnskap for en fotballklubb med ledere som satser

154 varehandelsvirksomhet
Tabell 17.3 Resultatbudsjett i en varehandelsvirksomhet

155 Figur 17.3 Sammenhengen mellomledelsesnivå og detaljeringsgrad

156 Tabell 17.4 Resultatbudsjett i årsregnskapsformat(i 1000 kroner)

157 Figur 17.4 Balansebudsjettet

158 Figur 17.5 Balansebudsjettets sammenheng med øvrige budsjetter

159 Tabell 17.5 Anslått balanse 31.12.20x1

160 Tabell 17.6 Resultatbudsjett for 20x1

161 Tabell 17.7 Balanse- budsjett x1

162 Figur 17.6 Likviditetsbudsjettets plass og sammenheng med øvrige budsjetter

163 Tabell 17.8 Foreløpig anslag over likviditetsendringen

164 Tabell 17.9 Budsjettert Endrings- balanse

165 Tabell 17.10 Likviditets- budsjett etter indirekte metode

166 Tabell 17.11 Likviditets- budsjett etter direkte metode

167 Tabell 17.12 Utregning av tall til bruk ved prosentavsalgmetoden

168 Figur 17.7 Innbetaling av salg med 37 dagers gjennomsnittlig kredittid

169 Tabell 17.13 Anslått balanse 31.12.20x1

170 Tabell 17.14 Resultatbudsjett for 20x2

171 Tabell 17.15 Balansebudsjett pr. 31.12.20x2

172 Tabell 17.16 Likviditetsbudsjett etter indirekte metode

173 Tabell 17.17 Likviditets- budsjett etter direkte metode

174 Figur 17.8 Budsjettsammenhenger

175 Figur

176 Figur

177 Figur

178 Figur

179 Figur

180

181