Lønnspolitisk drøftingsmøte 19. juni 2012 - HTA kap. 4 og 3. 4 Lønnspolitisk drøftingsmøte 19. juni 2012 - HTA kap. 4 og 3.4.2 skoleleiarar 1. Gjennomgang av meklings- resultatet for tariff 2012 2. Fastsetting av pott, kap. 4 3. Drøfte fordeling av fylkesramme og arbeidsramme, og som ein del av dette kva innhaldselement som skal inngå i fylkesramma  4. Innspel og kommentarar til kriteriesett for skoleleiarar 

Lønnsutvikling i utvalgte sektorer (TBU-rapporter) 2001 – 2006 2006 - 2011 Industri: 23,7 % 26,6 % Stat: 23,8 % 27,2 % Kommune: 23,4 % 26,8 %

Resultat – likelønnsprofil på alle elementer Rammen er 4,07 % Tarifftillegg med virkning 6. juni 2012 Generelt tillegg: 2,7%, minst kr. 12 000 Endret minstelønn mest på 0-4-8 år, mer på høyskole NB! Videreføring av lokale tillegg Lørdag- og søndagstillegg fra kr. 35,- til 50,- Lokale forhandlinger (4.A.1) 1,2 % pr. 1.8.2012

2012-oppgjøret - tall for kap. 4. Årsvirkning Nivåheving/ Datotillegg Virkning fra Overheng til 2012 0,7 % Glidning 0,2 % Sum 0,9 % Generelt tillegg 1,8% 2,7%/12000 6. juni Minstelønn/garantilønn ved 20 års ans. 0,51% Lør- og søndagstillegg 0,26 % Videreføring av lokale tillegg 0,1% Lokale forhandlinger pr. 1. august 0,5 % 1,2% 1. august Totalt 4,07% KS Omstilling og konkurranse

Tariffmessige ord og uttrykk Årslønn er gjennomsnittlig lønn for ansatte i et kalenderår. Årslønnssvekst betyr økning i gjennomsnittlig lønn fra et kalenderår til ett annet. Lønnsglidning er definert som lønnsvekst utover sentralt gitte tillegg. Overheng er lønnsforskjellen mellom lønn i slutten av året og årslønn. Datolønnsvekst er lønnsvekst fra en dato til en annen. f.eks. fra 1.12.2007 til 1.12.2008. Lønn pr 1.12.2008 er definert som lønn på slutten av året. 04.04.2017 Endres i topp-/bunntekst

Endres i topp-/bunntekst Lønnsglidning er en prosentvis beregning. Lønnsglidningen gir uttrykk for den delen av lønnsveksten som, i sentrale tariffavtaler, ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 04.04.2017 Endres i topp-/bunntekst

Pr. 6. juni 2012 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansienni-tet ikke ha lavere grunnlønn enn kr. 338 300,- i 100 prosent stilling.

Resultat: Minstelønn 6.6.12 (endring frå 1.5.11) Alle minstelønnssatser er regulert med generelt/generelle tillegg Noen ytterligere justeringer av minstelønn

Videreføring av lokale tillegg Iverksetting Videreføring av lokale tillegg Lokale tillegg fra 4.A.1 forh (pr. 1.8.10/1.1.11) / kompetanse-tillegg (fom 1.5.2008) kommer i tillegg til ny sentral minstelønn pr. 6.6.2012 En «flyte-oppå» føring som «ser» bakover og kun gjelder ved iverksetting pr. 6.6.2012. Videreføring av lokale tillegg gjelder på ny minstelønn – ikke ny grunnlønn Gjelder ikke i de tilfeller arbeidstakeren i forrige tariffperiode fikk ny stillingskode/stillingsgruppe og dette medførte innplassering på et høyere minstelønnsnivå. Generelt tillegg Justèr evt. opp til minstelønn Viderefør evt. lokale tillegg Sjekk for 20-års garantien

Videreføring av lokale tillegg Det må gjøres to lønnsberegninger. Den som faller best ut for arbeidstaker skal iverksettes. Enten: ny minstelønn pr. 06.06. + lokal tillegg fra 2010 + evnt. kompetansetillegg fra 2008 = ny grunnlønn pr. 06.06.2012 Eller: grunnlønn pr. 05.06 + generelt tillegg på 2,7 %, dog minst kr. 12.000 = ny grunnlønn pr. 06.06

Eksempel 1: videreføring av lokale tillegg Fagarbeider med 10 års ansiennitet. 10.000 i lokale tillegg pr. 01.08.2010. Lønn pr. 05.06: 352.300,- (342.300 + 10.000). Hva blir ny lønn f.o.m. 06.06? 1. Ny minstelønn pr. 06.06.: 358.800 + 10.000 = 368.800 2. Grunnlønn pr. 05.06: 352.300 + 12.000 = 364.300 Videreføring av lokale tillegg gjelder på ny minstelønn – ikke ny grunnlønn! Ligger man over minstelønn, blir ikke lokale tillegg videreført (i hvert fall ikke fullt ut).

Eksempel 2: videreføring av lokale tillegg Fagarbeider med 10 års ansiennitet. 10.000 i lokale tillegg pr. 01.08.2010. Lønn pr. 05.06: 360.000 (350.000 + 10.000). Hva blir ny lønn f.o.m. 06.06.? 1. Ny minstelønn pr. 06.06.: 358.800 + 10.000 = 368.800 2. Grunnlønn pr. 05.06: 360.00 + 12.000 = 372.000 Videreføring av lokale tillegg gjelder på ny minstelønn – ikke ny grunnlønn! Ligger man over minstelønn, blir ikke lokale tillegg videreført (i hvert fall ikke fullt ut).

Ved ansiennitetsopprykk etter 06.06.2012: Ans.opprykk 01.07: opp til ny minstelønn på neste ans.trinn – uten videreføring av evnt. lokale tillegg fra -08 og -10. Ans.opprykk 01.08: opp til ny minstelønn på neste ans.trinn – uten videreføring av evnt. lokale tillegg fra -08 og -10. Evnt. lokale tillegg mvf. 01.08.2012 kommer på toppen. Ans.opprykk 01.09: opp til ny minstelønn på neste ans.trinn – uten videreføring av lokale tillegg fra 08, -10 og -12.

ENDRINGER I HTA – «highlights» Kapittel 1 Fellesbestemmelser Mest redaksjonelt Kapittel 2 Pensjon + vedleggene Mest redaksjonelt, noe materielt – «småstillinger» Kapittel 3,4,5 «Lønnskapitler» Mest omredigering/tydeliggjøring Ny forhandlingsbestemmelse i kap 4 - Kompetanseforhandlinger Vedlegg Nytt vedlegg om Innleie fra bemanningsforetak

Andre resultater: Kap 1,2 Svært få endringer Kap 1- Midlertidig tilsetting – innleie – Drøftingsplikten utvidet til to ganger i året (pkt. 2.3.2) Pensjonsforhold - Fra 2. kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold skal ses under ett. Alt innrapporteres til pensjonsordningene. Medlemskap er etablert dersom flere stillinger samlet utgjør 14 timer pr uke.

Endringer i HTA kap. 3 Ny bestemmelse om endret innplassering i lønnskapittel – videreføring av protokolltekst fra 2010 Pkt. 3.2: «Rydding» i tekst lokal lønnspolitikk + tydeliggjøring Pkt. 3.2.1: med mindre annet avtales: ett felles drøftingsmøte for alle forhandlingskapitler, deretter særskilte drøftingsmøter for hhv. Kap. 3.4, 4 og 5 Pkt. 3.2.2: Møtetidspunkt for lønnssamtaler PKt. 3.4.0: tydeliggjøring av stillingskoder i kap. 3.4 Pkt. 3.4.2: gjennomføring av lokale forhandlinger i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober.

Kap. 4 – Forhandlingsbestemmelser Ny forhandlingsbestemmelse om kompetanse 4.A.4 Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/ videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud.   Merknad: I henhold til kapittel 3.2 legges den lokale lønnspolitikken til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode eller i avansementsstilling i henhold til kriterier fastsatt i den lokale lønnspolitikken. Det vises også til kapittel 3.3, der betydningen av kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter-/videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse, og utvikling av realkompetanse. Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 4.A.2.

Endringer i kapittel 5 Til merknaden: Unntak fra hovedregelen skal begrunnes. Vil derfor stille krav til sakligheten dersom høyere akademisk utdanning fravikes ved bruk av leder- og rådgiverkoden. Forhandlinger i kap. 5.2 bør gjennomføres mellom 1. mai - 1. oktober NB! Virkningsdato i henhold til tariffbestemmelsen Se også «Til protokoll» bokstav j) i meklerens forslag; I forbindelse med vurdering av lederlønninger har arbeidsgiver ansvar for å påse at lønnsfastsettelsen gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og baseres på resultatene fra tariffområdet for øvrig. I den aktuelle økonomiske situasjonen er det særskilt viktig at arbeidsgiver vektlegger dette. Det legges til grunn at det over tid må være en balanse i lønnsveksten mellom de ulike lønnskapitlene i HTA.

Endringer i vedlegg 6 (Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse m.v) Endringer i virkningstidspunkt ved etter-/videreutdanning: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1. august for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1. januar for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret. Ved innplassering i ny stillingskode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale tillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode.

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS inngått for perioden 1.1.2012 til 31.12.2012 gjøres gjeldende også de organisasjonene som ikke sluttet seg til avtalen da denne ble reforhandlet tidligere i år. De viktigste endringene i den sentrale arbeidstidsavtalen: Antall arbeidsdager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. er økt fra 5 til 6. Omfanget av samlet arbeidsplanfestet tid er ikke økt. Tidsressurspott til undervisningspersonale med byrdefull arbeidssituasjon er utvidet med ½ time, fra 1 ½ til 2 klokketimer pr. elev. Bruken drøftes ved hver enkelt skole, og avgjøres av rektor.

INNLEIE FRA VIRKSOMHET SOM HAR TIL FORMÅL Å DRIVE UTLEIE Vikarbyrå Arbeidstaker Oppdragsgiver INNLEIE FRA VIRKSOMHET SOM HAR TIL FORMÅL Å DRIVE UTLEIE Nytt vedlegg 7 til HTA Kommunen skal i avtaler om innleie sikre at de innleide minst har lønns- og arbeidsvilkår som i arbeidsmiljøloven § 14-12a og visse bestemmelser i HTA Kommunen skal gi vikarbyrået nødvendige opplysninger På anmodning fra tillitsvalgte skal kommunen dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos vikarbyrået

Andre resultater:

LOKALE FORHANDLINGER 1,2 % PR 1. 8.2012 Forhandlingene gjennomføres innen 15. november 2012

Kriterium for lønnsendring: Innsats og resultat Tenesteytande og produktiv Sørvisinnstilt og brukarorientert  Samarbeidsorientert  Utviklingsorientert og nytenkande Miljøfremmande åtferd Endringar i ansvar og oppgåver Endringar i kompetanse Innsats og resultat Den tilsette sin marknadsverdi i relasjon til rekrutteringssituasjonen Likelønnsutfordringar Lønnsendring som verkemiddel for å motivere til fortsett yrkesaktivitet Leiarlønn skal vurderast i forhold til kriterium 1-6 + personalleiing og økonomistyring Operasjonalisering i kvar driftseining ! (relatert til gjeldende styringsdokumenter, mål-/ tiltaksplaner, virksomhetsplaner etc.) Innsats- og resultatvurdering må relaterast til dei gjeldande styringsdokumenta som er rammeverket for driftseininga. For skoleverket gjeld dette læreplanar, mål- og tiltaksplan for dei vidaregåande skolane i fylket og satsingsområda for den enkelte skole. For andre fylkeskommunale einingar gjeld dette t.d. fylkesplan, økonomiplan og sektorvise planar. Innsats er vanskeleg å måle og resultat kan vere vanskeleg å relatere til konkrete handlingar og personar. Når tilsette skal vurderast i forhold til dette kriteriet for lønnsendring må det takast omsyn til at det kan vere mange forhold som påverkar resultatoppnåing som den enkelte tilsette sjølv ikkje har herredøme over. Resultat frå ein arbeidsprosess vil ofte skrive seg frå innsats utført av teamet eller arbeidsgruppa, der den enkelte sin innsats er prisgitt resultatet av eit samspel med andre. Eigenskapar som t.d. sørvisinnstilling og utviklingsorientering er i høgste grad relasjonelle eigenskapar som viser evne til samhandling. I ein slik samanheng vil dei lønnspolitiske kriteria vere relevante å bruke også i høve arbeidsgrupper og team. Underkriteria knytt til innsats og resultatoppnåing er også uttrykk for den bedriftskulturen fylkeskommunen ønskjer å utvikle. Generelt skal innsats og resultat vurderast i forhold til om den tilsette el. teamet særmerker seg ved å vere tenesteytande/produktiv, sørvisinnstilt/brukarorientert, samarbeidsorientert, utviklingsorientert og bidragsytar til eit positivt arbeidsmiljø.   Tenesteytande og produktiv God kvalitativ og/eller kvantitativ tenesteyting med basis i nødvendig fagleg innsikt og kunnskap om arbeidsfeltet (t.d. god planlegging og gjennomføring av undervisninga, differensiering, fagleg pedagogiske problemstillingar) Sørvisinnstilt og brukarorientert  Utøving av god sørvis i samband med oppgåveløysing både i forhold til brukarar, medarbeidarar og eksterne omgjevnadar (t.d. utvikle godt læringsmiljø, stimulere til god elevmedverknad ) Samarbeidsorientert  Markert aktivitet når det gjeld tverrfagleg arbeid og heilskaplege løysingar som famnar utover eige arbeidsfelt (t.d. kollegasamarbeid, samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn) Utviklingsorientert og nytenkande Effektivisering i form av jobbutvikling, etablering av nye/forbetra rutinar/ta i bruk ny teknologi osv. (t.d. ta initiativ til utviklingsarbeid*) Miljøfremmande åtferd Markert aktivitet når det gjeld medverknad til eit godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen (t.d. utvikle godt læringsmiljø*)  

Kompetansekriteriet Bruken av lønnsmidlar skal understøtte ein strategisk forankra kompetanseutvikling, jf. AGPff Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak som vil gi grunnlag for lønnsendring skal vere Kompetansegivande etter- og vidareutdanning med eit omfang på minimum 3 månader (tilsvarande 15 studiepoeng) Hospiteringsordningar, alternativ praksis, forskningsoppdrag etc som tilførar arbeidstakaren ny erfaringskompetanse Avtalt/planlagt mellom leiar og medarbeidar, og registrert i kompetansemodulen i Visma, jf. rettleiar for medarbeidar-/utviklingssamtale Relevant og blir nyttiggjort i jobben Det vil ikkje vere grunnlag for lønnsendring der kompetanseendringa: Har gitt uttelling gjennom stigane i kompetanse-/minstelønnssystemet Inngår som ein del av krava til grunnutdanning for stillinga

Lønnspolitisk drøftingsmøte 22.05.12 Oppsummering: «Partane var elles samde opplegget for gjennomføring av forhandlingane i kap. 3 og 5 har funne ei god form. Arbeidsform og verkty frå 2011 blir også lagt til grunn for dei føreståande forhandlingane per 01.05.2012» «Partane var samde om at lønnspolitisk plan med dei tilpassingar som er gjort i høve tannhelse og undervisningspersonale kan leggast til grunn for dei føreståande lønnsforhandlingane hausten 2012.» «Kriteriesett og opplegget for gjennomføring av forhandlingane frå 2010, inklusiv felles skolering med lønnspolitisk dagsamling, blir lagt til grunn for lokale forhandlingar etter kap. 4 hausten 2012. «

Beregning av lønnsmasse m.m. i lokale forhandlinger kap 4.a.1. Beregnes på grunnlag av grunnlønn samt faste tillegg( f.eks funksjonstillegg for undervisningspersonalet) Variable tillegg – tillegg for ubekvem arbeidstid , overtid skal ikke være med. Feriepenger regnes ikke med Grunnlønn utbetalt i mai regnes 2 ganger Beregningsutvalg Samlet lønnsmasse– ikke prorata fordeling Det utarbeides B-rundskriv. Legges ut på nett. Legge vekt på beregningsutvalgets rolle. Diskutere elementer for beregning av potten. Ikke føre forhandlinger i utvalget. Fordele potten etter reelle forhandlinger. Ikke proratafordeling.

Stillinger som regnes med Alle stillinger som omfattes av HTA kap 4 Uorganiserte arbeidstakerere Ledere i kap 4 Arbeidstaker i lønnet permisjon Vikarer utover 6 måneder – dersom de får uttelling i forhandlingene Det skal som hovedregel bare medtas en arbeidstaker pr stilling. Hvis det er grunn til å tro at vikaren vil få i lokale forhandlinger skal vikaren tas med. Gjelder trolig spesielt hvis man gir til vikarer for arbeidstakere som er i ulønnet permisjon. Arbeidstakere i lønnede permisjoner, for eksempel foreldrepermisjon (skal omfattes av lokale forhandlinger) og lønnede utdanningspermisjon vil få uttelling i forhandlingene noe kanskje ikke vikaren vil få.

Stillinger som ikke er med Arbeidstakere/ledere og kap 3 og 5 Frikjøpte lokalpolitikere Frikjøpte tillitsvalgte etter HA del B § 3-3 og som avlønnes iht HTA kap 3, pkt 3.5 Arbeidstakere på sysselsettingstiltak Arbeidstakere lønnet som unge arbeidstakere (st.kode 7711 eller 6600) Lærlinger (stillingskode 7666) Midlertidige stillinger på under 6 måneder Ubesatte stillinger Det skal som hovedregel bare medtas lønn for en arbeidstaker pr stilling

Potten utgjør 1,2 % av lønnsmassen som er på kr 748.944.526,- POTTBEREGNING 2011 er brukt som beregningsgrunnlaget for potten. Lønn alle måneder der mai teller dobbelt og juni er utelatt: Lønn Funksjonstillegg Pensjonsgivende tillegg Potten utgjør 1,2 % av lønnsmassen som er på kr 748.944.526,- Total pott kr 8.987.334,- 4 C kr 6.892.781,- 4 B kr 2.094.553,-

4.a.1-forhandlingar 2012 økonomisk ramme ”Fylkesramma”, dvs. den delen av forhandlingsramma som partane på fylkesnivå disponerar uavhengig av innspel frå tannhelsedistrikta. Dette vil handle om ”overgripande” utfordringar; t.d. event. generelle tillegg, tillegg til bestemte grupper uavhengig av tenestestad m.v. ”Arbeidsramma”, dvs. den delen av forhandlingsramma som det enkelte tannhelsedistrikt gjer framlegg om basert på føringar/kriteriesett og individuelle vurderingar

Gjennomgåande føringar/profil for 2012 Avklare bruk av fylkesramme og arbeidsramme for kap. 4 forhandlingane

Innholdselement i fylkesramma 4 B Avsette ein del av fylkesramma for å ivareta lønnsutvikling for konsulentane ? 4 C Justering av funksjonstillegg ? Generelle tillegg – kan leggast inn som ei føring og inkluderast i arbeidsramma

Frendriftsplan lokale forhandlinger 2012 Korrigert 19.6.2012 i møtet: 9.11 Kap 5 Utdanningsforbundet

Reserveark

Økonomiforberedelser til lokale forhandlinger etter kapittel 3. 4 Økonomiforberedelser til lokale forhandlinger etter kapittel 3.4.2 og 5.2 For arbeidstakere som lønnes etter Hovedtariffavtalens kapittel 5 og for ledere som følger forhandlingsbestemmelsene i kapittel 3.4 gjennomføres forhandlingene i sin helhet lokalt. Virkningsdato for lønnsendringer i henhold til kapittel 5.2 er 1. mai med mindre partene lokalt er enige om annen dato for iverksetting. Forhandlingene gjennomføres i perioden mellom 1. mai og 1. oktober hvert år Årslønnsvekstrammen som er fremforhandlet sentralt for kapittel 4-stillinger kan være et utgangspunkt for kostnadsberegningen av det lokale lønnsoppgjøret etter de nevnte forhandlingsbestemmelsene. Tips! Ta gjerne kontakt med Eirik Solberg for å få kommunens tall eller se http://www.ks.no/tema/Okonomi/Lonns--og-personalstatistikk/ Søk etter «beregningsmodell»

Andre resultater:

Andre resultater: l) Regulering av lønnsinnplassering. Jf SFS 2213, Diverse bestemmelser pkt. 2.3. m) Undervisning etter introduksjonsloven n) Undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene o) Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet p) Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213