RENSING AV AVLØPSVANN - utslipp til sjøområder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Driftsassistansen i Østfold IKS
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Disponering av betongavfall
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Ny avløpsforskrift. Synspunkter fra Bergen
Sivilingeniør Tobias Dahle
Hvilke rensetiltak krever resipientene?
Mitt selskap og logo KF oppgave Av FLT Student.
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
Den Norske Revisorforenings fagkonferanse – Geilo 1. september 2002 KAN VI STOLE PÅ DE REVIDERTE REGNSKAPENE – OG HVEM BØR TA ANSVARET FOR HVA? Kredittilsynsdirektør.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Vannforurensninger Forurensninger Næringssalter
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Fylkesmannen i Nordland Kjell H S Jensen ekstrahjelp 27. november.
Prøvetaking og karakterisering av avløpsvann før primærrensing
Tekna-kurset: Rensing av avløpsvann – utslipp til sjøområder Trondheim Synspunkter på avløpsforskriften (eg. ny avløpsdel i forurensningsforskriften)
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Sett inn nok på riktig plass.
Landsmøte i Medisinsk teknisk forening april 2006 Stavanger Rådgiver Bård Skage Informasjon fra Nasjonal kompetansegruppe for behandlingshjelpemidler.
Egne ansatte eller innleie?
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
Kapittel IV Fremmede organismer Kartlegging, hva er viktig?
Bruk av lett forurenset betong
Fagtur Rotterdam 12 – 14. mai 2013 Geir Martinsen.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGEMYNDIGHETENES ANSVAR
Prøvetaking slamavskillere
Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften
Vergesamling 3. april 2014, Haugesund
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Forskriften har regler om
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Ny Avløpsforskrift- Prøvetaking og dokumentasjon
John Alfred Sætre Konkursrådet / SKD
Forskrift til oppl. §6 og 6A– (rundskriv) (DLG )
”Legionelloseforskriftene” Smitteverndagene 31. mai – 1. juni Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene.
Kommunesammenslåing og arkivspørsmål
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 11. september 2006 v/underdirektør Hege Johansen.
Betorens oppdatering Vi må bli bedre!!!!!.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - forvaltningsplanen - Anders Iversen, DN Jon Lasse Bratli, Klif.
1 Driftsassistanse VA i Nordre Nordland Årskonferanse 26. – 27. mars 2008 Siste nytt på avløpssektoren - Veiledning til avløpsregelverket - Varslet endring.
Prøvetaking avløpsvann ved Svein-Harald Hammer Kjemi ingeniør, Labora.
1 Aktuelle saker fra avløpskomitéen 30. mai 2012.
Kvalvikodden renseanlegg Silanlegg for Bodø sentrum.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Erfaringer med bruk av BedreVANN i kommunen Vi ønsker å få inn eksempler på bruk fra deltakerkommunene - Frist: Vi vil formidle tips og erfaringer.
Kommunal beredskap Harald Sørby.
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning 2017
Progresjonsrapporter -utfordringer og løsninger
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Mitt SULA Joakim Sletta Slamavskiller U4 Sunde.
Utskrift av presentasjonen:

RENSING AV AVLØPSVANN - utslipp til sjøområder Trondheim 12. og 13 april 2005 Synspunkter på ”Avløpsforskriften” v/ Dagfinn Fremstad Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS - TAU 12.04.2005 Tekna, Trondheim

Meg selv: Daglig leder TAU fra 1988 – tidligere kommunal praksis (Ingeniørvesen) Tønsbergfjordens Avløpsutvalg er et Interkommunalt selskap – IKS fra 01.01.04. Men egentlig fra midt på 70-tallet – renseanlegg fra 1980 – kjemisk rensing fra 15.05.90. Eierkommuner: Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg Dimensjonert for 60.000 pe Belastning ca 75.000 – 80.000 pe Utslipp til følsomt område som kartet viser (Svenskegrensa – Lindesnes). OM FOREDRAG Naturlig at jeg har finlest mest rundt bestemmelser som direkte berører oss (kapittel 14), men det blir også noe annet. Forbehold om rett oppfattelse – byråkratispråk vanskelig – konsekvensutredningen ikke finlest. Mye av det jeg kommer med blir spørsmål og jeg bare reiser de nå uten å avvente svar 12.04.2005 Tekna, Trondheim

Krav til alle utslippsstørrelser i en forskrift – oversiktlig. POSITIVT: Gjennomslag overfor EU om at ”norsk” fosforfjerning er høygradig rensing (nesten sekundærrensing) er bra. Krav til alle utslippsstørrelser i en forskrift – oversiktlig. Også mye annet som berører avløpssektoren samlet i samme forskrift – oversiktlig. Klar myndighetsfordeling (enten man er enig i den eller ikke). Entydig avklaring av en del hjemler som det tidligere var noe tvil om (påslipp fra virksomheter - også eksisterende og f.eks. kjøkkenavfallskverner). Mer sentralt fastsatte krav gir mindre lokalt sprik – håper jeg. 12.04.2005 Tekna, Trondheim

Gratulere SFT/MD med ”etterlengtet” høringsutkast. GENERELT: Gratulere SFT/MD med ”etterlengtet” høringsutkast. Mye myndighet overført til kommunene. Ikke lenger søknader, men meldinger med veldig korte tilbakemeldingsfrister – er de for korte? pe-definisjonen er den logisk? Ikke produsert, men framført forurensning bestemmer tettsteders og renseanleggs størrelse. Omfattende å fastslå (uken med største mengde). Krav til akkreditering ved prøvetaking i RA (§14-15) og i resipient (§14-13) må kunne ordnes innen bransjen (NORVAR og/eller Driftsassistansene) Ikke fordi bransjen lengter etter nye pålegg, men vi har jo vært involvert en tid nå. Tidligere var dette kalt avløpsforskriften – nå er det kap 4 i den store forurensningsforskriften. Kan hende jeg vil blande begrepene her, men dere skjønner hva jeg mener. 2. Er kommunene – spesielt de små - sterke nok administrativt. 3. Uansett små eller store kommuner så er tilbakemeldingsfrister på innsendte meldinger korte - bare 3 uker - før de er å regne som akseptert. Lengre frister bør ikke si at hele fristen benyttes hver gang – kan godkjennes før. Er dette forsvarlig eller nødvendig? Feriefravær er nok i små administrasjoner til at protestfristen er over. Enig i at saker ikke bør treneres i byråkratiet, men……….. 4. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. - Synes for meg ikke logisk å ta utgangspunkt i det som kommer til renseanlegg/utslippspunkt, men det som produseres på nettet. Jo mer lekkasje/overløp jo mindre blir tettbebyggelsen. - Omfattende prøvetaking – ikke sammenfallende med prøver for rensekrav (døgn/uke). - Vil kunne endre størrelse fra år til år uten at virksomheten i tettstedet endres. 5. Må ikke vitenskapeliggjøres for mye. Avløpsvannprøver er ikke eksakt vitenskap Må kunne finnes opplegg som bransjen selv står ansvarlig for. 12.04.2005 Tekna, Trondheim

Krav til analyse av organiske miljøgifter for anlegg >50 Krav til analyse av organiske miljøgifter for anlegg >50.000 pe (vedlegg 2): ØKTE KOSTNADER Senkede deteksjonsgrenser, økt parameteromfang og både inn- og utløp. Enkelte organiske miljøgifter krever spesialutstyr (slanger og glassbeholdere) til prøvetagere. Lave deteksjonsgrenser gir problem med å finne laboratorier i Norge som kan analysere. Krav om ukeblandprøver kompliserer ekstra p.g.a. krav til konservering/lagring. Vi har benyttet døgnblandprøver til nå – er ikke det representativt nok. Kan ikke ta prøver for organiske miljøgifter og tungmetaller samtidig/med samme utstyr da kvikksølv kan binde seg til glassbeholdere. ”SPARETILTAK”? Kan analyse av parametere det ikke er knyttet rensekrav til reduseres noe (for oss f. eks. 24 årlig BOF5 og KOFCR inn og ut ). For nitrogen kreves ”bare” 6. Vi har for så vidt fått pålegget allerede i april 2004 med beskjed om å oppfylle det i 2004. Vitner ikke om forståelse for at ting må budsjetteres og at utstyr og rutiner må etableres, men det er ikke denne forskriftens skyld. OK OK. Vi kan selvsagt gå til utlandet, men er det vurdert om innsatsen står i forhold til hva man oppnår. Kontrollprøvene for å måle renseeffekt er døgnblandprøver. Greit å slippe 400 l fryseboks Bør staten inn med midler her dersom de økte kravene er for å få oversikt over et nasjonalt forurensninganivå? 12.04.2005 Tekna, Trondheim

§ 14 – 8 Utslipp til følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område jf. vedlegg 1 til kapittel 11 skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet hører til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 til kapittel 11 med samlet utslipp større enn 10.000 pe. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Gjenta gratulasjon med gjennomslag for norsk fosforfjerning. Regner med det er avklart med EU/ESA. Bra at det ikke renses mer enn nødvendig. HVA ER ”ENDRES VESENTLIG” . Vil det bli ”definert” eller opp til hver fylkesmann. Ved utvidelser e.l. kan gi uheldig forskjellsbehandling som kan virke urimelig for folk flest. Vårnes (ca 8.000 pe i dag) i Stokke (en av TAU-kommunene) utvides til 10-12.000 får sekundærrensekrav mens TAU med 70 – 80.000 pe ikke langt unna bare har fosforfjerning fortsatt. Men misforstå meg rett – jeg er enig i § dersom det var det beste som kunne oppnås med EU. Sett at en tettbebyggelse på si 50.000 pe har to renseanlegg. I regelverket er det tettbebyggelsens størrelse som setter rensekravene. Begge er i dag kjemiske. Det ene utvider vesentlig – må bare dette eller begge utvide til sekundærrensing. Håper kravet om sekundærrensing er knyttet til anlegget og ikke til tettbebyggelsen Jeg ville satt siste avsnitt som nr 2 og tilføyet litt i det siste avsnitt så ble det lettere å lese. Eller tilføyet i siste avsnitt ”……renseanlegg nevnt i først avsnitt……” 12.04.2005 Tekna, Trondheim

§ 14 – 13 Overvåking Den ansvarlige for avløpsanlegget skal gjennom regelmessig overvåking bidra til at resipienten kan registres som følsomt, normalt eller mindre følsomt område dersom utslippet hører til en tettbebyggelse med samlet utslipp a) større enn 10.000 pe til sjø, b) mellom 2.000 pe og 10.000 pe til elvemunning dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet eller c) større enn 10.000 pe beliggende i nedbørfelt på strekningen Svenskegrensen – Lindesnes og i Grimstadfjordområdet, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet. Overvåkingen etter første ledd skal om mulig utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis. Virksomheter som utfører overvåkingen skal være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes fylkesmannen hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2007. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter den ansvarlige å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter å rapportere nødvendige overvåkingsdata til fylkesmannen. Bare referere § her. Kommentarene på neste mail. 12.04.2005 Tekna, Trondheim

Økte kostnader for anleggseierne. § 14-13 OVERVÅKING For å fastslå resipientens tilstand - Nasjonal oppgave – nasjonal finansiering? Økte kostnader for anleggseierne. Vil det komme mer konkret om krav til omfang av overvåkingen enn det som står i §14-13? Et standardopplegg som alle skal følge? Rapportering krevd hvert 4. år, men første gang allerede i 2007. Bør utsettes til 2009 for å få variasjonene over flere år (4 år). Overvåkingen skal gi myndighetene sentralt kunnskap for å vurdere følsomhet (nasjonal oppgave), mens kostnadene her pålegges kommunene. Det er logisk at det stilles krav sentralt slik at alle gjør likt og grunnlaget for vurderingen blir lik 12.04.2005 Tekna, Trondheim

TYDELIGGJØRING: § 13 – 8 Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område jf. vedlegg 1 til kapittel 11 skal ha avløpsanlegg med a) en renseprosess der SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 40 % beregnet som årlig middelverdi i forhold til det som blir tilført renseanlegget, b) en renseprosess der SS-mengden ikke overstiger 140 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm eller d) slamavskiller utformet i samsvar med § 13 – 11. Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a) eller b). I punkt a) og b) skriv ELLER til slutt så det ikke blir lest som OG. Tydeliggjør ytterligere selv om det kanskje ikke er god norsk rettskriving. 12.04.2005 Tekna, Trondheim

TYDELIGGJØRING forts: §15A-4 Påslipp til offentlig avløpsnett. Gir denne hjemmel når det gjelder regulering av kjøkkenavfallskverner i private husholdninger? § 15 A – 1 Virkeområde for kapittel 15 A Kapittel 15 A gjelder for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet og utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. § 14 – 1 Virkeområde for kapittel 14 Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større eller lik 2.000 pe til ferskvann, større eller lik 2.000 pe til elvemunning eller større eller lik 10.000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder imidlertid ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Referer alt det positive med §15A-4 først. Men reis tvil om juridisk hjemmel. §14-1 er litt for tydelig?????? 12.04.2005 Tekna, Trondheim

TYDELIGGJØRING forts: Utdrag av § 13-15 og §14-17 Vurdering av analyseresultater: Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør. Utdrag av definisjon for pe (§11-3): ……….med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Få på plass begge punktene Dette er eksempler på ”behagelig utydelighet” som gjør tolkning av oppnådde resultater forholdsvis fleksible. Med det utstrakte omfang av fellessystem hos oss er mange av de dårlige dagene knyttet til kraftig nedbør. Det kan tenkes mange uvanlige forhold i vår bransje og av og til lurer jeg på om det finnes vanlige forhold noen gang. 12.04.2005 Tekna, Trondheim

TIL SLUTT Nitrogenrensing. Ikke sett i gang forskriftsarbeide og involver bransjen dersom det ikke er tid/kapasitet/vilje i hele byråkratiet til å holde en fornuftig fremdrift på saken. Takk for meg NITROGEN: Litt rart for meg at Lillehammer har krav mens Hamar og Gjøvik ikke har dersom det er resipienten og ikke OG LIGNENDE som bestemmer rensekrav, men jeg skal ikke blande meg for mye bort i det. Ellers er det jo entydig hvilke områder som skal ha Nitrogenrensing i dag og det er de som allerede har det. Regner med at disse områdene ikke utvides i overskuelig framtid. Ikke bra med for hyppige nye utslippskrav. FORSKRIFTSARBEIDET: Fem år er lang tid i denne sammenheng. Det virker demotiverende selv om bransjen ikke nødvendigvis ser fram til at nye krav skal komme. Anleggseiere er vant med å ta oppsatte frister alvorlig. Bransjen er ikke ute etter pålegg så raskt som mulig, men…………….. Bransjen i Norge er liten – både konsulenter og entreprenører - og det er derfor viktig å ikke få landsomfattende ”byggeboomer” med nye rensekrav innenfor store områder med korte frister. Det gir stort press på bransjen med fare for dårlig kvalitet og for lite tilbakeføring av kunnskap før det er for sent. 12.04.2005 Tekna, Trondheim