INDEKSER OG FORDELINGER

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Sammenheng mellom flere variabler – Bivariat Analyse
SPSS (Statistical Packages for the Social Sciences)
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode
Statistikk og sannsynlighetsregning
Statistikk og sannsynlighetsregning
UTSPØRRING AV RESPONDENTER
Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger
 Bodil og Fin Ask Bearbeiding av innsamlet informasjon Bodil Ask Delvis basert på Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag.
Kap 10 Estimering.
STATISTISK GENERALISERING
Kap 09 Kontinuerlige fordelingsfunksjoner
Introduksjon til statistikk
Valuing Stock Options:The Black-Scholes-Merton Model
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
3: Samspill (ikke-addivitet) 4: Dikotomier 5: Dummy-variabler
Om semesteroppgaven Krav til den avhengige variabelen
HVA ER REGRESJONSANALYSE?
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Uni-, bi- og multivariate analyser
Analyse og tolkning av datamaterialet
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Kap 03 Beskrivende statistikk
STRATEGIER FOR DATAKOMBINASJONER
ANALYSE AV KVALITATIVE DATA
SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER
RELASJONER, NETTVERK OG STRUKTURER
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
INNHOLDSANALYSE AV DOKUMENTER
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 19
DATAKVALITET, RELIABILITET OG VALIDITET
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
OBSERVASJON AV AKTØRER
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 5
Harald Romstad Høgskolen i Hedmark
Korrelasjon Frode Svartdal UiTø 2014.
Kvalitative og kvantitative metoder
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Mål for sentraltendens:
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Kort innføring i SPSS [Juni 2015]
A 4 / 5 / 6 B 8 / 10 / 13 C 9 / 12 / 16 D 7 / 8 / 9 E 5 / 6 / 8 Når vi skal beregne et PERT-nettverk tar vi utgangspunkt i forventet varighet for alle.
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Bolk 2 – Deskriptiv statistikk
Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep.
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering Vi kan formulere:  Et tema – f.eks. ”Ungdom og bruk av data”  En hypotese – ”Gutter bruker.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
SPSS-kurs Bolk 2 – Deskriptiv statistikk. Bolk 2: Deskriptiv statistikk I denne bolken skal vi bruke SPSS til å utforske og beskrive data gjennom ulike.
Innleveringsoppgaver i forskningsmetode
Kvalitative og kvantitative metoder
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
To bruksmåter av statistikk
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Korrelasjonelle metoder
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Kapittel 15 Public goods 1.
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010
SIV : Repetisjon Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
SIV : Ett gjennomsnitt Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
SIV : Kapittel 9 Normalfordelingen 17/01/2019 Fred Wenstøp.
I dag Konfidensintervall og hypotesetesting – ukjent standardavvik (kap. 7.1) t-fordelingen.
Utskrift av presentasjonen:

INDEKSER OG FORDELINGER Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 14 Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Systematisering av data i form av tall Kvantitative data foreligger som tall Analysen gjennomføres etter datainnsamlingen og baseres på statistiske metoder og standardiserte analyseteknikker Analysene utføres ved hjelp av dataprogrammer Materialet organiseres i en datamatrise, med utgangspunkt i en kodebok Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Utsnitt av datamatrise Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Eksempel på kodebok Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Omkoding og indekskonstruksjon Omkoding innebærer at flere verdier på en og samme variabel slås sammen, ut fra logiske eller empiriske kriterier Ved omkoding kan målenivået bli endret Indekskonstruksjon innebærer at flere variabler (indikatorer) slås sammen til en indeks Vi skiller mellom ulike typer av indekser, for eksempel typologibaserte og additive indekser Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Indekskonstruksjon ved hjelp av typologi Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Indikatorer i en additiv indeks Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Fordelinger Fordelingen av enhetene på en variabel kalles univariat fordeling Slike fordelinger kan analyseres ved hjelp av ulike typer av frekvenser, grafiske framstillinger og statistiske mål Vi skiller mellom absolutte, relative og kumulative frekvenser Vi skiller mellom ulike typer av grafiske framstillinger, for eksempel søylediagram, kakediagram og linjediagram Vi skiller mellom mål for sentraltendens og mål for spredning Fordelinger kan være positivt skjeve, negativt skjeve eller symmetriske En symmetrisk fordeling omtales som en normalfordeling Normalfordelinger spiller en viktig rolle i sannsynlighetsutvelging av enheter og statistisk generalisering av analyseresultater Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Frekvensfordelinger Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Søylediagram Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Kakediagram Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Linjediagram Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Typisk normalfordeling Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Statistiske mål på sentraltendens Typetall (nominalnivå): Verdien med størst frekvens Median (ordinalnivå): Verdien der fordelingen deles i to like store deler (når verdiene er ordnet i stigende rekkefølge) Aritmetisk gjennomsnitt (intervall- og forholdstallsnivå): Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Statistiske mål på spredning Modalprosent (nominalnivå): Den prosentandelen som har typetallsverdien Normert modalprosent (nominalnivå): Kvartilavvik (ordinalnivå): Varians (intervall- og forholdstallsnivå): Standardavvik (intervall- og forholdstallsnivå): Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder