Krig og dikt

Norge er med i 2. verdenskrig 1940-1945

Nordahl Grieg 1902-1943 Nordahl Grieg ble født 1. november 1902. Han skrev diktsamlinger, romaner, skuespill, prologer, essays og reisereportasjer. Grieg var aktiv i motstandskampen under 2. verdenskrig Han døde da han ble skutt ned i et fly over Berlin.

Nordahl Griegs dikt Døden kan flamme som kornmo; De beste Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før hvert liv i dens hvite smerte: det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest; rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen, de uunnværlige flinke, livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø. De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet, men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem mer rik enn de døde var for menn har hatt dem som venner og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn. På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen. DE BESTE BLIR ALLTID IGJEN

I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. Der stiger en sang over landet, seirende i sitt språk, skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet, frihet og liv er ett, så enkelt, så uundværlig som menneskets åndedrett. Vi følte da treldommen truet at lungene gispet i nød som i en sunken u-båt; vi vil ikke dø slik død.

Værre enn brennende byer er den krig som ingen kan se som legger et giftig slimslør på bjørker og jord og sne. Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem, vi hadde andre drømmer og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet en svakhet for liv som gror. Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross, og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste vi vet det må demre en dag da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag. Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn. Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned. Vi er så få her i landet; hver falden er bror og ven. Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

Et elevdikt: Natten kommer snikende... mørket stiger på. Etterfulgt av dette, kommer stillhet òg. Det er da jeg tenker, Vi har det jammen godt. Dette kan endres brått.

Stillheten forsvinner, jeg hører en alarm. Det smeller i nabolaget, noen mistet et barn. Det er da jeg tenker, hvem er det som er så dum? verden blir så tom

Hvordan ble kjærlighet til hat? Senere på natten, det blir stille igjen. Men noe er galt, og jeg føler meg kvalt. Det er da jeg tenker, hva gjorde vi galt? Hvordan ble kjærlighet til hat?

Kilder Tekster http://www.hf.uib.no/i/ikk/teaterarkivet/ng/ http://www.classiccat.net/beethoven_l_van/w80.htm Bildekilder http://daria.no/skole/doc/html/4314.doc-filer/image004.jpg http://www.discoverychannel.no/andre_verdenskrig/vinterkrigen/popup/asset/5174626978884568_Winter_War_380x290.jpg