Kliniske selvmordsrisikovurderinger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Akuttpsykiatri i praksis
Barn som pårørende - i fastlegenes smågruppemøte.
Helse og sykdomsbegrepet
Hva skjer når en person bestemmer seg for å ta sitt eget liv?
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Vold og selvmord – når to tabuer går sammen
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Depresjon og rusmiddelproblemer
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Svein Øverland SELVSKADING Svein Øverland
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Akuttbehandling av ustabile
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Post 4, sykehuset Levanger
Barn som pårørende.
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Helhetlige pasientforløp Nasjonal PKO-konferanse Tønsberg
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Selvskading RVTS Sør
Samarbeid med familien
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Krisesenteret i Telemark
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Verktøy for å kartlegge holdninger
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Ny prosedyre - Selvmordsrisikovurdering Gjelder fra 7/5-18
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Møte med pasienter som har selvmordstanker
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Utskrift av presentasjonen:

Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Fag- og kvalitetsleder Klinikk Psykisk helse og avhengighet

2

Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk Bli trygg på at du kan gjøre en god selvmordsrisikovurdering (SRV) og dokumentere denne Være sikker på at du gjør faglig forsvarlig arbeid Avgrense ansvaret

Mål i hverdagen Redusere selvmordsrisiko Drive faglig forsvarlig behandling Følge nasjonale retningslinjer Dokumentere godt nok Ivareta alle behandlere Lære av feil

Opplæring i SRV Kunnskap om risikofaktorer (kunnskapsbaserte) Klinisk intervju (samtaleferdigheter, kartlegging) Øvelse etter mester-svenn modellen (ferdighetstrening) Diskusjon av kasuistikker (oppøving av vurderingskompetanse) Veiledning på journal

Faglig forsvarlighet Det som er ansett som god praksis på det aktuelle området for tiden Basert på allment aksepterte metoder Tolkes ut fra arbeidets karakter og den konkrete situasjon i hvert enkelt tilfelle

Journalen Regulert i lover og forskrifter journalforskriften www.lovdata.no Arbeidsredskap og kommunikasjon mellom behandlere Sikre at pasientens rettigheter er oppfylt

Suicidalitet Kan ikke predikeres for enkeltpersoner Akutt – oftest assosiert med depresjon, tidsavgrenset Kronisk – oftest assosiert med ustabil PF, en del av personligheten

Møte med pasienten Kartlegging av risikofaktorer Kartlegging av symptomer Status Vurdering av pasientens psykiske tilstand (skaff deg nok info fra komparenter/tidligere journaler) Tiltak: Behandling +plan for oppfølging Dokumentasjon - uten opphold!

Selvmordsrisikovurdering Person Omstendighet Tidsperiode

Risikofaktorer for selvmord Aktuell trigger: brudd/konflikt i relasjon, sykdom, ærekrenkelse Psykisk lidelse: > 90 % har en psykisk lidelse Depresjon! Rusavhengighet

Tidligere selvmordsforsøk Antall Alvorlighetsgrad: beskriv forsøket i detalj Intensjon: ønske om å dø? Gjort noe for å ikke bli funnet Impulsivitet Alene/sammen med andre Beklager overlevelse? 13

Risikofaktorer for selvmord Utskriving/innleggelse siste år Selvmord i familien Alvorlig sykdom

Status: spørsmål om suicidalitet Hva har skjedd idag? Har du selvmordstanker? Er tankene tilstede hele tiden/av og til? Har du selvmordsplaner og hvor konkrete er disse?

Status: spørsmål om suicidalitet Har du gjort noen forberedelser? Har du tilgang på metoder (våpen, medikamenter etc) Hører du stemmer som sier at du skal ta livet av deg selv eller andre? 15

Status: spørsmål om suicidalitet Følelser: håpløshet agitasjon angst selvforakt Dødsønske? Avskjedsbrev? Nettverk? Barn?

Diverse... Bruk av begrepet «appell» Inngå avtaler om ikke å skade seg Tvangsinnleggelser Trusler 17

Tiltak/behandling– gjør noe med personen og situasjonen Demping av psykisk smerte: en samtale Medikamenter: akutt og mot grunnlidelsen, (ikke B-prep) Noe for søvnløshet/angst, antidepressiva ved depresjon Mobilisere nettverk: kommunisere med pårørende Ansvarliggjøring Poliklinisk: kriseplan

Dokumentasjon Bakgrunn/aktuelt kartlegges risikofaktorer: tidligere selvmordsforsøk, brudd i relasjoner, rusavhengighet Status kartlegges selvmordstanker, selvmordsplaner, hørselshallusinasjoner Vurdering: Det skal gjøres en vurdering av selvmordsfaren som omfatter person, situasjon og tidsperiode og som bygger på funn kartlagt under status Tiltak skal følge som konsekvens av vurderingen

Oppsummering - individnivå Vanskelige vurderinger Mulighet for død, alvorlig skade, erstatningskrav Følg retningslinjene Dokumenter godt Drøft dine vurderinger med andre 19

Oppsummering - systemnivå Obligatorisk opplæring av alle Retningslinjer Veiledning på dokumentasjon Internrevisjon av dokumentasjon Læring av tilsynssaker 21

Litteratur Walby F.A, Ness E. Selvskading på legevakt (Tidsskr Nor Legeforen 2009) Paris J: Half in love with death. Routledge 2006 (bok)