Samhandlingsreformen Møteplass Barns helse 13. oktober 2010 Mette Kolsrud forbundsleder

Soria Moria II Kapittel 9: Helse og omsorg 1) Gode helsetilbud til alle: Få tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og størst mulig nærhet til brukeren Forebyggende helsearbeid redusere helseforskjeller Økt vekt på tverrfaglig samarbeid Kommunehelsetjenesten må gjøres attraktivt som arbeidssted Det må settes av tilstrekkelig ressurser til hab / rehab Bygge ut lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste og for å forebygge psykiske lidelser

Soria Moria II 2) Trygghet og valgfrihet i omsorgen - Den hjemmebaserte omsorgen skal styrkes slik at flere eldre gis mulighet til å bo hjemme Ny forskrift om verdig eldreomsorg 12.000 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten Sikre full sykehjemsdekning innen 2015 Tilskudd til 12.000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger inne utgangen av 2015 Innføre lovfestet plikt for kommunen for å tilby dagtilbud til demente Styrke kulturtilbudet – den kulturelle spaserstokken Styrke forskningsinnsats og utviklingsarbeid inne pleie- og omsorgstjenestene

Samhandling Samhandling er uttykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå felles, omforente mål, samt evnen til å gjennomføre oppgaver på en koordinert og rasjonell måte”

Bakgrunn Helseminister Bjarne Håkon Hansen: Ny helsereform, en samhandlingsreform presentert 22.08.08 Nedsatt et ekspertutvalg Har lagt opp til en bred prosess St. meld. nr 47: 19. juni 2009 ”Rett behandling – på rett sted – til rett tid” Etterfølges av mer detaljerte planer

Utfordringer: Pasientens behov for koordinerte tjeneste besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne

Hovedgrep Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer

1. Klarere pasientrolle Systemtiltak som understøtter gode pasientforløp – Pasientforløsperspektivet skal i større grad prege arbeidet framover (14 pasientforløpsgrupper) Lovpålagt plikt til en pasientkoordinator Forebyggende tiltak

2. Framtidig kommunerolle BEON-prinsippet: Beste Effektive OmsorgsNivå Mer forebygging og tidligintervensjon Oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud Flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten

2 Kommunerollen (2) Forpliktende avtaler mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak Veksten av legeressurser kommer i kommunene

2. Kommunerollen (3) Begrunnelser for ny kommunerolle 1 Fokus på forebygging, understøttelse av pasientens egenmestring, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud Samspillet mellom tjenestene må legge til rette for mestring Kommunale helsetjenester er billigere enn spesialisthelsetjenesten.

Tiltak for å endre dagens situasjon Vurdere i framtidige oppgaver kommune skal ha ansvar for herunder hvordan bredden i fagprofesjoner bør inngå i den framtidige oppgaveløsningen Avklare oppgavefordeling sykehus/kommune Lovregulere avtalesystem for samarbeid Styrke forebyggingsarbeidet Bedre legetjenester

Aktuelle framtidige oppgaver Kompetansekrevende funksjoner: Kommunale lærings- og mestringstjenester Lavterskeltilbud Tverrfaglige team, herunder ambulante med fokus på kroniske sykdommer, rehabilitering, lindrende behandling, psykiske lidelser og rus Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse

Etablering av økonomiske insentiver Ordninger som kan stimulere tjenestene til å prioritere tiltak som er helsefaglig og økonomiske riktige både ut fra behovet for helhetlige tjenester og ut fra samfunnets ønske om økonomisk rasjonelle løsninger Forslag: Kommunene må ta økonomisk ansvar for ferdigbehandlede pasienter Kommunene skal finansiere 20% av kostnader ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten

Behandling i Stortinget våren 2010 Stortingskomiteens innstilling: Ikke tverrpolitisk enighet om reformen, men storingsmeldingen ble vedtatt med noen endringer fra Stortinget Sterkere tverrpolitisk fokus på habilitering og rehabilitering, men ingen opptrappingsplan Mer fokus på forebygging, tidligintervensjon og styrking av kommunehelsetjenesten Mindre fokus på legetjenester Helseministeren kalte det en ”retningsreform” Nedsatt et statssekretærutvalg for å se på finansiering av reformen

Erfaringer fra Danmark Samhandlingsreformen hadde svært mange likhetstrekk med de reformene som var gjennomført i Danmark Men der hadde de redusert 13 fylker til 5 regioner og 278 kommuner til 98 kommuner. Ingen kommuner skulle ha færre innbyggere enn 30.000 Finansieringsendring: Sykehusinnleggelser, reduksjon i antall lokalsykehus Kommunene skal finansiere 30% ved somatiske innleggelser og 60 % ved psykiatriske – dette er ikke nok for å være lønnsomt å gjøre noe annet Avtaler mellom kommuner og sykehus om fordeling av oppgaver – må godkjennes av staten Erfaringer: ingen reduksjon i utgifter til helsetjenestene verken i kommunene eller sykehusene Færre innleggelser, men flere polikliniske konsultasjoner Ikke bedre økonomi i kommunene og kommunene kan ikke styre utgiftene til sykehusene Legene har innleggelsesmyndighet – kommunene betaler utgiftene Kommunene har etablert konkurrerende tjenester med sykehusene

Hva skjer framover Ny Samkommunelov på høring nå Statsbudsjettet kom 5. oktober Forslag om nye finansieringsordninger (sammen med statsbudsjettet?) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester – høringsfrist 01.01.2011 Ny folkehelselov – høringsfrist 01.01.2011 Ny nasjonal helseplan – interaktiv høring

Statsbudsjettet 2011 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering Store samhandlingsutfordringer på feltet Det fokuseres på å styrke feltet både i kommunene og spesialisthelsetjenesten (?) Oppdatert veileder i IP og informasjonsbrosjyre om koordinerende enhet Habilitering av voksne Habilitering og rehabilitering av personer med sansetap Behandlingsreiser til utlandet Kjøp av opptrening

Statsbudsjettet 2011 Habilitering av barn og unge: Handlingsplan for habilitering av barn og unge 2009 Oppfølgingsprogram for barn med CP (RH) Ny nasjonal veileder om habilitering av barn og unge Ny veileder om habilitering av ungdom og unge voksne Veileder til prioriteringsforskriften for både barn- og voksenhabilitering Habilitering av voksne: Hab/rehab til unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser: Prosjektstøtte til private rehabiliteringsinstitusjoner tilbud til ungdom

Hvordan har NETF bidratt HOD, prosjektgruppen v/Stene HOD; Høringsmøter, møter med statssekretær Skriftlige innspill til HOD Om reformen Spesielle utfordringer Finansiering (Kommunehelsetjenesteloven) Høringsmøter i Stortingets helse- og omsorgskomitè Møte med politikere (Nettsidene til NETF) KS Allmennlegeforeningen UNIO Fysioterapeutforbundet

Ergoterapeutrollen Ergoterapeutenes roller blir mer differensiert Nye og ulike arbeidsplasser Ulike faglige modeller Ulike funksjoner, ulike stillinger Ikke enten eller, men både og Vi må ikke selv sette grenser for fagets utvikling

Videre arbeid Synliggjøre og markedsføre ergoterapeuters bidrag til helse-Norges utfordringer på en kostnadseffektiv måte: Konkretisert innhold i tjenesten Vekt på resultater og kvalitet Kunnskapsbaserte begrunnelser

Faglig utvikling Har vi gode nok teorier og modeller? Hvordan brukes de? Har vi virksomme metoder? Hvor går forskningen? Omsettes forskning i praksis? Effekt av ulike tiltak!

Utvikling av praksis: Grupper med spesiell fokus i Samhandlingsreformen De eldre Psykiske lidelser / rus Kroniske sykdommer Forebyggende arbeid Prioriteringer? Yrkesprofil og funksjoner i dag – og i framtiden?

Fremtidens brukere Alle som på en eller annen måte opplever/står i fare for å møte funksjons, aktivitets- og deltakelseskonsekvenser av sin sykdom, skade, lidelse eller tilstand. Alle aldre

Samhandlingsreformen bare bra? Økt koordinering Behandling nærmere/ i hjemmet Styrket kommunehelsetjeneste Smidigere overganger/terskeler MEN Vil kommunene kunne levere – vi de ha gode fagmiljøer Vil kommunene få finanseringsgrunnlag for nye tjenester Hva med de små kommunen

Vår største utfordring: Vise vår nytteverdi og lønnsomhet. Begrunne hvorfor vi gjør som vi gjør. Vise til resultater i tråd med brukernes og samfunnets behov.

Det er behov for ergoterapeuter med: Samfunnsforankring; som ser sin rolle i en større sammenheng og har kunnskap om helse- og sosialpolitikken Systemforståelse; som kjenner de politiske og administrative systemene og forstår hvordan de påvirker roller Strategisk prioriterings-, planleggings- og påvirkningsevne som kan begrunne sine valg i med kunnskapsbasert praksis, og som bidrar aktivt i plan- og utviklingsprosesser