Student- og lærerevalueringer av emner Øyvin Ytreberg 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Læreplanseminar KompetanseKriterierVurdering. Keiserens nye klær…. •1. Kompetansebasert reform – kompetansebasert vurdering •2. Det finnes noen store.
Integrering av informasjonskompetanse i undervisningen ved UiB Utdanningsavdelingen og Utdanningsutvalgets engasjement i UBs arbeid med Informasjonskompetanse.
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
EFV-V forskningsadministrative støttefunksjoner organisering og system.
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved HSL - samhandling mellom vitenskapelig ansatte og administrasjon Julia Holte Sempler, rådgiver, seksjon.
Kvalitetssikringssystemet – stimulerer det til kvalitet? NOKUT-konferanse Av Svein Olaf Thorbjørnsen.
Erfaringer med kvalitetssikring av masterstudiet i utdanningsledelse: tilsynssensorordningen som del av et helhetlig system for vurdering 30.april 2008.
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Muntlig eksamen realfag: Retningslinjene for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune: Realfag 7.april 2008.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Studentevaluering av undervisningen ved NVH. Studentevaluering er en viktig del av NVHs kvalitetssystem fordi: Det gir tilbakemelding om i hvilken grad.
Studentevaluering av undervisningen ved NVH. Følgende aktiviteter evalueres av studentene: 2.1 og 2.2 Opptak og mottak: Gjennomføre rekrutterings- og.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
Evaluering av UiOs kvalitetssystem 2013 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet Studiekomiteen
Øyvin Ytreberg 2011 Studiekvalitet, læringsmiljø og kvalifikasjonsrammeverk.
1. Eksamen/vurderingsordninger i nye læreplaner Styringsdokumenter i vurderingsarbeidet: Kompetansemål i den fagspesifikke læreplanen Det arbeides med.
Eksamensordninger Ordinær eksamen Ny eksamen. Ordinær eksamen 1.Vurdering underveis i studiet. Hele, eller en vesentlig del av, prøvingen skjer underveis.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
2005 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av:  Opplegget  Frister  Informasjonskilder.
2005 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN I PRAKSIS En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder.
IHR-Studier Styresak 6. desember 2011 Figurer. Krevende i gjennomføring Effekt Prioritering: Gevinspotensial vs. kompleksitet vedgjennomføring Lav Høy.
VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1ILS-UiO
Kvalitetssikring av vurderingsordningene Felles rammer og lokale løsninger Seksjonssjef Hege B. Pettersen.
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Med fokus på læringsutbytte siden 1996 "Oslo' 96" - en omlegging av profesjonsutdanningene i medisin og odontologi Per Brodal Institutt for medisinske.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Forberedelse til NOKUTs 2. runde med evaluering av kvalitetssystemet Møter med avdelingene
Universellforum 2016.
Vurderingspraksis i lærerutdanningen ved UiO
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem 2013
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Det eksterne blikket på eksamen Erfaringer med tilsynssensor
Utdanningskomiteen og LMU 28. mars 2017
Gjennomføring av tilsynet
Fagsamling Elektro Inger Forseth Thon Bodø
Sensorveiledning ved Universitetet i Bergen
Tor Egil Førland, leder for Nasjonalt fagråd i historie
Karin Helle og Gro Beate Vige
Studentevaluering SGO/HGOxxxx V/Hxx
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Studieutvalget 19. oktober 2016 Lars Helliksen og Inger Langeggen
FS-Seminar - Leangkollen
Kvalitet i fleksible studier
Utdanningskvalitet ved Nord universitet
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Automatisk tilbakemelding og sensorveiledning
Studentevaluering SGO/HGOxxxx V/Hxx
Sensorveiledninger – anbefalinger og eksempler
Sensorveiledninger på MN
Læringsmål og rubrikker i Canvas
Utskrift av presentasjonen:

Student- og lærerevalueringer av emner Øyvin Ytreberg 2011

Utviklingstrekk Før 1990: Eksamen og sensur som kvalitetssystem 1990: Studiekvalitetskomitéens innstilling: Fokus på studentevalueringer av undervisning Mjøs og Kvalitetsreformen: Fokus på undervisning NOKUT: Fokus på utdanningskvalitet med obligatorisk studentevaluering av undervisning KRV: Fokus på læringsresultater. Nytt paradigme? Veien videre? Synergi gammelt og nytt kvalitetssystem? Fokus på eksamen og sensur?

UITs kvalitetssystem om emneevalueringer (kp3) Instituttenes ansvar: ledere og programstyreledere Emner skal evalueres og følges opp Dialogbasert og/eller skriftlig (skjema) Underveisvurdering anbefalt som hovedregel Både student- og faglærerevalueringer av emner, men ingen kobling med eksamen, sensur, sensorrapport, evt tilsynssensor?

Studentevaluering av emne 8 kulepunkter, med «læringsutbytte» som det 5., men uten at det er koblet mot emneplanens læringsmål = «forventet læringsresultat»! Forskjellen på «læringsutbytte», som er subjektivt, og «læringsresultat», som er målbart. Forslag: Spør heller om hvor godt læringsresultatet er i forhold til læringsmålene og egne ambisjoner? Det bør være spørsmål 1, som da gir kontekst til resten av kulepunktene. Spør også studentene om forslag til tiltak

Faglærerevaluering av emne Av 7 kulepunkt er det 3. om læringsmål, men bare om undervisningens relevans, og ikke om læringsresultatenes nivå i forhold til læringsmålene. Spørsmål om forslag til tiltak er med Forslag: Samme startspørsmål som til studentene?

Sensorveiledninger og sensorrapporter (eksamensforskriften)? Sensorveiledninger skal utformes – generelle og/eller spesifikke (jus) Sensorveiledninger er offentlige i ettertid Sensorrapporter? Ikke sentralt krav for all ekstern sensur. Kan innføres lokalt? Tilsynssensor? Sentralt krav om skriftlig rapport, men ingen standard. (UIO har det)

Balanserte emneevalueringer? Noen få sentrale, likelydende spørsmål om læringsresultater til tre kilder: studenter, faglærere og sensorer Et utvalg andre spørsmål fra «Obligatoriske elementer i en studieplan ved UIT»: Læringsmål, innhold, pensum, arbeidsmåter, organisering, vurdering, med mer. Bruk revidert emneplan som disposisjon. Lederansvar for oppfølging (jus)

Konklusjoner? Presise nok studiemål i emneplan? God nok eksamensform i relasjon til studiemål? Gode nok eksamensoppgaver? Gode nok sensorveiledninger og rapporter? Institusjonalisering av eksamen og sensur? Prosedyrer for emneevalueringer?