University of Tromsø – Institute of Medical Biology Vitenskapelig publisering - forskernes behov og forskernes praksis Bård Smedsrød Instituttleder IMB (Medfak, UiT) [”ulønnet professor” og forskningsgruppeleder ved Avd. for cellebiologi og histologi] Medlem av styringsgruppa for implementering av MUNIN Open Archive ved UiT
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Mine forutsetninger for å holde dette innlegget Jeg er instituttleder for et basalmedisinsk institutt som produserer mye forskning. Jeg er selv aktiv forsker, med lang og produktiv fartstid fra Norge og andre land. Jeg har engasjert meg mye i debatten rundt bruk av impact-factor i evaluering av forskning. Jeg er medlem i styringsgruppa for innføring av det åpne vitenskapsarkivet MUNIN ved Universitetet i Tromsø.
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Hva er universitetsforskerens forståelse av hva som forventes av han/henne? Følgende skal produseres: Kandidater (master + PhD) Forskningsresultater (primært grunnforskning!) Formidling Forretningsideer
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Forskerens ståsted Hvilke signaler og motivasjoner driver forskeren?
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted ? ?? Forskeren er også påvirket av drivkrefter som ikke er kontrollert av KD
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskeren er også påvirket av drivkrefter som ikke er kontrollert av KD Forskerens ståsted ? ? Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskeren er også påvirket av drivkrefter som ikke er kontrollert av KD Forskerens ståsted ? Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Produktivitet (helst også kvalitet) Forskerens ståsted Forskeren er også påvirket av drivkrefter som ikke er kontrollert av KD
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Virkeligheten sett fra universitetsforskerens ståsted Forskerens ståsted
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Konklusjoner Forskeren får ulike, og tildels motstridende signaler om nødvendigheten av å publisere i OA-kanaler KD/Universitetene: publiser i FRIDA nivå 2, og publiser i OA Hva sier NFR og EU om nødvendigheten av å publisere i OA-kanaler? Andre, og sterkere signaler: karriere, omdømme blant kolleger tilsier publisering i høy-impact-factor-kanaler, som ikke er OA-kanaler, og heller ikke nødvendigvis FRIDA nivå. Hvordan skal vi oppnå at forskerne prioriterer publisering i OA-kanaler?
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Tiltak Forutsatt at det virkelig er et overordnet mål å styre publisering bort fra profitt-baserte restricted access publiseringskanaler… Forutsatt at universitet, forskningsråd, departement, internasjonale forskningsråd ønsker å overføre publiseringsansvaret til et system som tjener forskningen og samfunnet fremfor noen få private aktører som baserer sine handlinger på å maksimere profitten… Da er det nødvendig å innføre noen grunnleggende tiltak:
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Tiltak Det må ikke være forskerens ensidige ansvar å publisere i open access-kanaler. Det er naivt å tro at økt publisering i OA-kanaler kan oppnås kun ved å legge kravet inn som et styringssignal fra organisasjonens ledelse. Det må være nivåene over forskeren som må legge til rette for at det skal svare seg å publisere i OA- kanaler.
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Tiltak Insentiv-verktøyet Det gis rikelig med insentiver for å stimulere norske forskere til å skaffe EU-midler. Dette verktøyet bør kunne brukes i en overgangsperiode dersom det er nasjonale og internasjonale myndigheters vilje at forskerne skal prioritere publisering i OA- kanaler. Det kan brukes ulike betalingsmidler. Ett kan være bruk av ”FRIDA-poeng”. Overnasjonal styring Forskningen og forskersamfunnet er i stor grad internasjonalisert. Publisering skjer som regel i internasjonale fora. Derfor må nasjonale forskningsmyndigheter arbeide på en internasjonal arena for å endre publiseringsmønsteret. Dette er det viktigste tiltak for å endre våre forskeres publiserings-praksis slik at det benyttes hovedsakelig OA-kanaler.