Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger IKT, språk og tekst Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger

Sjanger – hva er det egentlig? Sjanger (fransk ”genre”) betyr slekt eller art Felles forventninger til tekst Likhet mellom tekster form/layout innhold/emne kommunikativt formål (selge vare/reklamere, underholde, informere, drøfte/argumentere, fortelle, skape sosial kontakt) 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hvordan kan sjanger defineres? Klassifisering av tekster basert på felles forventninger til tekst innenfor et diskursfellesskap Sjangre er basert på gjentakende og gjenkjennbare situasjoner Sjangre er dynamiske dvs. at de kan endres over tid Eksempel: Læreboka som sjanger Diskursfellesskap: lærere, elever, forlagsansatte, lærebokforfattere (foreldre) Forventninger til hva en lærebok er og hva den skal inneholde (informasjon, oppgaver, knyttet opp mot fag og læreplan) Brukes på bestemte steder (skolen, hjemme), av bestemte personer (elever, lærere) og for å oppnå bestemte ting (læring, forberedelse til eksamen Ny teknologi fører til ”lærebøker” på nett 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Det vanskelige sjangerbegrepet Ikke alle tekster lar seg lett ”sette i bås” Muntlige sjangre vs. skriftlige sjangre e-post og sms som utfordrere til tradisjonell inndeling Skjønnlitterære sjangre vs. sakprosasjangre 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hvorfor er sjangerinndeling likevel hensiktsmessig? Vi behøver sjangre for å organisere virkeligheten strukturere erfaringene våre kunne lage tekster som gjør at vi forstår hverandre kunne vite hva som er passende å si og skrive i bestemte situasjoner effektivisere samhandling gjøre læring lettere 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hjemmesiden som sjanger Karakteristisk for hjemmesiden Selvet som tema Personlig uttrykk for hvem man er/ønsker å være og hvem man ønsker å identifisere seg med Personlige interesseområder (hester, biler, norsk) Personlig lenkesamling Flere undersjangre (gjestebøker, album, innbydelser) Multimodal uttrykksmåte Ønske om kontakt med andre (mellompersonlig metafunksjon) ? Mulighet for å utveksle informasjon (f.eks faglig informasjon) Kontaktopplysninger 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Tekstmeldingen som sjanger SMS – short message service Hva bruker vi tekstmeldinger til? Ideasjonell metafunksjon gi informasjon: ”Dine briller er ferdig produsert, og er klare til avhenting. Vennlig hilsen Krogh Optikk Ski - 64 85 96 40” be om informasjon: ”Er du våken”? Mellompersonlig /interpersonell metafunksjon være sosiale:”Hallo! Hvordan står det tel? Jeg kommer hjem i morra kveld og har fri hele uka. Er det en dag du kan holde av litt tid til din lille søster og kanskje ta en ikeatur og litt besøk? Klem” 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hypertekster og multimodale tekster i skolen Ta utgangspunkt i tekster elevene selv er opptatt av (hjemmesider, nettsteder, sms) La elevene gå sammen om å skrive hypertekster (noveller, fagtekster) Lage egen klassenettside Drive kildekritikk – hva kjennetegner gode og dårlige tekster på nett? Multimodal analyse /bildeanalyse f.eks med utgangspunkt i en læreboktekst (tverrfaglige prosjekter) Tekstanalyse - spørsmål til hyperteksten: Avsenderen: Hvem er hovedavsenderen i hyperteksten? Har hovedavsenderen medstemmer i andre deler av hyperteksten? Snakker avsenderne på samme måte eller henvender de seg til leserne på forskjellige måter? Leseren Hvem er teksten ment for? Hvordan kommer ”speilbildet” av leseren frem i teksten? Husk: Digitale hypertekster gjør seg best på skjerm og multimodale tekster gjør seg best i farger! 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold