ELEVMEDVIRKNING.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Den Glade Internasjonale Vennskaps Uke.
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Samarbeid mellom skole og hjem
Noen utfordringer for skolene
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Mestring og forebygging av depresjon
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Mestring.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
Overgangsprosjektet.
Begby skole har forsøkt å se på elevvurdering fra 1. – 10.trinn
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Vurdering for læring på Linderud skole
Hvordan vi jobber på Bestum skole.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Differensiering fordi…
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Hvordan har vi arbeidet med elevundersøkelsen?
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
PROGRAMFAG TIL VALG NOEN SMAKEBITER...
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
KIP – Aksjonsforsknings -konferanse 21. mai 2008
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Gruppe nummer 3; Tormod, Rune, Silje, Elin og Cecilie.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Mål og læring hos elever
Karriereveiledning i grupper
Slåtthaug ungdomsskole
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Eksamen med begrenset Internett-tilgang Råd og tips til sentralgitt eksamen våren 2015.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
KLASSELEDELSE.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Utviklet av pedagoger i
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Elevrådet presenterer spørsmål om læring
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Spørsmål om læring i klasse på […] skole
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Velkommen til Apalløkka
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

ELEVMEDVIRKNING

Elevmedvirkning som strategi Elevmedvirkning anses som viktig, fordi: den kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, gi elevene mer oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode den kan bidra til bedre kommunikasjon mellom lærere og elever, samt mellom elever. Mål: Legge til rette for økt grad av selvstendighet hos elevene, som i neste omgang fører til bedre prestasjoner. Dette kan gjøres ved at elevene utvikler evne og vilje til å arbeide mot langsiktige og realistiske mål, noe som krever at elevene er i stand til å ha realistiske ambisjoner på egne vegne. Elevene bør dermed delta, både i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen.

Hvordan måles elevmedvirkning? I hvilken grad har du som elev muligheter for å påvirke følgende forhold ved opplæringen din? a)      Være med å lage arbeidsplaner i de ulike fag b) Vektlegging av forskjellige emner innenfor hvert fag c)      Valg av arbeidsmåter i fagene d)      Valg av hvordan lærerne skal gi deg tilbakemeldinger på skolearbeidet ditt (vurderingsformer) e)     Tidspunktene for når dere skal ha prøver og innleveringsoppgaver

Stor grad av elevmedvirkning Ikke elevmedvirkning Stor grad av elevmedvirkning Elevene påvirker ikke valg av arbeidsmåter Elevene deltar i stor grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Elevene er i stor grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Elevene deltar ikke i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Elevene påvirker i stor grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker ikke tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i stor grad valg av arbeidsmåter Elevene påvirker i stor grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker ikke valg av vurderingsformer Elevene er ikke med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Elevene deltar i noen grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Elevene påvirker i mindre grad valg av arbeidsmåter Elevene er i noen grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Elevene påvirker i noen grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker i mindre grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i noen grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i mindre grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker i noen grad valg av arbeidsmåter Elevene deltar i mindre grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Mindre grad av elevmedvirkning Noen grad av elevmedvirkning Elevene er i mindre grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag

Elevmedvirkning sett i relasjon til trivsel og motivasjon Ikke elevmedvirkning Stor grad av elevmedvirkning Elevene påvirker ikke valg av arbeidsmåter Elevene deltar i stor grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Elevene er i stor grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Elevene deltar ikke i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Jeg trives veldig dårlig på skolen og i den klassen jeg tilhører Elevene påvirker i stor grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker ikke tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i stor grad valg av arbeidsmåter Jeg har lærere som er flinke til å få meg til å bli interessert i å lære i alle fag Jeg er ikke interessert i å lære og det er heller ikke de andre i klassen Elevene påvirker i stor grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker ikke valg av vurderingsformer Elevene er ikke med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Jeg er interessert i å lære og det er også de andre i klassen Jeg har ikke lærere som er flinke til å få meg til å bli interessert i å lære Jeg trives veldig godt på skolen og i den klassen jeg tilhører Elevene deltar i noen grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Elevene påvirker i mindre grad valg av arbeidsmåter Elevene er i noen grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag Elevene påvirker i noen grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker i mindre grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i noen grad tidspunktene for prøver og innleveringsoppgaver Elevene påvirker i mindre grad valg av vurderingsformer Elevene påvirker i noen grad valg av arbeidsmåter Elevene deltar i mindre grad i forhold til hvilke emner som skal vektlegges innenfor hvert fag Mindre grad av elevmedvirkning Noen grad av elevmedvirkning Elevene er i mindre grad med å lage arbeidsplaner i de ulike fag

Elevmedvirkning og læreren Elevmedvirkning er en forutsetning for en bærekraftig skole. Økt grad av elevmedvirkning fordrer ikke at lærerne trekker seg mer tilbake og blir mer ”passive”. Økt grad av elevmedvirkning fordrer økt ansvar til eleven. Med ansvar henviser vi til grunnbetydningen av selve begrepet, nemlig ”gjensvar”. Elevmedvirkning kan bidra til å utvikle et slikt gjensvar. Da er elevmedvirkningen lærerstyrt Det er læreren som kulturelt foredler elevenes evner og forutsetninger, som lærer eleven å glede seg over egne prestasjoner og aktiviteter. Det er læreren som bidrar til elevens sosiale modning ved å gi elevene realistiske ambisjoner og utvikle deres evne til å møte motstand og skuffelser.