BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Læringsmål Forklare faste og variable kostnader. Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. Forklare stordriftsfordeler. Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnader og aktivitetsnivå Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftens kostnader Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. Totalkostnader = faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faste kostnader Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). Summen av de faste kostnader er den samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). FEK er altså en funksjon av aktivitetsnivået, og blir meningsløst om aktivitetsnivået endres: 𝐹𝐸𝐾 𝑋 = 𝐹𝐾 𝑋 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord per måned. kr 450 000 250 500 750 Bord Faste kostnader pr måned 1 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

FEK ved ulike prod. volum Faste kostnader Totale FK per måned Månedlig prod. volum FEK ved ulike prod. volum kr 450 000 250 enheter kr 1 800 per enh 500 enheter kr 900 per enh 750 enheter kr 600 per enh 1 000 enheter kr 450 per enh Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer, avhengig av aktivitetsnivået. Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep, og svært lett å bruke feil. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faste enhetskostnader Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK FK x Antall bord kr 1800 900 600 450 250 500 750 1.000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Sprangvise faste kostnader Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. 1 000 2 000 3 000 Antall bord 900 000 700 000 450 000 FK kr. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Sprangvise enhetskostnader 1000 2000 3000 Antall bord 1800 1600 1400 1200 800 600 400 200 FEK kr Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Variable kostnader Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (X): VK = VEK × X Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter. Antall prod. bord Kostnad for bordben per bord Totale variable kostnader for bordben 1 12,- * 3 = 36,00 36,00 500 18 000,00 1 000 36 000,00 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Proporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. 36.000 18.000 1 000 500 Mengde Kr 36 1 000 500 Mengde Kr VK VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Over- og under-proporsjonale Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet: Overproporsjonale variable kostnader. Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået: Underproporsjonale variable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Underproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. VK Underproporsjonalt variabel totalkostnad 2000 1000 Mengde Kr 2000 1000 Mengde Kr VEK Underproporsjonalt variabel enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Overproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. 2000 1000 Mengde Kr VK Overproporsjonalt variabel totalkostnad 2000 1000 Mengde Kr VEK Overproporsjonalt variabel enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK X Område 3 Område 2 Område 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Er lønn fast eller variabel kostnad? Administrasjonslønn: Fast kostnader Produksjonslønn: Variable kostnader i økonomistyringssammenheng. En sannhet med visse modifikasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftorientert eller maskinorientert  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Råmaterialer Produksjonslønn Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftens totale kostnader Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: TK = FK + VK TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. TEK = TK / X dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: TEK = FEK + VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Differansekostnader NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjonsintervallene for å vise at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste. NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi FK er konstante!! TK = FK + VEK  X NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnader – Eksempel 1 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Totale kostnader Differanse kostnader 250000 110000 10000 360000 70000 20000 180000 430000 60000 30000 240000 490000 50000 40000 290000 540000 340000 590000 400000 650000 470000 720000 90000 80000 560000 810000 670000 920000 130000 100000 800000 1050000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Enhetskostnader – Eksempel 1 Mengde FEK VEK TEK DEK 11,00 10000 25,00 36,00 7,00 20000 12,50 9,00 21,50 6,00 30000 8,33 8,00 16,33 5,00 40000 6,25 7,25 13,50 50000 6,80 11,80 60000 4,17 6,67 10,83 70000 3,57 6,71 10,29 80000 3,13 10,13 90000 2,78 7,44 10,22 13,00 100000 2,50 10,50 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnader – Eksempel 2 Mengde Fast kostnad Variabel Total FEK VEK TEK DEK 12 1 10 22 12,00 10,00 22,00 2 16 28 6,00 8,00 14,00 3 21 33 4,00 7,00 11,00 5,00 4 40 3,00 5 52 2,40 10,40 6 60 72 2,00 20,00 7 91 103 1,71 13,00 14,71 31,00 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK  X TK Variable kostnader Faste X = produksjonsmengde Totale kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. Antall enheter Totale kostnader DEK 4 1 200 000 5 1 450 000 250 000 6 1 650 000 200 000 7 1 825 000 175 000 8 2 000 000 9 2 250 000 10 2 700 000 450 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Grensekostnad  DEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Grensekostnad / Marginalkostnad Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Den matematiske modellen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Totale enhetskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minste enhetskostnad Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. Helningen på kurven er lik den deriverte. For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minste enhetskostnad Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnads- og mengdeendringer Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Marginalkostnad og TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minimum enhetskostnad Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: Den deriverte av TEK = 0 Den deriverte av TK = TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minimum enhetskostnad Grensekostnad = Total enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Minimum TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Grensekostnader og kostnadsoptimum Totale kostnader TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum Enhetskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

TEK-kurven og DEK-kurven Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK  TEK synker. Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden. DEK = TEK. (I minimum for TEK.) Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK  TEK øke. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Alternativkostnaden Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 1. Selge egen forretning? Driftsinntekt fortsatt drift: 1 500 000 - Varekostnader 900 000 - Driftskostnader 300 000 = Resultat fortsatt drift 300 000 Lønnsinntekt annen jobb 275 000 Renteinntekt fra salgssum 50 000 = Resultat ved salg 325 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 1 - Alternativkostnad Driftsinntekt fortsatt drift: 1 500 000 - Varekostnader 900 000 - Driftskostnader 300 000 - Lønnskostnader 275 000 - Rentekostnader 50 000 = Resultat fortsatt drift -25 000 Her er lønnskostnader og rentekostnader tatt inn som en alternativkostnad, dvs. hva ressursene alternativt ville gi i avkastning ved beste alternative anvendelse (alternativ B). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 2. Stanse driften eller fortsette? Salgsinntekter fortsette: 2 500 000 - Tilvirking & salgskost 1 200 000 = Netto innbetalinger 1 300 000 Selge varelageret 1 300 000 Selge maskin 100 000 Leie ut lokaler 80 000 = Netto innbetaling 1 480 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 2- Alternativkostnad Salgsinntekter fortsette: 2 500 000 - Tilvirking & salgskost 1 200 000 - Varekostnad 1 300 000 - Husleie 80 000 - Maskinkostnader 100 000 = Resultat -180 000 Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant – men salgsverdi varelager. Alternativkostnadene er her bruk av varelageret, lokalene og maskinene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen