”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen

Veiledere/samarbeidspartnere: Professor Knut Waterloo Professor Martin Eisemann Førsteamanuensis Catharina E. Wang Professor Bruno Laeng Professor Bas Verplanken  Tverrfaglighet

Bakgrunn: Unipolar depresjon som en tilbakevendende lidelse (Judd, 1997).  Forskning på mekanismer som er involvert ved igangsetting av nye depressive episoder er viktig i forebygging og behandlingsøyemed.

Hvilken ny kunnskap vil mitt prosjekt gi? Formål: Undersøke kognitive faktorer som øker sårbarheten for tilbakevendende depressive episoder. Fire problemstillinger:

Prospektiv undersøkelse: Utvalg: 3 grupper: Klinisk deprimerte, tidligere deprimerte og aldri deprimerte individer ved testtidspunkt i 1997-99. Målinger: Dysfunksjonelle holdninger, håp og forventninger. Kognitive tester for vurdering av oppmerksomhet, preferanse, persepsjon og hukommelse for emosjonelt ladet informasjon. Rorschach test. Ny kunnskap: Prediksjon av sykdomsforløp, Belyse kausalitetsspørsmålet ved kognitive sårbarhetsfaktorer.

2. Depressiv episode som en traumatisk opplevelse? Tap av personlig kontroll og opplevd hjelpesløshet. PTSD- symptomer i etterkant?  Ny kunnskap: Klinisk relevans, utprøving av metoder som i dag benyttes ved behandling av PTSD.

3. Kognitiv unngåelse av negativ informasjon som mestringsstrategi hos tidligere deprimerte? Fravær av negativ kognitiv stil hos tidligere deprimerte  positivitets dreining i informasjonsbearbeidings mål. Mekanismen bak positivitets dreiningen er en strategi for å unngå negativ informasjon vs. genuin tiltrekning til positiv informasjon? Hypotese: Tidligere deprimerte viser økt oppmerksomhet til negativ informasjon på et tidlig stadium i informasjonsbearbeidingen. Ny kunnskap: Unngåelse av informasjon som minner om den depressive episoden = sårbarhetsfaktor for utvikling av nye depressive episoder. Oppta bevissthetskrevende ressurser  økt automatisk bearbeiding av negativ informasjon.

4. Kognitiv svikt hos lette deprimerte og tidligere deprimerte? Kan det å ha erfart en klinisk depressiv episode i seg selv føre til kognitiv svikt? Hvilke former? Sprikende funn. Funksjonssvikt i hverdagen. Personlighetstrekk eller kognitiv stil vs. sviktende funksjonstilstand.

Metode Målinger: Diagnostiske intervjuer. Spørreskjemaer: BAI, BDI, mestringsstrategier, personlighetstrekk, oppvekstrelasjoner, grad av traumating m.m. Eksperimentelle studier: Pupillometri metoder. Nevropsykologisk undersøkelse: Oppmerksomhet, kognitivt tempo, hukommelse, informasjons-prosessering - hastighet og presisjon, språkfunksjon, eksekutiv funksjon.