Frida - fellessystem for dei fire universiteta Kravspesifikasjon byggjer på Fres i Oslo og Fdok i Bergen ForskingsResultat og Informasjon for Dokumentasjon av forskingsAktivitetar

Frida –På møte mellom universitetsdirektørane 7. oktober 2002 blei UiO bedt om å utarbeide eit forslag til samarbeidsavtale mellom universiteta om utvikling og drift av eit forskingsdokumentasjonssystem til bruk internt ved institusjonane.

Organisering Frida er organisert som eit prosjekt ved USIT med ei nasjonal styringsgruppe og ei nasjonal prosjektgruppe Start: 1. mars 2003 Slutt: 31. desember 2004 Styringsgruppa: –Organisasjonsdirektør Trond Singsaas, NTNU, leiar –Adm.leiar Geir Gotaas, UiT –Seksjonssjef Rune Fløisbonn, UiO –Seniorrådgjevar Jarle Rønhovd, UiB

Organisering 2 Prosjektgruppe: –Førstekonsulent Arve Aleksandersen, UiO –Førstekonsulent Anne Asserson, UiB –Seksjonsleiar Ola Marius Johnsen, UiTø –Rådgjevar ØyvinSæther, NTNU –Universitetsbibliotekar Arild Søntvedt, NTNU Seksjonsleder Andora F. Sjøgren, USIT Senioringeniør Tina Lingjærde, USIT

Frida FRIDA er eit nytt system som dokumenterer og gjev oversikt over forskingsaktivitetar, resultat og kompetanse ved institusjonen. FRIDA har som målsetjing å forenkle rapportering av forskingsresultat og årsmeldingsdata, og å bidra til synleggjering av den forskinga som skjer ved institusjonen og den kompetansen institusjonen har.

Systemet består av 3 modular : –Modul for forskingsresultat –Modul for forskingskompetanse –Modul for årsmeldingsdata Forskingsresultat: –Oversikt over vitskaplege arbeid og aktivitetar, som for eksempel tidsskriftspublikasjonar, bøker, rapportar, foredrag, utstillingar osv.

Forskingskompetanse: –Oversikt over forskingskompetansen hos enkeltforskarar og einingar. Overordna karakteristikkar av fagmiljø og personar med utgangspunkt i søkbare emneord. Årsmeldingsdata: –Andre forskingsrelaterte opplysningar, bl.a. årsverk som er utførde utanlandsopphald besøk av gjesteforskarar utmerkingar og prisar

Frida Ei naturleg utviding av FRIDA i framtida vil vere å innføre ein prosjektmodul.

Nye finansieringsordningar Frå finansiering av stillingar til stykkprisfinansiering av studieplassar Midlar til studieplassar inklusiv forskingsdel Reduserte studenttal midt på 90-talet førte til reduksjon i løyvingar –studieplasskutt råka også forskinga Krav om forskingsfinansiering uavhengig av studenttal

Innst. S. nr. 110 ( )- Stortingets behandling av Regjeringens forsknings- melding Stortinget ber regjeringen legge til rette for: en ressurstildeling til universitetene som baseres på prinsipper som vektlegger forskningsdelen en mer konsentrert forskningsinnsats for å kunne styrke kvaliteten på forskningsarbeidet bevilgninger til grunnforskning og forskerutdanning bør i større grad inngå i institusjonenes grunnbevilgning

Ny finansieringsmodell 56 % Basisbudsjett 22 % Undervisning/resultat - Vekttal - Uteksaminerte kandidatar - Utvekslingsstudentar 22 % Forsking - Insentivbasert del - Strategisk del

Nytt finansieringssystem - Forsking Insentivdelen: –Doktorgradskandidatar vekt 0,3 –EU-tildelingar vekt 0,03 –NFR-tildelingar vekt 0,17 –Hovudfags-, mastergrads- og profesjons- kandidatar vekt 0,1 –Førstestillingar vekt 0,4 Stor interesse i fagmiljøa for å utvikle meir raffinerte kriterium baserte på publiserings- indeksar og liknande

Oversikt over faglig kvalitet på ulike områder Bibliometriske indikatorar -Publisering -Internasjonalt samforfattarskap -Siteringar -Tidsskrift-”impact” Andre kvantitative indikatorer -Tildeling av forskingsmidlar frå ulike kjelder -Doktorgradsproduksjon -Akademiske prisar Omfang av ulike typar samarbeid og nettverkssamband

Nettadresser Testdatabasen: Prosjektsidene: