Helsetjenestens grunnmur… Halvdan Skard, KS –

Mer komplekse tjenester i kommunene – viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og behandlingsfilosofi Endringer i brukerbehov/sykdomspanorama Rettigheter og større krav til desentraliserte, individbaserte løsninger Endret behandlingspraksis/effektivisering i spesialisthelsetjenesten Men er kommunene kompetanse- og ressursmessig rustet for utviklingen?

Mottakere av pleie- og omsorgstjenester – ”yngrebølgen” Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester totalt Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester under 67 år Beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål Beboere i institusjon

Nasjonale tall på alder og timer

Hvem er de ”unge” brukerne? Dobling i antall ”unge” brukere de siste 15 årene – skyldes reformer som har gitt kommunene nye oppgaver gjennom avinstitusjonalisering og desentralisering. To store grupper: Nevrologiske tilstander (MS, hjerneslag, alvorlige hode- og ryggskader) og psykiske lidelser To litt mindre grupper: Mennesker med utviklingshemming og personer med rusproblemer Kjennetegnes ved store ressursbehov og flertallet har behov for hjelp livet ut

Problemer i dag For mange legges inn på sykehus unødig For mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging (og legges derfor ofte inn igjen) Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok Svarene på disse problemene bør utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform

Hvem legger inn pasienter i sykehus?* For heldøgnsopphold i sykehus er mer enn 60 prosent av innleggelsene øyeblikkelig hjelp For de over 80 år er andelen øyeblikkelig hjelp 80 prosent Fører dette til at eldre blir kasteballer i helsevesenet, og kan det gjøres noe med det? Ja, og tilbudet må bygges opp på primærnivået Kilde: Anders Grimsmo, Notat 29/10.

Behov for å styrke grunnmuren – kommunehelsetjenesten (I) Flere oppgaver i 1. linjen, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket pleie- og omsorgssektor: -Se sykehussenger og sykehjemsplasser i sammenheng -Flere korttidsplasser – kapasitet når behovet er der -Mer FoU i primærhelse – innovasjon og teknologisk utvikling -Modeller, organisering og finansiering som styrker kommunen som bestiller av spesialisthelsetjenester/mottaker av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Behov for å styrke grunnmuren – kommunehelsetjenesten (II) Flere oppgaver i 1. linjen, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket legetjeneste: -Bedre forankring og integrering av allmennlegetjenesten -Mer aktiv bruk av samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk kompetanse -Styrket kvalitetsarbeid -Mer balansert legefordeling -Utfordrende avtaleverk, ulik finansiering og for liten utnyttelse av samarbeidsfora som LSU

Legefordeling, årsverk

Fastlegereformen – mye er bra* Høy stabilitet blant fastlegene, og høy tilfredshet blant pasientene Bedre tilgjengelighet: Nedgang i ventetid fra timebestilling til konsultasjon Utviklingen i befolkningens fornøydhet: - mer fornøyd med ventetiden til konsultasjon - mer fornøyd med konsultasjonslengden - ingen endring i oppfatning av henvisningspraksis - mindre fornøyd med relasjonen til legen - mindre fornøyd med legens faglige dyktighet FLO har gitt legen flere incentiver til å påvirke egen praksisprofil og pasienten kan bytte lege * Fastlegeordningen. Utvikling i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet, Godager, Iversen, Lurås UiO Helseøkonomisk forskningsprogram

..men betydelige utfordringer i legetjenesten i kommunene For få leger i sjukehjem Stagnasjon i legetjenesten i skoler og sykehjem Ikke systematisk bruk av legens kompetanse i kommunenes plan- og forebyggingsarbeid Fastlegen har god tilgjengelighet for de som kan oppsøke kontoret – dårligere for sårbare grupper Fastlegene er en styringsmessig utfordring for kommunene og deres ”sørge for” ansvar Fastlegehjemlene holder ikke tritt med økende arbeidsmengde og mer krevende medisinske problemstillinger

Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (I)? Mer balansert ressursstrøm – behov for styrket primærhelse Vurdere oppgave- og ansvarsplasseringen – men forpliktende (interkommunale) løsninger Stimulere til løsninger der kompetansen i sterkere grad følger pasientene Styrke institusjonelle samarbeids- og samhandlingsløsninger: PKO, LSU, IP, pasientkoordinator?

Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (II)? Bedre elektronisk samhandling: Helsenett som nasjonal infrastruktur, standardiserte løsninger mellom helseforetak, kommuner og fastleger, kjernejournal og elektronisk medisinkort for alle pasienter…. Kompetanseutveksling: Ambulant virksomhet, tverrfaglige team, gjensidig hospitering Kommunen som bestiller – vurdere ulike alternativer?

Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (III)? Flere oppgaver løst på primærnivået – forutsetter robuste enheter Forpliktende interkommunalt samarbeid forankret i kommuneloven?

To gordiske? knuter

Ressursutfordringen Vår økte velstand skyldes at vi blir stadig mer produktive –gir økt lønn, også i offentlig sektor –men uten tilsvarende produktivitetsøkning gir det økte kostnader pr produsert enhet –kostnadsøkningen kommer i tillegg til at vi ønsker mer og bedre tjenester Kilde: SSB, Nasjonalregnskap

Den som har hodet over vannet….. SSBs middelalternativ – menn lever 8,1 og kvinner 7,9 år lenger, fertilitet 1,8 og innvandrere pr år Forutsetter uendret standard Gir behov for nesten 2,5 ganger så høy sysselsetting i pleie- og omsorg og 1,5 ganger så høy i spesialisthelse Kilde: SSB, ØA 2/2008

Oppsummert Grunnmuren i Helse-Norge må styrkes – behov for mer balanserte kompetanse- og ressursstrømmer Overforbruk av den akuttmedisinske kjeden En helsereform må innrettes mot områder og pasientgrupper der samhandling har store konsekvenser for tjenestetilbudet: Syke eldre, psykisk syke, kronikere.. Ja takk til robuste kommunale enheter og løsninger