De stille barna og effekten av Løftgrupper Helsesøsterkongressen 2012 Lisbeth Gravdal Kvarme

Bakgrunn Stille og sosialt tilbaketrukne skolebarn tilbringer mindre tid med jevnaldrende De er utsatt for psykososial mistilpasning og kommer lett i en offerrolle

Stille og sosialt tilbaketrukne Ca 80 % har vært sjenerte i perioder i livet Ca 30 % barn og unge har moderate problemer med å være sosialt tilbaketrukne Ca 10 % har alvorlige problemer knyttet til sin tilbaketrukne atferd (Chazan et al 1998) Kjønnsforskjeller Kulturelle forskjeller

Stille og tilbaketrukne barn Stille og sosialt tilbaketrukne er ikke en homogen gruppe barn. Noen av disse barna foretrekker å være alene (inadvendte), andre ønsker hjelp til økt sosial kompetanse. Sosialt tilbaketrukne barn er ofte mindre populære, og blir oftere avvist og ekskludert av jevnaldrende. Mindre tro på seg selv Mer utsatt for mobbing

Mestringsforventning Begrepet mestringsforventning (self-efficacy), introdusert av Albert Bandura, Mestringsforventning er troen på egen kompetanse til å takle livet Ingen tidligere studie har undersøkt effekten av Løsningsfokuserte gruppesamtaler blant stille og sosialt tilbaketrukne skolebarn

Løsningsfokusert tilnærming (Løft) Løft er en kommunikasjonsferdighet som er ressurs- og styrkebasert med fokus på løsninger og mulighet for endring Gjennom samtale er hensikten å synliggjøre håp og ønsker for fremtiden Løft (SFA) ble utviklet av Steve de Shazer og Insoo Kim Berg

Hensikten med studien Hensikten med studien var å utforske effekten av samtalegrupper basert på Løsningfokuserte samtaler og finne ut om disse gruppene kunne styrke mestringsforventningen i en gruppe med sosialt tilbaketrukne skolebarn Og å undersøke om det var mulige kjønnsforskjeller

Metode Kvasi-eksperimentell design med en eksperiment- og en kontroll gruppe Hovedmålet var å måle endring i mestringsforventning Mestringsforventning ble målt ved baseline (t0), 6 uker etter baseline, rett etter avsluttet intervensjon (t1) og 3 måneder senere (t2) 14 ulike barneskoler på østlandet i løpet av høsten 2006 til våren 2008

Figure 1

Spørreskjemaer Generell mestringsforventning (GSE) (Schwarzer) Domenespesifikk mestringsforventning Social self-efficacy (SSE) Self-assertive self-efficacy (ASE) (Choi) Alle skalaer ble brukt som sumskårer og transformert til skalaer fra 0 - 100

Løftgruppeintervensjon Intervensjonen bestod av 6 gruppesamtaler hver uke med en times varighet Maksimum 7 elever i gruppen – atskilte jente- og guttegrupper En arbeidsbok utviklet av Ben Furman (www.reteaming.com) Gruppemedlemmene støttet og hjalp hverandre til å nå målene

Møter Temaer 1. Presentasjon av gruppedeltagerne og lederne. Beskrivelse av deres mål. Finne støttespillere. 2. Deltagerne forteller hverandre om framgang i forhold til målet deres siden sist. 3. Hvilke fordeler vil de ha av å nå målet sitt? 4. Små skritt av framgang til nå. Møte motgang og være realistisk i forhold til å nå målene sine 5. Begrunnelse for å være tilfreds. Bli klar over hvorfor de har mulighet til å oppnå målet sitt. Bli klar over framgang som de og gruppemedlemmmene allerede har gjort. 6. Anerkjenne hjelp fra støttespillerne og eget bidrag. Vektlegge erfaringer som de har lært og hva som var viktig for å nå målene sine.

Skolehelsesøsters rolle 14 skolehelsesøstre deltok i Løftkurs ledet av Vivian Luth- Hansen De ledet gruppene og forsøkte å skape en åpen, støttende og oppmuntrende atmosfære Dialog og aktiv lytting ble vektlagt

Data analyse For å utforske forskjellen mellom gruppene fra baseline til rett etter intervensjonen, ble ANCOVA benyttet. T-tester ble benyttet for å se endring over tid innad i gruppene. Kjønn og gruppe (eksperiment eller kontroll) var uavhengige variabler P-verdien var to-sidig og statistisk signifikant om den var 0.05 eller mindre

Resultater rett etter avsluttet Løftgruppe Signifikant positiv endring i GSE rett etter intervensjonen i eksperimentgruppen sammenlignet med kontrollgruppen for jentene. Mean change 9,81(p=0,001) Guttene hadde ingen signifikant endring mellom eksperiment og kontrollgruppen rett etter intervensjon.

Resultater etter tre måneder Eksperimentgruppen hadde signifikant økning i mestringsforventning over tid. Mean change 8,71 (p=< 0,001) Guttene hadde den største endringen i mestringsforventning etter 3 måneder med mean change 12,6 (p=0,003)

Konklusjon Sosialt tilbaketrukne skolebarn hadde nytte av Løftgruppene som bidro til økt tro på egen mestring og til å oppnå egne mål. Resultatene indikerer at Løftgrupper kan være egnet å bruke for helsesøstre i skolen i deres arbeid.

Litteratur Aambø A.: LOS, Gyldendal Akademisk, 2004 Bandura,A., 1997. Self-efficacy The Exercise of Control. W.H. Freeman and Company, New York. Berg K.I & Jong: Løsningsskapende samtaler, Gyldendal akademisk, 2005 Chazan,M., Laing,A., Davis,D., Phillips,R., 1998. Helping socially withdrawn and isolated children and adolescents. Cesell education series. Wellington House., London. Conoley W. C. et al: Solution-Focused Family Therapy with three aggressive and oppositional-acting children. Family Process Rochester Vol. 42; 361. 2003 De Shazer, S. Keys to solution in brief therapy New York: Norton 1985 Furman, B.: Unger kan! –løsningsorientert tilnærming til barns problemer og ferdigheter, Pedagogsik Forum, Oslo 2004 Kvarme L.G., Helseth S., Haugland S., Luth-Hansen V., Sørum R., Natvig G. K. The effect of a solution-focused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children: a non-randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies. 47, 1389-1396, 2010 Kvarme L.G., Eboh, W., Teijlingen E. Love J.: Use of solution focused brief therapy in bullying. British Journal of School Nursing. Vol 3, No 07, November 2008. Langslet, G: Løft Gyldendal Akademisk, Oslo 2004 www.reteaming.com www.briefsolutions.no

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!