Norsk petroleumspolitikk Olje- og energiminister Einar Steensnæs Det 24. oljeindustripolitiske seminar Sandefjord 21. januar 2004

Total petroleumsproduksjon langsiktig utviklingsbane Bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Realisering av denne krever bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen blir produsert. Dette gir oljeproduksjon fra norsk sokkel i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv. Uoppdagede ressurser utgjør en stadig større den av produksjonsprofilen. Ressursene i ULB-området utgjør nærmere 40 % av uoppdagede ressurser Kilde: OED/OD NB 2004

Investeringer* på norsk kontinentalsokkel Norges største næring målt i verdiskaping Stor betydning for statsfinansene - petroleumsfondet nå har passert 800 mrd. kroner. Virkningene for sysselsettingen er betydelig En rekke bekymringsfulle trekk preger forholdene i petroleumsvirksomheten fremover. Om få år står vi overfor et betydelig fall i investeringene i petroleumssektoren - for få og for små funn som venter på utbygging til å opprettholde investeringene på dagens nivå Investeringsfallet kan gi en betydelig negativ etterspørselsimpuls rettet mot norsk økonomi som også vil slå inn i sysselsettingen.. Utfordringen blir - så langt som mulig - å dempe og utsette dette fallet og å redusere konsekvensene av dette. *Investeringer i leting ikke inkludert Kilde: OED/OD

Arealtilgang – betydning for den langsiktige utviklingsbanen ULB Forrige stortingsmelding - forvitringsbanen illustrerte at svært store verdier går tapt dersom vi ikke klarer å utvikle nye ressurser ut over de som er besluttet bygget ut. Av gjenværende ressurser utgjør uoppdagede 60 pst. Nærmere 40 pst. av de uoppdagede ressursene er anslått å ligge i områder omfattet av ULB. Vi når med andre ord ikke den langsiktige utviklingsbanen uten å gå inn i disse områdene.

Grunnlag for beslutningene Sem-erklæringen ”Regjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.” ULB 33 faglige grunnutredninger Omfattende høringsrunder DNV har koordinert arbeidet med de faglige utredningene Styringsgruppe fra MD, FID og OED

ULB – Nordland VI Åpnet område i Nordland VI: Regjeringen har besluttet at det ikke skal åpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI utenfor Lofoten Spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet

ULB - Barentshavet Barentshavet syd: Store deler kan, i lys av ULB og høringsuttalelsene, klareres for videre petroleumsvirksomhet under bestemte forutsetninger. Noen viktige områder: Kystnære områder, iskanten Bjørnøya, polarfronten og Tromsøflaket. Tromsøflaket Gassfeltet Snøhvit ligger delvis innenfor dette området og oljefunnet Goliat ligger like i utkanten.

Barentshavet syd Snøhvit Tilleggsressurser av gass som kan fases inn til hovedfeltet. Goliat Lite oljefunn, men ikke erklært kommersielt Avgrensingsboring i første rekke Utvinning krever PUD/PAD

Barentshavet syd forts. Behov for økt riggaktivitet nå Viktig signal dersom selskapene kan få gjennomføre en felles utnyttelse av borerigg i 2004/2005. Selskapene planlegger å bore tre brønner i Barentshavet: Lopparyggen, Nordkappbassenget og Goliat Boring kan finne sted høsten 2004/våren 2005

Lete- og konsesjonspolitikken Viktig virkemiddel for å styre petroleumsaktiviteten Skrittvis utforskning Endringer i tildelingssystemet i modne områder Forhåndsdefinert område Nye arbeidsforpliktelser

Teknologi – betydning for den langsiktige utviklingsbanen Store teknologiske utfordringer knyttet til å utvikle de gjenværende ressursene Utstrakt bruk av nye teknologiske løsninger er nødvendig for å sikre lønnsom utvikling av ressursene på sokkelen. Nødvendig med betydelig FoU-satsing, også fra statens side Statsing på FoU for økt utvinning er viktig, jf. Forskningsrådets nye program Petromaks (her fokuseres det på effektiv leting og økt utvinning) Eksempelvis vil en kunne oppnå et volum på økt utvinning på 900 mill. Sm3 o.e. dersom nødvendige tiltak blir etablert

Høye borekostnader ved leteaktivitet Riggkostnader et godt eksempel på hvilke kostnadsutfordringer vi står overfor. Norske riggkostnader – dvs kostnader ved boring av brønner med flyttbare innretninger - ligger opptil 80 pst over riggkostnadene i Storbritannia. Kostnadsforskjellen skyldes i hovedsak særnorske arbeidstidsordninger. Riggkostnader er den viktigste kostnadskomponenten ifm. boring, som utgjør en betydelig og økende andel av kostnadene ved leting, utbygging og økt utvinning. Det er for øvrig interessant å merke seg at også Storbritannia sliter med et for høyt kostnadsnivå! Dagrater (1000$/dag) 3. generasjons rigg

Kostnader – betydning for den langsiktige utviklingsbanen Eksempel - Victoria Foreløpige resultater fra OD

En ambisiøs og kostnadseffektiv miljøpolitikk Utfordringen: Hvordan forene en ambisiøs miljøpolitikk med større grad av kostnadseffektivitet i virkemiddelbruken på miljøområdet? En fleksibel løsning: Store variasjoner mellom eksisterende felt mhp teknologiske muligheter for miljøtiltak og kostnader knyttet til miljøtiltak: ► Hensiktsmessig å se gjennomføring av miljøtiltak på tvers av felt – slik blir det mest miljø for pengene! Industrien har detaljkunnskapen om de ulike feltene: ► Industrien må selv aktivt presentere konkrete løsninger som gir større grad av kostnadseffektivitet i iverksetting av miljøtiltak uten at miljøambisjonene endres

Forutsetninger for å nå den langsiktige utviklingsbane Arealtilgang Kostnadsreduksjoner og bedre organisering av virksomheten Teknologi og FoU Mangfold og konkurranse Ivaretakelse av det ytre miljø Internasjonalisering

Internettadresse – Internet address www.oed.dep.no www.mpe.dep.no