Kriminalisering av forberedelseshandlinger og politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder Utvalgssekretær Ingvild Bruce

Hva er terrorisme Straffeloven § 147a: En alvorlig straffbar handling begått forsettelig Begått med terrorforsett/hensikt, dvs: å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet å skape alvorlig frykt i en befolkning urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for Norge eller organisasjonen, eller for en annen stat eller mellomstatlig organisasjon.

Terrorisme (§ 147a, 1. og 2. ledd) Strafferamme: 21 år Alvorlig - Skade viktige strukturer i land eller internasjonal org. - Frykt i befolkning - Tvang mot styresmakter eller intern.org. forsett/hensikt

Terrorisme og frihetskamp Rettsstridsreservasjon og folkerettsreservasjon, jf. forarbeidene. Avgrenses mot: Handlinger av militære styrker i væpnet konflikt. Handlinger av ”state forces” som omfattes av internasjonal humanitærrett. Handlinger som sikter på å opprettholde eller gjenopprette demokratiske verdier.

Pre-aktiv kriminalisering Eksempler: Forsøk Medvirkning Forbundsinngåelse Trusler Oppfordring, verving og opplæring (nye) Finansiering Bestemte fysiske forberedelseshandlinger Deltakelse i kriminelle organisasjoner Forsøk og medvirkning til forberedelseshandlinger

Pre-aktiv kriminalisering

Pre-aktiv kriminalisering

Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering Flere handlinger blir straffbare Subjektivering av straffeansvaret Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet til grunn til å tro at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

Subjektivering av straffeansvaret Det tradisjonelle primærvilkåret for straffeansvar: man har begått en gjerning som samsvarer med den objektive gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Jo lenger unna den straffbare handlingen, jo færre objektive elementer, jo mer sentrale blir de subjektive.

Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering Flere handlinger blir straffbare Subjektivering av straffeansvaret Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet mistanke om at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

Endringer i reglene om etterforskningsmetoder Endringer som følge av Ot.prp.nr. 64 (1998-1999): Adgangen til telefonavlytting ble utvidet Adgangen til kontroll av trafikkdata ble utvidet Det ble gitt adgang til å føre opplysninger fra telefonkontroll som bevis i straffesaker. Det ble åpnet for utsatt underretning om tvangsmidler. Adgangen til å bruke teknisk sporing ble utvidet Enkelte utvidede rettigheter for siktede/forsvarer

Endringer forts. Endringer som følge av Ot.prp.nr. 60 (2004-2005): Adgangen til å bruke romavlytting i terror-saker ble innført. Adgangen til å identifisere mobiltelefoner v.h.a. teknisk utstyr ble innført. Adgangen til å anvende tvangsmidler i avvergende øyemed ble innført.

Metodekontrollutvalgets mandat Hva som er den samlede effekten av de nye etterforskningsmetodene, og hvor ressurskrevende endringene har vært. Om etterforskningsmetodene har den betydning for etterforskningen som forutsatt. Om hensynene til personvern og rettssikkerhet for den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig ivaretatt. Om det er behov for å endre avgrensningskriteriene eller innføre ytterligere metoder. Om det er behov for å foreslå andre endringer som gir et bedre regelverk.

Hovedproblemstillinger for utvalget Kriminalitetsbekjempelse Personvern og andre personlige rettigheter Rettssikkerhet Internasjonale aspekter