Kriminalitet og konflikthåndtering

Presentasjon om: "Kriminalitet og konflikthåndtering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kriminalitet og konflikthåndtering
Informasjonsprogrammet modul 9

2 Den kriminelle lavalder
Andre virkemidler Forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted Ute alene etter kl. 22 Bekymringssamtale Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Personer under 15 år som begår kriminelle handlinger, kan ikke straffes. Selv om den kriminelle lavalder er 15 år, er det likevel ikke slik at den som er under 15 år og begår lovbrudd er helt uten ansvar og virkemidler. Barn under 15 år kan ikke pågripes eller varetektsfengsles. Derimot kan de etter politiloven § 8 bringes inn til politistasjonen, lensmannskontoret eller til andre lokaler som benyttes av politiet, og holdes der i inntil 4 timer. Politiet kan gjennom påtalemyndigheten forby en person som er under 15 år å oppholde seg på et bestemt sted etter straffeprosessloven § 222c. Oppholdsforbudet krever at det er grunn til å tro at faren/sannsynligheten for at barnet gjør en straffbar handling øker hvis barnet oppholder seg på stedet. Forbudet skal være tidsbestemt og maks 6 måneder av gangen. I tillegg har politiet en særskilt hjemmel til inngrep overfor barn i politiloven § 13. Barn som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter klokken 22.00, og som antas å være under 15 år, kan vises eller kjøres hjem. Noen ganger ber politiet om en samtale på politistasjonen med barne og en eller begge nærmeste voksne. Dette kalles en bekymringssamtale og brukes når politiet er bekymret for at barne kan få problemer og bryte loven.

3 Brutt loven – hva kan straffen bli?
Voldtekt Innbrudd Gå med kniv eller pistol Trusler Drap Etter straffeloven § 291kan blant annet den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende handling, eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, straffes for voldtekt. Straffen er fengsel i inntil 10 år. Hvis voldtekten er særlig brutal eller gir særlig alvorlige følger kan straffen bli fengsel i opp til 21 år etter straffeloven § 293. Ifølge straffeloven § 292 er minimumstraffen for voldtekt fengsel i 3 år. Straffen for innbrudd etter straffeloven § 268 er bøter eller fengsel i inntil 2 år. I straffeloven § 257 heter det at for tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Ifølge bestemmelsen er straffen for tyveri bot eller fengsel inntil 2 år. Hvis tyveriet anses som grovt, vil straffen være bot eller fengsel inntil 6 år etter straffeloven § 322. Etter rettspraksis vil et innbruddstyveri normalt bli vurdert som et grovt tyveri. Du bryter nå straffeloven § 189 annet ledd, som sier at det er forbudt å gå med kniv eller annet redskap som er egnet til å skade andre (påføre noen en kroppskrenkelse) på offentlig sted. Forbudet gjelder ikke hvis du bruker den til jobb, friluftsliv eller andre vanlige oppgaver der du er nødt til å bruke kniv (såkalte "aktverdige formål"). Å gå med kniv eller liknende våpen fordi du føler deg utrygg er derimot straffbart. Loven sier at dette straffes med bot eller fengsel i opptil 1 år. Ved mindre alvorlige hendelser blir du vanligvis ikke tiltalt, men får et forelegg. Straffeloven §263 handler om trusler. Der står det at det er straffbart i ord eller handling å true med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Alvorlige trusler som gir en annen person grunn til å tro at du vil gjøre alvor av dem kan straffes med bøter eller fengsel i opptil ett år, ifølge straffeloven § 263. Her skiller loven på uaksomt og aktsomt drap. Strafferammen er inntil 21 års forvaring. Det vil si at det etter 21 år tas en avgjørelse om man er skikket til å forlate fengslet eller ei.

4 Vold «Vold er alle handlinger som skremmer, skader, smerter eller krenker, og som gjennom dette søker å påvirke eller styre andre.»

5 Forskjellige typer vold
Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksualisert vold Latent vold Fysisk vold er det mange tenker på når de hører ordet vold. Dette er for eksempel å holde, dytte, klype, lugge, slå, sparke eller bruke våpen mot noen. Psykisk vold er å styre eller kontrollere andre ved å true, si stygge ord, krenke, avvise eller overse noen. Eksempler på dette er å kalle noen stygg eller dum, true dem med å skade noen, eller overse en nær person som trenger hjelp. Materiell vold er å skremme eller styre andre ved å bruke fysisk makt mot ting, eksempel ved å slå i bordet, slå døra hardt igjen, ødelegge gjenstander eller kaste ting. Seksualisert vold er å krenke en annen person på en seksuell måte, presse noen til seksuell omgang, voldta eller seksuelt torturere noen. Latent vold er nå man blir styrt av frykt for å bli utsatt for vold igjen. Når man tidligere har vært utsatt for det kan alt man gjør handle om å unngå at vold skjer igjen. For eksempel vil et barn som blir slått oppføre seg annerledes for å slippe mer vold, eller når styresmakta i et land henretter noen kan det gjøre at menneskene hele tiden er forsiktige for å slippe vold.

6 Roller Begge kjønn i alle aldre utøver vold Kontroll Vold avler vold
Begge kjønn i alle aldre utøver vold. Det handler i hovedsak om å kontrollere en situasjon eller en person for den som utøver vold. Vold avler vold. Det betyr at hvis en mann truer, eller skriker til kona si, øker det sannsynligheten for at mor bruker vold eller skriker til barna sine som igjen gjør det samme mot leker eller andre barn.

7 Konsekvenser av vold Konsekvensene er todelt
På den ene siden har vold store konsekvenser for offer. Det kan være både fysisk og psykisk. På den andre siden er det også forbudt å bruke vold. Noe som medfører mulig fengselsstraff for den som utøver vold.

8 Konfliktforståelse Strukturelle konflikter Instrumentelle konflikter
Verdikonflikter Interessekonflikter Strukturelle konflikter dreier seg om den struktur konflikten foregår i og er ofte relatert til makt. Strukturelle konflikter kjennetegnes ved grunnleggende motsetninger i ulike deler av samfunnsstrukturen. De innebærer ofte maktulikhet. Eksempler kan være konflikter mellom lærere og elever, ledere og arbeidstagere, samt fordeling av ressurser mellom ulike etniske grupper. Håndtering av slike konflikter skjer gjerne ved at grupperinger med lite makt slår seg sammen. Her har vi å gjøre med uenighet om konkrete mål og midler, f.eks. hvor familien skal på ferie, hvordan en oppgave skal løses osv. Dette er konflikter som dreier seg om sak, og så lenge konflikten forblir på det nivået, er den ofte enkel å finne en hensiktsmessig løsning på, gjerne gjennom forhandling. Verdikonflikter dreier seg om "uenighet om et sosialt objekts (en situasjon, en stilling, et system, en person, en ting etc.) normative status". Verdikonflikter handler om de personlige eller kulturelle verdier man finner riktige, f.eks. moralske, etiske, politiske og religiøse. Et eksempel er ungguttens ønske om frihet til å være borte fra hjemmet og bestemme når han skal komme tilbake, mens foreldrene kanskje mener at deres kontroll over hans liv er betimelig. Denne typen konflikt vil ikke kunne forhandles. Det går ikke an å møtes på midten. Det vil bare være mulig, via dialog, å forstå den andre partens rasjonale, og forsøke å finne alternative løsninger. Her er det enigheten om hva som har verdi som gir grobunnen for konflikten. Begge parter ønsker samme godet. Knapphet på dette godet gir konflikt. Både du og jeg ønsker oss den ene appelsinen vi har. 

9 Konflikthåndtering Ignorere Eskalering Fjerning Håndtering
Å ignorere er et alternativ vi ofte ser i familier. Et eksempel er «Skal vi ikke snakke om noe hyggelig, dere?» [refleksjon] Eskalering kan beskrives med uttrykkene «å gi tilbake med samme mynt» eller «øye for et øye, tann for tann» [refleksjon] Ideen om å fjerne konflikten bygger på at man syns konflikten er forstyrrende, derfor vil man fjerne den. Håndtering handler om å sette seg ned og prate sammen. Enten partene mellom eller med en megler. [refleksjon]

10 Kriminalitet og vold skal anmeldes
112 Hver og en har et ansvar Telefonnummeret til politiet er 112 Alle norske borgere bærer et ansvar for å anmelde eller varsle om kriminelle handlinger eller vold man vet om. Ved å ikke anmelde bidrar man indirekte til at den personen som har utført handlingen får lov å fortsette og potensielt skade flere eller være til stor ulempe for samfunnet.