Likestilling og transport Innlegg på SDs presseseminar i Trondheim april 2008 Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt,

Hva har likestilling med transport å gjøre? I 1978 fikk Norge Likestillingsloven som sier at: ”Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling” – ”offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder” - og dette gjelder også transportmyndighetene og i transportpolitikken

Norge mangler fortsatt et perspektiv på likestilling i transportpolitikken  TØI lagde en sammenstilling av fakta om likestilling i samferdsel for ca 20 år siden, der vi pekte på en rekke områder der kjønnsforskjellene var store  Likestilling ble omtalt i etatenes forslag til nasjonal transportplan (NTP) for perioden i 2003, men temaet forsvant i den påfølgende Stortingsmeldingen  Likestilling er ikke omtalt i etatenes forslag til NTP for perioden – hva vil skje i Stortingsmeldingen?  TØI gjorde en utredning om likestilling i transport for SD i 2006 i forbindelse med forarbeidet til NTP for perioden – hovedvekt lagt på reisevaner – vil den bli brukt?

Kan vi lære noe av Sverige? Likestilling er et transportpolitisk delmål i Sverige siden 2002:  Målet skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er utformet etter både kvinners og menns transportbehov  Menn og kvinner skal gis samme mulighet til å påvirke transportsystemets utvikling, utforming og forvaltning  Kvinner og menns vurderinger skal ha like stor betydning i den sammenhengen

SIKA (Statens Institut för KommunikationsAnalys) foreslo at man skulle:  Utvikle plangrunnlaget for et tryggere transportsystem  Utvikle mål for andelen kvinner innenfor transportområdet  Vise hvilke likestillingsmessige fordelingsvirkninger store investeringer i transport har  Gjøre en systematisk gjennomgang av arbeidsrutiner innenfor transportsektoren  Finansiere mer forskning om kvinners og menns vurderinger knyttet til transportområdet  Stimulere flere kvinner til å arbeide med transportforskning  Samferdselsetater og øvrige myndigheter skal gjennomføre informasjons- og utdanningsprogram for å tydeliggjøre likestillingsspørsmålene

Transport som hjelpemiddel  For å delta på de forskjellige samfunnsmessige områdene som er framhevet i likestillingsloven er det behov for transport  Vi kommer oss ingen steder uten at det fins et transporttilbud, en infrastruktur  Transport er i hovedsak et hjelpemiddel til å oppnå andre mål – vi reiser for å delta i arbeidsliv, skaffe utdanning, gjøre innkjøp, få helsetjenester, drive fritidsaktiviteter osv

Transportressurser derfor viktig  82 % kvinner og 92 % menn har førerkort – forskjellen er størst blant de eldste  62 % kvinner og 74 % menn har alltid tilgang til bil  7 % kvinner og 20 % menn har bilgodtgjørelser/firmabil

Dårligere tilgang til bil gir flere reiser til fots og kollektivt – hele landet 2005 Kvinner%  Bilfører47  Passasjer16  Til fots/sykkel28  Kollektivtransport 9 Menn%  Bilfører63  Passasjer 7  Til fots/sykkel23  Kollektivtransport 7

Kjønnsforskjeller på områder med transportmessig betydning  Arbeidsmarkedet og forhold knyttet til lønnsarbeid - Kvinner jobber oftere i offentlig sektor enn menn - Kvinner har mer turnusarbeid enn menn - Kvinner jobber mer deltid enn menn - Kvinner har lavere lønn enn menn - Kvinner har færre frynsegoder enn menn  Husholdsarbeid – omsorgsarbeid - Kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn - Kvinner bruker mer tid på omsorgsarbeid enn menn  Hovedansvar for innkjøp for familien

Kortere, men mer komplekse arbeidsreiser og færre frynsegoder  Kvinner tar arbeid innenfor et snevrere geografisk område enn menn– kvinners arbeidsreise er 10,3 km i gjennomsnitt, menns 16,5 km  Kvinner kombinerer oftere gjøremål på veg til og fra arbeidet enn menn – noe som er vanskeligere med kollektivtransport enn med bil – likevel er det slik at  72 % av mennene bruker bil – 60 % av kvinnene  Flere menn har gratis parkering på jobben enn kvinner i tillegg til andre transportrelaterte frynsegoder

Større omsorgsansvar gir flere følgereiser  Kvinner følger og henter barn oftere enn menn i barnehage- og skole - betyr større steds- og tidsbindinger enn hva menn har  Kvinner har flere reiser knyttet til innkjøp av dagligvarer  Kollektivtilbudet er ofte dårlig tilpasset denne typen reiser, både i forhold til lokalisering og behov for plass til barnevogn etc

Kvinner er mer utrygge i trafikkmiljøet  Kollektivtrafikanter som ha følt seg utrygge (kvinner 50%, menn 23%)  På veg til og fra holdeplassen (kvinner 65 %, menn 25 %)  På holdeplassen (kvinner 70%, menn 65% - ikke signifikant forskjell)

Menn større fare for seg selv og andre i trafikken Menn kjører dobbelt så langt som kvinner  Drepte bilførere (2006): Menn - 100Kvinner - 24  Bilførere innblandet i dødsulykker: Menn – 276Kvinner – 43  Fartsbøter utskrevet av politiet: Menn Kvinner –

Kvinner har andre holdninger knyttet til transport og miljø enn menn  Kvinner er mer positive til kollektivtransport enn menn  Kvinner bruker miljø som argument for å reise kollektivt  Kvinner er mindre opptatt av bil enn menn  Kvinner mer positive til restriksjoner på biltrafikken enn menn (Sverige)  Kvinner stemmer mer på venstresiden enn menn

Hvem jobber og hvem bestemmer i samferdsel?  Transportsektoren er mannsdominert – 75 % er menn  Med få unntak domineres fortsatt ledelsen i transportetatene av menn  Lav kvinneandel blant ledere i andre viktige organisasjoner i transportsektoren (transportører, speditører, havner og kollektivtrafikkbedrifter)  Lav kvinneandel også i interesseorganisasjoner og blant lobbyister

Et samferdselsutvalg for ca 20 år siden

Noen tiltaksområder for likestilling  Ulikheter i tilgang på transportressurser - bedring av kollektivtilbudet slik at det er tilrettelagt for alle  Forbedringer av det fysiske miljøet knyttet til bruk av kollektivtilbudet  Nye skatteregler for frynsegoder knyttet til transport – heller gratis sykkel/månedskort enn gratis parkering?  Vurdering av tidsverdier i sektorens nytte/kostnadsanalyser – nå gis reiser knyttet til produksjon mye større verdi enn andre reiser - f eks omsorgsreiser – i Sverige vurderes dette

- flere tiltaksområder  Fordelingsvirkninger av aktuelle virkemidler og tiltak ut fra et kjønnsperspektiv – f eks investeringer i infrastruktur  Økning i kvinneandelen. Tiltak som bidrar til at kvinner kommer i ledende posisjoner innenfor transportsektoren  Forskning og utredning om likestilling og transport – mange kunnskapshull – likestilling og kjønnsperspektivet har ikke vært et prioritert forskningsfelt i transport – nesten ikke-eksisterende

Lite kunnskap om konsekvenser av kvinners dårligere ressurstilgang og opplevd utrygghet  De nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) som gjentas hvert 4. år gir basiskunnskap om transportaktiviteten til befolkningen Men –  Den forteller ikke om hvilke reiser som ikke gjøres pga økonomiske, tidsmessige, transportmessige eller geografiske barrierer. Studier fra andre land peker på at kvinner i større grad enn menn ikke får tilfredsstilt sine reisebehov pga slike hindringer

Vi mangler videre kunnskap om:  Velferdsvirkninger av manglende transportressurser – enda mer aktuelt med en aldrende befolkning, der kvinner vil utgjøre majoriteten  Hva som styrer valg av transport – hvilken betydning har kvinners og menns ulike holdninger til trafikk og miljø? Vil dette endre seg når/hvis kvinner får bedre tilgang til bil?  Fordelingsvirkninger for kvinner og menn av tiltak og virkemidler i transportpolitikken (og regionalpolitikken)  Kvinnerepresentasjonens betydning i beslutningsprosesser i transportsektoren

Likestilling og transport – forsking i andre land  Sverige – beslutningsprosesser, reisevaner, eldre  Danmark – eldre kvinner  EU – kunnskapsoversikt baser på statistikk, forskning, innsamlet data om kvinnerepresentasjon i planlegging og politikk – viser at representasjonen er dårlig og kunnskapsnivået lavt Konklusjon: Kunnskapen og forskningen er spredt og lite systematisert – så her er det mye å gripe fatt i!