Populärmusik från Vittula

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Skjønnlitterær fortelling
Annechen Bahr Bugge Ikke drikk vannet… Annechen Bahr Bugge
Om Mikael Niemis Populärmusik från Vittula (2000)
Film om prosjekt Lebab Liknes skole i Kvinesdal, skoleåret
Litt mer om PRIMTALL.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
Litterære virkemidler
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Fagbøker for barn Anne.
Tekstutvikling.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Samtale med barn Handlingskompetanse i arbeidet med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 26 og 27 oktober 2011 Høgskolelektor Greta Sviggum.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Individuell bevisstgjøring Talent, - og ferdighetsliste
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
TILSAMMANS I EN GRUPP Med Stein og Helene Hva gjør en gruppe bra?
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Roman- og novelleanalyse
Kapittel 14 Simulering.
Fonologi.
Kulturhistorisk perspektiv
Om å skrive om litterære tekster
Om Ingeborg Arvolas Forsiktig glass (2004)
Om Mikael Niemis Populärmusik från Vittula (2000)
Om Ingeborg Arvolas Forsiktig glass (2004)
Aktivitetsskolen Ammerud periodeplan oktober-desember 2012
Aktivitetsskolen Ammerud periodeplan oktober-desember 2012
ROLLELEK ”Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er ”på liksom”, den ligger utenfor det vi oppfatter.
Jon Fredrik Alfsen Hartmark Consulting AS
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Kapittel 2: Episk diktning
Essay er en skriftlig sjanger.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Hvordan tar vi imot nye medlemmer?. Mine temaer ● Hvem er de nye medlemmene – og hvem er vi? ● Hva må vi mestre for å gjøre nye medlemmer aktive? ● Hvordan.
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
jpg © Ellen Strand Logoped MNLL 2014.
Resonnerende tekst.
En historie om folkediktning og eventyr
Litterære virkemidler
Å snakke med seg selv, fali det?
Fortelling Novelle Roman
INTERNKURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
Litteraturhistorie
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Kunsten som grep Av Viktor Sjklovskij.
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Labov og Waletzky Narrativ analysis
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Hinduisme En introduksjon. Hva skal du lære? forklare hva tempelet betyr for norske hinduer fortelle om hinduenes templer og hellige steder fortelle om.
JORDENS BARN - teologi i og med naturen Vandring i Bibelens tekster med samisk tradisjon som veiviser Tore Johnsen.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 9 Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag.
«Sinterklaas en Zwarte Piet» i Nederland. Hvem er den merkelig gammel mann på skimmelen, og sine svarte gøye hjelpere? Sinterklaas: en veldig god, gammel.
REALISME Kjennetegn ved ulike retninger på 1800-tallet.
Den barnelitterære teksten og leseren Hvilke konsekvenser får det at forfatteren skriver for barn?
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Døden.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Populärmusik från Vittula av Mikael Niemi

To krefter Sentrifugalkraften: eksemplet fra filmen da Matti og Niila setter på «Rock’n roll music»-singelen Sentripetalkraften: forfatterens intense interesse for det ser inne i et temmelig snevert og avgrenset miljø

Temakretser Ungdomskultur Folkelig kultur («Folk-flest-kultur»; «Harry-kultur»; lavkirkelig despotisme) Det svenske «Folkhemmets» høydepunkt og begynnende forfall og det moderne Sveriges inntog kulturkollisjoner Utkant-Sverige Stemmene i et grenseland Maskulinitetskravet («man måste för all del inte vara Knapsu») Råskap, undertrykking

Formelle helhetstrekk Rammefortelling Tilbakeskuende Bakgrunnsfortellinger og forgrunnsfortellinger Episodisk Store tidslakuner Vekslende fortellerstemme Kapitlene: fra troverdig realisme til ellevill fantasi og utroligheter Ironi, selvironi Sammenlikninger med utgangspunkt i kulturen i fortellingen

Andre svenske samtidsromaner med liknende motivkrets Torgny Lindgren: Pølsan Hummelhonung Göran Tunström Juloratoriet Jonas Hassein Khemiri Ett öga rött

Fortelleren 1 Rammefortellingen: Jeg-personen (Matti) ca. 40 år ser tilbake på oppveksten i Vittula, Pajala Metaforisk: Er i Himalaya for å hedre Niila som er død, tunga fryser fast på en minneplate, pisser seg løs, fortellingen kan begynne Avslutningen: Matti er blitt svensklærer i Sundbyberg (en forstad til Stockholm); drar av og til tilbake til Pajala da minnene blir for sterke; minnet om isløsningen er det sterkeste minnet Av og til dukker rammefortellingen opp inne i hovedfortellingen (s. 52, nederst)

Fortelleren 2: Hovedfortellingen: Jeg-forteller, Matti, som er deltaker i fortellingen (personal forteller); med tre perspektiver: Barneblikket som tolker verden på sin måte: s. 34, s. 40 (disse tilfellene er som regel korte, ofte bare en enkeltstående setning) Matti som gjengir hendelsene med barnets blikk, men med den voksne Mattis språk (s. 41, s. 46)

Fortelleren 3 Matti som voksen ser og tolker Pajalasamfunnet med den voksnes innsikt (s. 47, s. 54-55, s. 74, s. 77, s. 85) Disse innslagene kan ha noe essayistisk ved seg. Fri, indirekte tale: brudens mamma s. 111 Fortelleren ser seg selv utenfra (s. 43)

Bakgrunn og forgrunn Kpt. 5, kpt. 8, kpt . 17

Kapittelstruktur Fra det tilforlatelige, troverdige og hverdagslige Til de mest fantastiske og utrolige fortellingene Dvs. fra realisme til fantasi og eventyrlighet Eller: fra den virkelige verden til barnets forståelseshorisont Metaforisert med Rock’n roll music metaforen og isløsningsmetsforen

Beskrivelser og «som»-sammenlikninger Prakteksempelet: s. 112 S. 40: det sanselige, duftene S. 42: Värmepannan som en slags gravivditet, en forløsning, barnet som vokser seg ut av hammen sin og blir voksen s. 58: forløsningen igjen

Den folkelige myteskapingen S. 126: «Så berättades det»

Ironi Tornedalssången