med fokus på elevtekster Samanheng i tekst med fokus på elevtekster

Kva ser du her?

Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige ytringer – skriftlige eller muntlige – som er vevet sammen til en helhet, og som har en indre sammenheng, en tekstur. Når vi ser på et vevteppe, ser vi ikke tråder og renning, men et helhetlig bilde. Når vi leser en tekst, opplever vi ikke ord og setninger ,men mening”

Men akkurat slik et vevteppe er bundet sammen av tråder og renning, er tekster bundet sammen av forbindelser mellom ord og setninger. Språket i en tekst er formet slik at kommunikasjonsdeltakerne skal kunne oppfatte sammenhengene, overgangene og bruddene i teksten. Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet, kalles koherens.” (Svennevig 2001)

Inferenser – om å skape sammenheng (eller ”lese mellom linjene”) ”Det er leseren som langt på veg skaper teksten som helhet. Gjennom vår erfaring med tekster har vi lært oss til å tolke dem som noe mer enn summen av alle setningene. Vi skaper selv mening og sammenheng. Og slik må det være; tekster som sier alt, vil bli uutholdelige. Slike slutninger, eller mellom-linjene-lesinger, kaller vi inferenser.” (Skjelbred 2006:39)

Omgrepa koherens, kohesjon og tekstband ”Den underliggende semantiske (betydningsmessige) sammenhengen i en tekst omtaler vi som tekstens koherens. Når denne sammenhengen kommer språklig til uttrykk snakker vi om kohesjon, og de språklige hjelpemidlene vi bruker for å etablere denne sammenhengen, kaller vi forbindere eller tekstband” Skjelbred: Elevens tekst 2006:122

Samanheng på to nivå Makronivå Mikronivå

Makronivå ”Beskriver vi større deler av teksten, og ser på den overordnede strukturen, behandler vi tekstens makronivå.” Skjelbred: 2006:122

Mikronivå ”Ser vi på sammenhenger mellom setninger og setningsdeler, beveger vi oss på tekstens mikronivå, og vi snakker om tekstens mikrostruktur” Skjelbred: 2006:122

Makrostruktur: Samanheng mellom større tekstdelar Skjelbred skil mellom tre ulike fenomen på makronivå: Avsnittsinndeling Tekstordnarar Temaprogresjon - tema/rema

Avsnitt - eit tekstuelt skilleteikn? Siv Strömquist ser på avsnittet som et tekstuelt skilletegn. Hun beskriver avsnittet som:  både en kommunikativ enhet, som gjør teksten mer leservennlig  og en kognitiv enhet, som hjelper skriveren til å ordne tankene sine.  Avsnittsinndelinga er altså en hjelp både for den som skal skrive, og den som skal lese teksten. (Frå Skjelbred 2006: 123)

Meir om avsnitt Strömquist konkluderer med at avsnittsmarkering er et spørsmål om: kognitiv utvikling og tilegning gjennom skrivemønster i de tekstene de leser. Hun mener dessuten at arbeidet med avsnittsavdeling har for liten plass i dagens skriveopplæring.

Døme på avsnitt og hybridavsnitt I sakprosatekster kan avsnittsinndelingen hjelpe eleven til å få bedre oversnitt over teksten sin. Eleven vil lettere se at f.eks hver episode som er nevnt er lite utbygd ol. når teksten er ordna i avsnitt (som da automatisk vil bli svært korte). Hybridavsnitt (halvavsnitt) som svært mange elever bruker, er et annet problem.Hybridavsnitt er et eksempel på for mye inndeling av tekst. Her begynner ny setning på ny linje, for å markere en mellomting mellom avsnitt og bare punktum. Denne setningen her kan tjene som eksempel på fenomenet. Trolig er spørsmålet om avsnittsinndeling et godt spørsmål å stille til elever relativt seint i skriveprosessen, og sjølvsagt må et slikt spørsmål avpasses etter elevens modenhet og skriveevne.

Oppsummering Avsnittsinndeling gjev eit visuelt uttrykk for strukturen i teksten og synleg-gjer for lesaren (og skrivaren) kva deler av teksten som høyrer saman kan hjelpe eleven til å få betre oversikt over teksten sin kan hjelpe lesaren til lettare å forstå teksten

Tekstordnarar ”Når vi skriver, kan vi hjelpe leseren med å få tak i tekstens makrostruktur ved å benytte oss av tekstordnere eller pekere. Dette er tekstelementer som synliggjør eller kommenterer hvordan teksten er strukturert” (Skjelbred 2006:124) Døme på tekstordnarar: ” For det fyrste”, ”Vi skal først sjå på” ”Eg vil understreke at”, ”Til no har vi sett at”, Vidare kan ein”, ”På den eine sida”, ”For å oppsummere”

Fleire metaspråklege tekstordnarar eller peikarar: Rekne opp: Primært vil vi …. Sekundært vil vi… Leggje vekt på/utdjupe: Det viktigaste er at… Med andre ord… Eg vil understreke at… Skue tilbake: Som tidlegare nemnt… Vi har til no sett… Skue framover: Vidare kan ein… Vi skal etter kvart sjå nærare på… Alternativ: På den eine sida… På den andre sida… Nokon meiner at… Andre seier… Summere opp: Kort sagt så… For å oppsummere…

Tema/rema Skjelbred: Elevens tekst 2006:126 ”Progresjonen mellom tema og rema, eller mellom kjent og ny informasjon, hjelper oss til å skape sammenheng i tekst og gjør dermed teksten lettere å lese” Skjelbred: Elevens tekst 2006:126

To former for temaprogresjon (informasjonsutvikling) Kjartan Fløgstad er forfatter, født 1944 i Sauda. Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole og litteratur og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var industriarbeider i hjembyen i en periode og [han] ble så ”greaser” på et norsk lasteskip i internasjonal skipsfart. Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete. På veien var det en bro over en foss og under broa bodde et stort, fælt troll som hadde øyne så store som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

To former for temaprogresjon Temagjentaking A – B A – C A – D A – E Temautvikling A – B B – C C – D D – E

Mikrostruktur: Samanheng mellom setningar og setningsdelar Skjelbred skil mellom to ulike fenomen på mikronivå: Referansebinding (referansekopling) Setningsbinding (setningskopling)

Leksikalsk referansekopling Referansebinding/referansekopling kan vere: Grammatisk referansekopling består i at grammatiske fenomen lagar koplingane Leksikalsk referansekopling bygger på ulike former for semantisk identitet/slektskap mellom elementa som blir samanbundne pronomen: Det var ein gong ein konge som hadde ei dotter. Ho var så vrang at…. Gjentaking av same ord: Eg har ein bror som heiter Roy. Roy er ofte i godt humør. Semantisk samanheng: Ho steig ut av bilen. Så smelte ho døra i. substantiv i bunden form: Det var ein gong ein konge som hadde ei dotter. Dottera var så vrang at…. synonymi: Han slukka alle lampene om kvelden. Berre lykta i gangen fekk brenne. antonymi: Ho kunne vere rask som ein røyskatt . Han var sein som ei snegle. Adverb Då dei endeleg kom fram til hytta, fann dei han ikkje der heller. hyponymi: Han hadde heile boden full av verktøy, men berre hammaren blei stolen.

Setningsbinding /setningskopling er: Samanheng eller band mellom heile setningar ved hjelp av ulike setningsforbindarar Konjunksjoner Kongsdattera var vrang, og ho kunne ikkje komme overens med nokon. Barna ville gjerne leike med henne, men ho ville ikkje leike med nokon. Adverb Derfor satt ho mest aleine og sturte. Subjunksjoner Dersom nokon nærma seg, sette ho i å skrike.

Forbindertype innenfor ulike grammatiske kategorier Eksempler Setningsbinding /setningskopling (frå Grammatikken i bruk): Forbindertype innenfor ulike grammatiske kategorier Eksempler Additive forbindere: Konjunksjoner: (Å knytte fakta til fakta) Adverb: Adverbiale uttrykk: og, samt også, videre, dessuten, forresten til og med, på samme måte som, for eksempel Adversative forbindere: Konjunksjoner: (Å uttrykke motsetnader) Subjunksjoner: Adverb: men enda, selv om derimot, likevel, imidlertid, istedenfor, til tross for, trass i, tvert imot Alternative forbindere: Konjunksjoner: (Å uttrykke alternativ) Adverb: eller, enten – eller alternativt Temporale forbindere: Subjunksjoner: (Å organisere teksten etter tid) Adverb: mens, innen, siden så, deretter, etterpå, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig etter en stund, på den tid, ut i de små timer Kausale forbindere: Konjunksjoner: (Årsak- verknadsrelasjonar) Subjunksjoner: for, så, fordi, da, slik at, hvis derfor, altså, dermed, således på grunn av, følgen av, årsaken til, av den grunn

Setningsbinding /setningskopling: Kva type setningsbinding finn de i denne elevteksten? jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel bengk så sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet skalk så sa jeg din forbannade kålhodet (gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)

Setningsbinding /setningskopling: Temporale og additive forbindarar : jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel bengk så sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet skalk så sa jeg din forbannade kålhodet (gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)

Kva type setningsbinding finn de i denne lærebokteksten? Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var bønder. Likevel hadde de ingen innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? Ettersom Norge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester, sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfor dominerte embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)

Kausale, adversative og additive forbindarar Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var bønder. Likevel hadde de ingen innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? Ettersom Norge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester, sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfor dominerte embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)

Skjematisk oversikt

Å analysere sammenheng i elevtekst Har teksten en ”rød tråd”? Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen? Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer de? Hvilke tekstbånd (referanse- og setningskopling) dominerer i teksten – og hvordan fungerer de?

Litteratur Askeland m.fl. Tekst i tale og skrift. Otnes m.fl. Grammatikken i bruk. Skjelbred, Dagrun. Elevens tekst. Svennevig, Jan. Språklig samhandling.