Noveller og kortprosa fra norsk og internasjonal litteratur Kort er godt Noveller og kortprosa fra norsk og internasjonal litteratur

Litt historikk Novelle kommer av det latinske ’novus’ som betyr ’nyhet’. Med Giovanni Boccaccios verk Dekameronen fra rundt 1350, ble novelle også bruk som litterær sjangerbetegnelse. Andre knytter novellen tilbake til middelalderens fabler, legender og anekdoter. Tusen og en natt fra rundt år 900 blir også vist til som noveller.

Tenkepause Lever vi i romanens tidsalder? Eller? Når leste du sist en novelle (som ikke var oppført på en pensumliste)? Og hva leste du?

Novelle – noen mulige sjangertrekk (”lærebokdefinisjon”) En novelle er kort i forhold til en roman. En novelle starter ofte in medias res. Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner. Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen eller vendepunktet. Slutten er gjerne åpen, Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst.

Novelle – noen mulige sjangertrekk Lengde ”a short story can be read in one sitting.” (Edgar Allan Poe) En muntlig fortellertradisjon ”Ei novelle bør ikkje vare lenger enn det tar å drikke ei flaske raudvin.” (Ragnar Hovland) Begivenhet ”Hva er vel en novelle, annet enn en uhørt, inntruffet begivenhet.” (Johan Wolfgang Goethe) Tematikk ”Novelleskriving er ein krevjande sport, ein slags litteraturens 400-meter.” (Ragnar Hovland) Begynnelser og avslutninger ”Novellen skal være som et godt utført sleggekast.” (Jan Kjærstad) Sjanger som en forventning til teksten

Sjanger som en forventning til teksten I går på E18 ble en bil med 100 kilometers fart i timen kastet mot et tre. De fire passasjerene ble drept.

Sjanger som en forventning til teksten I går på E18 ble en bil med 100 kilometers fart i timen kastet mot et tre. De fire passasjerene ble drept.

”Våre” noveller Utdrag fra Dekameronen av Giovanni Boccaccio (1 dag, 3 novelle) ”Invaliden” av Dag Solstad ”Gugg” av Lars Saabye Christensen ”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen

Dekameronen av Boccaccio Giovanni Boccaccio ble trolig født i Toscana i 1313 Dekameronen er hans litterære hovedverk, skrevet i perioden 1348-53 Utgangspunktet for boken er pesten som kom til Firenze i 1348

”Invaliden” av Dag Solstad Fra Spiraler (1965) Den intertekstuelle referansen til ”Forvandlingen” av Franz Kafka Den militære retorikken Invaliditeten som en spillaktig sone mellom fortielse og aksept En åndelig og fysisk lammelse

Hva er intertekstualitet? Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

”Invaliden” av Dag Solstad I A dictionary of symbols kan man lese at i mytene er lamhet eller lammelse ofte forbundet med lammelse i føttene, føttene er i sin tur forbundet med sjelen, en defekt eller skade i føttene vil dermed være et symbol på en sjelelig defekt.

”Gugg” av Lars Saabye Christensen Fra Ingens (1993) Ingens er Christensens første novellesamlling. Temaene i samlingen veksler mellom pubertetens prøvelser og beretninger om middelaldrende mennesker ved livets skilleveier Intertekstualitet Et overgangsrituale fra barndommen til voksenlivet

Tenkepause Hva er eventuelt den uhørte begivenheten i Saabye Christensens novelle?

”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen Kjell Askildsen debuterte i 1953 med novellesamlingen Heretter følger jeg deg helt hjem. Det virkelige gjennombruddet kom først på 1980-tallet med de stilistisk utsøkte minimalistiske novellene, bl.a. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983). Han ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris 2009.

”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen Fra Hundene i Tessaloniki (1996) Askildsens samlivsnoveller Isolerte menneskers ensomhet og desillusjon Askildsens noveller har blitt beskrevet som metafor-fattige og hyperrealistiske Fortellemåten er konkret. Det innebærer bl.a. at alt som har med eksistensielle temaer å gjøre, er koplet til konkrete, ofte trivielle rekvisitter som sigaretter og vinflasker Et språklig og sosialt spill Det paradoksale forholdet mellom taushet og tale Mislykket kommunikasjon mellom mennesker i nære relasjoner Det mimetiske begjær, René Girard

Den minimalistiske novellen – noen kjennetegn Minimalisme som litterær retning dreier seg om en reduksjon av de språklige virkemidlene. Korte fortellinger med et bildefattig og lite utbrodert språk. Dialogen er ofte mye brukt. Stilen er hverdagslig eller muntlig. Fortelleren er som regel enten tredjepersonsforteller som forklarer lite og nøyer seg med å vise fram, eller en upålitelig førstepersonsforteller. Det er ofte lite handling, og mye tilstandsbeskrivelse. Minimalismen preger både det språklige uttrykket og det tematiske innholdet. F. eks. Kjell Askildsen, Hanne Ørstavik , Anne Oterholm, Helle Helle, Katrine Marie Guldager og Trude Marstein.

Nærlesing av korttekster i skolen Korttekster er populære i skolen, nettopp fordi de er korte. De gir mulighet til å arbeide grundig med teksten og gå i dybden. De kan i beste fall gi hele gruppen en felles litterær opplevelse, uten at de som strever med leseteknikken faller av lasset. Er teksten god, tåler korttekster å bli lest flere ganger. Det gir også spesielle muligheter til å finslipe den litterære kompetansen; å lese en tekst om igjen etter grundig analysearbeid gir en helt ny opplevelse. Men de korte tekstene; noveller, lyriske skisser, dikt eller utdrag, er ofte krevende tekster. På kort tid skal du komme inn i en tekst, la deg fange og besnære og overraske av den. Det både krever og gir lesererfaring.

Nærlesing av korttekster i skolen Oppgaver til utforsking av korttekster Elevene kan arbeide alene eller sammen i par Lag et fargebilde til teksten. Det kan være et rivebilde i farget papir eller et bilde der du maler/bruker fargestifter. Bildet skal vise det som står klarest for deg fra teksten. Skriv en bildetekst under bildet. Tegn to blyanttegninger av det du synes er det viktigste i teksten. Skriv en tekst til hvert bilde.

Nærlesing av korttekster i skolen Dramatiser fra teksten. Velg det som har gjort mest inntrykk på dere. Velg eller lag musikk (for eksempel en rapp) som passer til teksten. Lær deg fortellingen, øv deg på å fortelle den på din måte. Du skal ikke pugge fortellingen, men prøv å få med det viktigste. Bruk et digitalt kamera. Ta bilder som kan passe til teksten. Klipp fra hverandre avsnittene i teksten. Legg bildene inn på PCen, skriv ut og lim sammen tekst og bilder. Skriv en ny slutt på teksten.  

En avsluttende bemerkning Til Georg Johannesen For nå En gang for alle å få fastslått: En regel er til for å brytes. Derfor: Rett som ryggen til en Grenader på geledd, et høyrevridd Dikt!  

Narrative elevtekster ”Novelleskriving er ein krevjande sport, ein slags litteraturens 400-meter.” (Ragnar Hovland) Narrative elevtekster

Hva er narrative elevtekster? Fortelling vs. Novelle Noen kjennetegn på en fortelling: En forteller Utstrekning i tid Utvikling Vi skiller ofte mellom egentlige og refererende fortellinger

Hva er narrative elevtekster? Fortelling vs: Novelle Novellen er en vanskelig sjanger å karakterisere, og den har en krevende form for den som vil skrive. Elevene henter ofte sine forbilder fra triviallitteratur som ukeblader og ungdomsmagasiner, mens lærerne kanskje har andre forventninger til en novelle.

Hva er narrative elevtekster? ”Ei novelle har større grad av konsentrasjon enn forteljinga. Sjangeren har mykje til felles med forteljinga, men syner ein meir konsentrert bruk av språklege og litterære verkemiddel. Ei novelle kan fungere på fleire plan og fortel noko meir enn den ytre handlinga.” (Eksamenssekratariatet 2001)

Hva er narrative elevtekster? Tittel i heftet: ”Vendepunktet” Oppgaveformulering: Skriv en fortelling eller en novelle der et menneske opplever en viktig forandring i livet sitt. Lag tittel selv.

Mulige holdepunkter for analyse av narrative elevtekster Fortelleren Innledninger Tiden Det fremstilte universet Fremstillingsmåter Motiver og temaer

Forslag til respons på noveller hva er mest sentralt i novella: handling, person-psykologi eller -skildring, konflikt? er det en realistisk eller fantastisk fortelling? formuler temaet eller det sentrale poenget. er innledningen interessevekkende? hva slags form har innledningen ? in medias res? skildrende? metatekstlig? tradisjonelt fortellende? fokus rett på (hoved)personen(er)? opprettholdes tonen fra innledningen? følger det narrative forløpet det logiske forløpet? hva med retrospeksjoner og andre tilbakeblikk?

Forslag til respons på noveller er det en tydelig forteller? hvem er fortelleren? et fiktivt jeg? et realistisk jeg? en utenforstående forteller (tredje-persons-fortelling) beholdes den samme fortellerstemmen gjennom hele teksten? presens eller preteritum? er evt. tempusskifter bevisste virkemidler eller tekstlige svakheter? hvordan er vekslingene mellom narrasjoner, skildringer, dialoger? skildres personene gjennom deres handlinger, replikker eller gjennom fortellerens stemme? er det logiske eller narrative brudd i teksten? trengs det utfyllende opplysninger? dersom det er en realistisk fortelling: er det steder der det kan være tvil om realismen? har novella en klar spenningskurve?

Noen ”risikostrategier” Språk Stort innslag av setningsemner Svært muntlig språk Tabuord Innhold Provoserende holdninger Fleip og humor i forbindelse med politisk og følelsesmessig betente temaer Fortellinger med sterke innslag av vold og sex Brudd på sannsynlighetsnormer i tilsynelatende realistiske tekster Brudd på forventninger om seriøsitet eller hva som er ”passende” temaer

Noen ”risikostrategier” Sjangertrekk Tydelig sjangerblanding Åpenbare brudd på sjangerforventninger Ekspressive, dagbokslignende tekster som grenser til det private Annet Svært korte tekster Ironi brukt i sammenhenger der det ikke ventes, eller hvis ironien er utydelig

Språknivåene Tekst Sjanger Diposisjon/komposisjon Avsnittsinndeling Setningssammenbinding Syntaks Ordvalg Morfologi Ortografi og tegnsetting