Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori) Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

Utviklingsfaser i barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: Systeminnlæringsfasen (1-3 år) Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

Systemlæringsfasen (1-3år) Barnet tilegner seg det meste i fonologien   Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår Barnet tilegner seg det meste i morfologien En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår   Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår Barnets ordforråd øker kraftig

Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.   Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

Tekstutviklingsfasen (6-9 år) Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå. Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren. Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

Lingvistisk kompetanse Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.  

Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg.   Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli stavelsesbabling: ba-ba-ba

Barnets første ”grammatikk” Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en grammatikk som inneholder informasjon om:   hvilke språklyder som brukes og hvilke som ikke brukes hvilke lyder som kan kombineres til ord og hvilke som ikke kan hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke som ikke kan stå først

Viljestyrt produksjon av språklyder I 10-12-månedersalderen begynner barnet å gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord.   Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som meningsbærende ord.

Minimale par Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer kan være å oppdage og utnytte minimale par: bassa  bissa  bossa  bæssa = bamse, Ibsen (sic!), bukse, bæsje (Tone 1 år og 7 måneder, Høigård s.114)

Å lære fonemene Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om : å oppfatte språklyden som en ordskillende enhet å mestre uttalen av denne lyden.

Fonemkunnskap og uttaleferdighet I en kortere eller lengre periode kan fonemkunnskapen være større enn uttaleferdigheten: Gro: Det var lim på graset i dag. Voksen: Var det lim på graset? Var det noen som hadde sølt? Gro : Nei, ikke lim! Det var lim! Mamma: Ja, tenk rim allerede i september. Gro: Lim så tidlig! (Høigård s. 114)

Lett og vanskelig i uttalen Forskningen på dette feltet viser sprikende resultater, men følgende observasjoner er flere ganger bekreftet: Konsonanter: De første konsonantene barn bruker, uttales langt fremme i munnen Lukkelyder og neselyder kommer før friksjonslydene Dette vil si at b/p , t/d , m og n er de første konsonantene barnet tar i bruk

Lett og vanskelig i uttalen De første vokalene barn bruker, er sentrale, åpne og urundete vokaler: a og æ/e Norsk har mange trange, fremre vokaler

Individuelle forskjeller I den videre lydlæren kan det være store individuelle variasjoner. Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av lyden i visse ord, men ikke i andre. Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs plassering i ordet og språklydene rundt.

Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk Roman Jakobson har påvist at det er et sammenfall mellom barnets første lyder og de lydene som er mest utbredt i verdens språk. Omvendt er de lydene som barnet får kontroll over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk. I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og ”tjukk l”.

Fonologisk utvikling hos norske 4-åringer Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket. De vanligste avvikene hos 4-åringene var problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant-forbindelser (først og fremst sk og st). På alle de tre områdene var det langt flere gutter med avvik enn jenter.