Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for D.E.F.U. 1 v/ Ronald Nolet

Fra barneasyl til barnehage Den første ”barnehagen”, barneasylet, ble etablert i Trondheim i 1837 Barneasylene ble opprettet som veldedighetstiltak for fattige barn Hovedmålsetningene var å forhindre at barn ble overlatt til seg selv Kriminaliteten blant barn var høy og nøden stor Andre målsetninger var omsorg, pleie og undervisning

Hvorfor kom barneasylet akkurat da? Flere viktige faktorer: økonomiske, sosiale, politiske og filosofiske (kulturelle) Økonomisk gjennomgikk Europa store endringer – fra et jordbrukssamfunn til industrisamfunn – fra handelskapitalisme til industrikapitalisme Kapitaleierne trengte en lydig og mer fagspesifikk skolert arbeidskraft Jordbruket ble effektivisert og maskiner inntar produksjonsenhetene Arbeidsmarket fanget opp de store skarer av arbeidsledige bønder og husmenn som etter hvert ble overflødig Folk flytter inn til byer Sosialt førte dette til store endringer i familiemønsteret

Fattigdommen var stor blant arbeidsfolkene Storfamiliene krympet til kjernefamilie Den samfunnsmessige kontrollen i familien ble redusert til far og mor Når både far og mor må jobbe for å møte hverdagen, blir barna overlatt til seg selv Dette ble en politisk belastning for samfunnet – økt kriminalitet, økte konflikter i samfunnet og økt misnøye blant folk Dette måtte demmes opp for Demokratiet utvikler seg Kulturelt og filosofisk endrer synet på barn – fra små voksne til omsorgs- og utviklingstrengende

Frøbel På 1870 tallet ble asylene kritisert av Frøbel Inspirert av Comenius (1592 – 1670), sa Frøbel at vi måtte oppdras til menneske – det er ikke noe vi er født til Sosial omsorg burde ikke være oppdraget for barneasylene, mente han… …men heller et første ledd i en systematisert folkeopplysning Osborgs (1990) studiet av barneasylet viser at asylets hovedområder kan inndeles i fire (4)

Barneasylets mål Moralsk/religiøs og nasjonal oppdragelse Barna skulle lære: flid og orden gjennom bibelske fortellinger, sanger og nasjonal heraldikk og gjennom bønn og andakt Boklig oppdragelse Barna skulle lære å skrive og lese, regning, bibelhistorie og naturfag Oppdragelse i praktisk arbeid Barna skulle lære sløyd (gutter), sying, veving, strikking og spinning (jenter)

Fysisk og hygienisk oppdragelse Barna skulle lære seg renslighet og kroppsbeherskelse Barneasylene var privat drevne Det ideologiske grunnlaget til dagens barnehager finner vi ikke i asylene eller barnekrybbene, men i frøbelbarnehager

De første kommunale barnehager Augusta Stang var initiativtaker til disse Den første kommunale barnehagen ble opprettet i 1920 i Oslo (Kristiania) Disse ble ofte omtalt som folkebarnehager Alva og Gunnar Myrdal var foregangspersoner for utviklingen av offentlige barnehager (1935) Den økonomiske, sosiale og politiske krisen i den vestlige verden (børskrakket i 1929) førte til arbeidsledighet og fattigdom blant arbeidsfolkene og uro blant makthaverne Arbeiderpartier i de industrialiserte land vokser

Også krav om offentlig engasjement for arbeidsfolk vokser Syketrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjon osv. ble satt på dagsorden Utbygging av offentlige tjenester ble viktig Ideen til Alva Myrdal om økt offentlig engasjement for barna ble diskutert i alle de nordiske land Pedagogisk var året 1931 et vendepunkt Reformpedagogikken ble presentert i Sigtuna i Sverige

Husmødre bygger barneparker Det hele startet med et foredrag av Lauritz Stoltenberg i 1937 med tema: Hvor skal vi anbringe barna? Foredraget ble holdt i regi av Oslo Hjemmenes Vel, en interesse organisasjon for husmødre Han pekte på farer som storbybarn var utsatt for og den skrikende mangel på småbarnsinstitusjoner Han pekte på trangboddhet, manglende lekeplasser/muligheter, utearbeidende foreldre og økende trafikk

Barnehager opprettes Dekningsgraden var på 5 % for barn under skolepliktig alder i Oslo Foredraget ble startskuddet for til organisert utbygging av private barnehager Barnevernsakademiet ble etablert og det oppstod en allianse mellom utdannede barnehagelærere og husmødre Men de fleste barnehager som ble etablert var på den rike vestkanten av byen

Barneparker Storbyen tok mer og mer lekeplass fra barna København fikk sin lekeplass allerede i 1881 – sandkassen i 1908 I 1921 skrev en husmor en artikkel om parklek og i 1923 ble den første barneparken etablert i Oslo Kvinnene som ledet slike barneparker ble kalt parkfrøkener De fikk tildelt (av kommunen) plass i Frognerparken, St. Hanshaugen, Slottsparken og Stensparken I et hjørne i parken ble det bygd sandkasser, lekeapparater og husker og vipper I 1950 var det flere barn i barneparker enn i barnehager

Det offentliges ansvar Sosialdepartementet oppnevnte en barnevernskommite Den skulle legge fram et forslag til en ny lov Loven om barnevern kom 17 juli 1953 Nå ble barnehager, daghjemmene, barneparker, barnekrybbene og barnehjemmene lagt under samme tilsyn og godkjenningsordning En felles sosial og pedagogisk politikk ble utviklet

Barnehage statistikk Utviklingen har gitt seg uttrykk i sterkt økte offentlige bevilgninger til barnesektoren Men fortsatt helt fram til 1970 tallet var barnehager bare et by fenomen og dekningsgraden var svært begrenset (s. 27 i Hyrve et al.) I 1970 var dekningsgraden 2 % (for barn 0 – 6 år) 10 år senere økte dette til 21 % Først i 1995 var dekningsgraden over halvparten for barn mellom 0 – 6 år

Differensierer vi disse tallene for bestemte aldersgrupper, ser statistikkene ut som følger: I 1986 hadde 60 % av 6 åringene barnehageplass 45 % av 5 åringene, 27 % av 3 åringene og bare 6 % av 0 – 2 åringer Hvis vi tar vekk 0 åringene fra tallmaterialet er dekningsgraden fortsatt under 60 % (i 1995) Videre fins det store variasjoner mellom fylker og kommuner

Det fins store skiller i dekningsgraden mellom de ulike fylkene (1 – 6 år) Sogn og Fjordane ligger høyest (70 %) Oslo 69 % Hedmark 67 % Lavest er Østfold og Vest Agder med 51% Og Rogaland med 52 % Dersom vi ytterligere differensierer mellom tiden barna spanderer i barnehagen (30 timer eller mindre) er variasjonene enda større

Størst variasjon er det imidlertid mellom kommunene, med dekningsgrader mellom 30 – 100 % 29 % av kommunene har en dekningsgrad på 70 % eller høyere 15 % av kommunene har en dekningsgrad på 50 % eller lavere

Variasjoner i barnehagetype Vi kan dele barnehagene etter oppholdstid og tilskuddsordninger: Korttidsbarnehage (6 – 15 timer i uka) Halvdagsbarnehage (16 – 30 timer i uka) Heldagsbarnehager (mer enn 30 timer i uka) Det er den siste type barnehagen som har økt mest Men vekstraten (prosentvise fordelingen) er størst for halvdagsbarnehagen

Statistikkene viser ellers at barnehage dekningen går opp eller ned i tråd med tallet på kvinner i inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet I tillegg øker barnehagedekningen i tråd med kommunenes økonomi

Familiebarnehager Familiebarnehager oppstod i Norge i 1961 Sverige og Danmark allerede på 1940 tallet Familiebarnehager er blitt brukt som en løsning i kommunen for å dekke en rask økning i behovet for barnehageplasser Den foregår i hjemmet Krever lite eller ingen investeringer Det argumenteres med at denne formen er best for de minste barn

Driftskostnadene er lavere enn i ordinære barnehager Men det er også blitt avdekket mange negative sider ved familiebarnehager Lite kontroll med det pedagogiske opplegget Lønnsbetingelser og fagforeningsorganiserings problemer osv

Eierforholdene i barnehagene Prinsipielt er barnehagen et kommunalt anliggende Men delegeringsansvar har gitt kommunene anledning til å gi/overføre ansvaret til private organisasjoner, lag, foreninger eller grupper Om lag halvparten av barnehagene i Norge er private eller semi-private

Ulike eiendomsformer Privat drift og eierskap uten medvirkning av kommunen Privat drift og eierskap der kommunen er delvis økonomisk ansvarlig for driften Privat drift og eierskap der kommunen er fullt ansvarlig for driften Offentlig drift og eierskap der stat, fylke eller kommunen er fullt ansvarlig for driften