Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barnehagen i storsamfunnet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barnehagen i storsamfunnet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehagen i storsamfunnet
Forelesningsserie for DEFU 1 v/ Marianne Werner og Ronald Nolet

2 Fra barneasyl til barnehage
Den første ”barnehagen”, barneasylet, ble etablert i Trondheim i 1837 Barneasylene ble opprettet som veldedighetstiltak for fattige barn Hovedmålsetningene var å forhindre at barn ble overlatt til seg selv Kriminaliteten blant barn var høy og nøden stor Andre målsetninger var omsorg, pleie, undervisning, oppdragelse og forebygging Allerede på 1100 tallet ble det opprettet institusjoner for barn pga bekymring for barnet i gata. Utviklingen i England fra 1780 tallet og utover. Tidlig industrialisering. Behovet for lignende institusjoner, også kalt redningsanstalter, oppsto tidligere på grunn av dette. Disse asylene ble forbilder for Norges etablering. Asyl betyr egentlig fristed, men disse anstaltene ble ofte ansett som lukkede og som åpne, kontrollerte fengsler. Det vi forbinder med asyl i dag er mennesker som søker om fri fra undertrykkelse og forfølging. Opprettet av de nødlidendes venner. Landets første filantropiske redningsselskap. Overklassen og intellektuelle stiftet denne organisasjonen. Samlet inn penger (filantroper). Klær og sko. Kommer straks tilbake til hovedmålsetningen. Kriminaliteten bekymret først og fremst de rike. Hva slags kriminalitet: Tyveri i forskjellige former, bruk av eter som rusmiddel, misbruk av alkohol, barneprostitusjon. Barn helt ned i 8 års alderen prostituerte seg. Tigging, plagsomme barn. Barn dannet gjerne gjenger som slåss mot hverandre, eller sammen mot en felles fiende. Gjerne mot rikfolkene som man hadde forakt for. Læres opp til å bli moralske vesener. Dannelse. Hygiene. Beskytte fra smitte og dårlig selskap.

3 Hvorfor kom barneasylet akkurat da?
Flere viktige faktorer: økonomiske, sosiale, politiske og filosofiske (kulturelle) Økonomisk gjennomgikk Europa store endringer – fra et jordbrukssamfunn til industrisamfunn – fra handelskapitalisme til industrikapitalisme Kapitaleierne trengte en lydig og mer fagspesifikk skolert arbeidskraft Jordbruket ble effektivisert og maskiner inntar produksjonsenhetene Flere viktige faktorer: ØPSK (Spøk) – huskeregel (økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle faktorer) Hvordan analysere samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Metodiserer det vi analyserer. Økonomiske: fra 1780 i England, bomull som hentes fra koloniene, spinning Jenny (spinnemaskin) og dampmaskinen. I handelskapitalismens tid fra , en periode kjennetegnet blant annet av kvinner som spinnet garn. Forlagssystem i hjemmene, ofte med barna til stede (tovet ull til tråd). Handelssystemene samlet seg i fabrikker, og etter spinning Jenny og dampmaskinen ble handelssystemene samlet i fabrikker. Engelske ordet for tekstil er fabrick. Fra handelskapitalisme til industrikapitalisme som skjer omkring 1870 øker utbygging en av fabrikker i tempo. Skjer i England. Handelskapitalsime – salg av varer produsert av håndverkere. Industrikapitalisme – varer produsert i industrien. De som tidligere gjorde arbeidet hjemme ble plassert i fabrikker. Mistet eierskapet til produksjonsmidlene. Kapitaleiere (eier fabrikker og verktøy). Trengte arbeidskraft som kunne betjene de nye maskinene. Derfor måtte de skoleres. Økt bruk av maskiner gjør menneskene/bøndene overflødige.

4 Folk flytter inn til byer
Arbeidsmarket fanget opp de store skarer av arbeidsledige bønder og husmenn som etter hvert ble overflødig Folk flytter inn til byer Sosialt førte dette til store endringer i familiemønsteret Overflod av arbeidsfolk som ikke hadde jobb. Flytter til byene: To hovedstrømmer av migrasjon. I de fattigste landene i Europa hvor dette skjedde, flyttet man ikke bare til byene, men reiste over ”dammen” til Amerika. Mer enn 40 % av den norske befolkningen reiste over til Amerika nordmenn. Irland leverte flest. Skyldtes uår i Irland hvor potethøsten slo helt feil. Byene vokser. De som flyttet til byene ønsket jobb. Tok seg ofte håndverksarbeid. Lage utstyr som trengtes. Laugsystem: En mester, svenner, lærlinger. Lydig OG skolert arbeidsstokk .Det var i byene fabrikkene ble plassert. Hvis fabrikken allerede var der dannet det seg en by rundt. Asylene lå i tett befolkede områder med håndverks- og etter hvert industrivirksomhet. De som bodde der var arbeidere, dagarbeidere og håndverkere, og asylene rekrutterte barn fra disse gruppene. Barna ikke lengre en aktiv del i arbeidet. Kunne ikke lengre bidra og ble overlatt til seg selv Ronald vil snakke spesielt om dette i forelesningen om familien og ulike familiemønstre, men kort sagt så ble hjem og arbeid atskilt, noe som skapte ulike arenaer for de ulike familiemedlemmene.

5 Fattigdommen var stor blant arbeidsfolkene
Storfamiliene krympet til kjernefamilie Den samfunnsmessige kontrollen i familien ble redusert til far og mor Når både far og mor må jobbe for å møte hverdagen, blir barna overlatt til seg selv Dette ble en politisk belastning for samfunnet – økt kriminalitet, økte konflikter i samfunnet og økt misnøye blant folk Familiene krymper fordi man ikke kan forsørge alle. Sender enkelte familier til legd, slavene til overklassen. Tjene penger til livets opphold. Storfamiliene oppløses. Færre personer som kan se til barna. Ingen institusjoner som sosialiserer barna inn i verden. Barna må selv finne ut av hva som er moralsk riktig, lage egne regler. Gjengdannelse. John Locke og Rousseau, er barnet født ondt (disiplineres og tuktes) eller uskyldig (veiledes og læres opp, dannelse)? Økt misnøye, særlig blant de som har mye penger.

6 Dette måtte demmes opp for Demokratiet utvikler seg
Kulturelt og filosofisk endrer synet på barn – fra små voksne til omsorgs- og utviklingstrengende Demmes opp for: Derfor institusjoner. Veldedighetsorganisasjoner. Charles Dickens, noen som har lest dem? Gjenger, kriminalitet, bli ledet av lumske typer? Demokratiet utvikler seg. Folk vil ha innflytelse på hva som skjer! Fra det formbare barnet til det beskyttede barnet. Små voksne (det underdanige barnet) Omsorgs- og utviklingstrengende (Det formbare barnet) Asyl og barneinstitusjoner

7 Frøbel På 1870 tallet ble asylene kritisert av Frøbel
Inspirert av Comenius (1592 – 1670), sa Frøbel at vi måtte oppdras til menneske – det er ikke noe vi er født til Sosial omsorg burde ikke være oppdraget for barneasylene, mente han… …men heller et første ledd i en systematisert folkeopplysning Osborgs (1990) studie av barneasylet viser at asylets hovedområder kan inndeles i fire (4) Første private barnehagene. Kindergarten Representerte en ny og avgjørende epoke i førskolepedagogikken. Han skrev en avhandling inspirert av Comenius (Tjekkisk/ Nederlandsk). Forbilde for dagens barnehage, hans ideer om småbarns vekst og utvikling. Stimulering av bestemte ferdigheter. La vekt på kvinnens betydning som leder. La vekt på leken som en viktig aktivitet. Bak systematisert folkeopplysning. F. eks ble enkelte asylene omdannet/ bygget ned, og kostskolene / infant schools kom i stedet for. Uniformering av barn. Undervisning av barn.

8 Barneasylets mål Moralsk/religiøs og nasjonal oppdragelse
Barna skulle lære: flid og orden gjennom bibelske fortellinger, sanger og nasjonal heraldikk og gjennom bønn og andakt Boklig oppdragelse Barna skulle lære å skrive og lese, regning, bibelhistorie og naturfag Oppdragelse i praktisk arbeid Barna skulle lære sløyd (gutter), sying, veving, strikking og spinning (jenter)

9 Fysisk og hygienisk oppdragelse
Barna skulle lære seg renslighet og kroppsbeherskelse Barneasylene var privat drevne Det ideologiske grunnlaget til dagens barnehager finner vi ikke i asylene eller barnekrybbene, men i frøbelbarnehager Frøbel barnehagene får et mer oppdragende innhold. Kvinnene i disse institusjonene hadde utdannelse fra utlandet europeiske byer). Ikke undervise, men lede barna Uskyldig og rent Indre natur Egen individualitet Særegen livsfase – mest betydningsfulle Trengte derfor utdannelse for og omgås barn Profesjonen ser dagens lys

10 De første kommunale barnehager
Augusta Stang var initiativtaker til disse Den første kommunale barnehagen ble opprettet i 1920 i Oslo (Kristiania) Disse ble ofte omtalt som folkebarnehager Alva og Gunnar Myrdal var foregangspersoner for utviklingen av offentlige barnehager (1935) Den økonomiske, sosiale og politiske krisen i den vestlige verden (børskrakket i 1929) førte til arbeidsledighet og fattigdom blant arbeidsfolkene og uro blant makthaverne Arbeiderpartier i de industrialiserte land vokser Lærer, journalist, politiker. Augusta Stang tenkte her at barn måtte oppdras gjennom skole, utdanning Folkebarnehager, en barnehage for alle. Første gangen vi hører ordet barnehage. Det spennende her er at man i Norge har tatt stilling i synet på barn. Man kunne velge et skolebegrep (førskole). Norge valgte den tyske måten å se på barnet på, nemlig en hage. Hva vil det si å være i en hage? Pleie, stelle, vanne, vokse. Hvilke assosiasjoner hører vi når vi hører ordet skole? Folkeopplysning kontra dannelse. Alva og Gunnar Myrdal (Sverige) tok til orde for et mer offentlig dannelsesprosjekt. Bakgrunnen for det: Neste bilde. Offentlige må involvere seg i folks ve og vel. Offentlig anliggende. Arbeiderpartiene vokser og blir store. Krav om offentlig engasjement.

11 Også krav om offentlig engasjement for arbeidsfolk vokser
Syketrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjon osv. ble satt på dagsorden Utbygging av offentlige tjenester ble viktig Ideen til Alva Myrdal om økt offentlig engasjement for barna ble diskutert i alle de nordiske land Pedagogisk var året 1931 et vendepunkt Reformpedagogikken ble presentert i Sigtuna i Sverige I motsetning til høyre og venstrepartiene som ville ha alt privat, så mente arbeiderpartiet at det var dumt å la private rå over folks ve og vel siden det var og er et felles anliggende. For barna var dette veldig positivt Ideen til Alva ble fremmet på grunn av endinger i familiens form og funksjon Reformpedagogikken introduserer et helt annet syn på barn. Ikke minst på oppdragelse, hvordan barn blir til mennesker. Barn får en egen verdi. Barndommen som en egen livsfase. Ikke små voksne, noe man må stelle med. Barn må læres opp, gis ansvar og rettigheter. Montessori, Reggio Emilia (utvikler seg videre fra Jenaplan) og Jenaplan skoler (tysk) skoleutviklingskonsept utviklet av Peter Petersen i Danner grunnlaget for reformpedagogikken som et motsvar mot nasjonalsosialismen. Ikke selvstendighet og selvhevdelse, men fellesskap og følelse av det kollektive er det som står sentralt. Petersen fremmer frigjøring og folkedannelse. Montessori inspirert av Fröbel, Rosseau og Comenius. Vitenskapelig pedagogikk, eget undervisningsmateriale Senere psykologi og psykatri

12 Husmødre bygger barneparker
Det hele startet med et foredrag av Lauritz Stoltenberg i 1937 med tema: Hvor skal vi anbringe barna? Foredraget ble holdt i regi av Oslo Hjemmenes Vel, en interesse organisasjon for husmødre Han pekte på farer som storbybarn var utsatt for og den skrikende mangel på småbarnsinstitusjoner Han pekte på trangboddhet, manglende lekeplasser/muligheter, utearbeidende foreldre og økende trafikk Stor fattigdom, stor arbeidsløshet, trangtboddhet, misnøye. Organisasjon for husmødre, middelklassen. Farer: Hest og kjerrer, automobil, trafikkproblemer. Gikk særlig utover de minste barna. Stor ulykkesfrekvens. ØKT UTBYGGING!!! Flere barn gikk i barneparker enn i Fröbelske barnehager og folkebarnehager.

13 Barneparker Storbyen tok mer og mer lekeplass fra barna
København fikk sin lekeplass allerede i 1881 – sandkassen i 1908 I 1921 skrev en husmor en artikkel om parklek og i ble den første barneparken etablert i Oslo Kvinnene som ledet slike barneparker ble kalt parkfrøkener De fikk tildelt (av kommunen) plass i Frognerparken, St. Hanshaugen, Slottsparken og Stensparken I et hjørne i parken ble det bygd sandkasser, lekeapparater og husker og vipper I 1950 var det flere barn i barneparker enn i barnehager Lekeområder forsvinner, da må man finne andre steder, f. eks løkka. Første barnepark i Nederland på 1670 tallet. Kjent at det var avsatt områder for lek for barn, barnepark. København og Nederland hadde tette forbindelser. Her var det ingen oppsyn av voksne. Geografisk avsatt område for barn med tilsyn/ oppsyn av voksen. Sandkasse, sette barnas liv i rammer, konstruert av voksne. Omforming av en tradisjonell barnelek i byen Ingen krav om utdanning for å være parktante, men man måtte ha lisens knyttet til parken

14 Barnehager opprettes Dekningsgraden var på 5 % for barn under skolepliktig alder i Oslo Foredraget ble startskuddet for til organisert utbygging av private barnehager Barnevernsakademiet ble etablert og det oppstod en allianse mellom utdannede barnehagelærere og husmødre Men de fleste barnehager som ble etablert var på den rike vestkanten av byen Foredraget til Stoltenberg utslagsgivende. Første førskolelærerutdanningen i Norge. Folk som hadde kunnskap om barn. Det skulle være mye mer enn en oppbevaringsplass. Skulle lære opp barna til og omgås med hverandre og andre. Barnehagelærerne (2 årig utdannelse) sto for det faglige, husmødrene sto for organisering og rekruttering. På vestekanten fordi det i stor grad var privatisert. Foreldrebetaling. Betalingsdyktige.

15 Det offentliges ansvar
Sosialdepartementet oppnevnte en barnevernskommite Den skulle legge fram et forslag til en ny lov Loven om barnevern kom 17 juli 1953 Nå ble barnehager, daghjemmene, barneparker, barnekrybbene og barnehjemmene lagt under samme tilsyn og godkjenningsordning En felles sosial og pedagogisk politikk ble utviklet Etter andre verdenskrig tar arbeiderpartiet over styringen med Gerhardsen som leder. AP ønsker et mye sterkere offentlig ansvar for fellesskapet. Komiteen mente at den sentrale administrasjonen burde flyttes fra sosialdepartementet til kirke- og undervisningsdepartementet (fra differensiert til noe som skulle være for alle) Det opprettes nye departement og komiteer. Holde tilsyn med institusjonene og deres kvalitet. Kontrollvirksomhet Loven regulerte institusjonene. De private kunne ikke lengre gjøre som de ville. Kirken har fortsatt en sterk rolle i oppdragelsestenkningen. Alt blir lagt under en kontrolltilsynsordning. Har ikke alltid vært bra. Overgrep mot barn har skjedd. Vi får en lov om barnevern.

16 Barnehage statistikk Utviklingen har gitt seg uttrykk i sterkt økte offentlige bevilgninger til barnesektoren Men fortsatt helt fram til 1970 tallet var barnehager bare et by fenomen og dekningsgraden var svært begrenset (s. 27 i Hyrve et al.) I 1970 var dekningsgraden 2 % (for barn 0 – 6 år) 10 år senere økte dette til 21 % Først i 1995 var dekningsgraden over halvparten for barn mellom 0 – 6 år

17 Differensierer vi disse tallene for bestemte aldersgrupper, ser statistikkene ut som følger:
I 1986 hadde 60 % av 6 åringene barnehageplass 45 % av 5 åringene, 27 % av 3 åringene og bare 6 % av 0 – 2 åringer Hvis vi tar vekk 0 åringene fra tallmaterialet er dekningsgraden fortsatt under 60 % (i 1995) Videre fins det store variasjoner mellom fylker og kommuner

18 Sogn og Fjordane ligger høyest (70 %) Oslo 69 % Hedmark 67 %
Det fins store skiller i dekningsgraden mellom de ulike fylkene (1 – 6 år) Sogn og Fjordane ligger høyest (70 %) Oslo 69 % Hedmark 67 % Lavest er Østfold og Vest Agder med 51% Og Rogaland med 52 % Dersom vi ytterligere differensierer mellom tiden barna spanderer i barnehagen (30 timer eller mindre) er variasjonene enda større Før satsingen var tallene slik som ovenfor. Etter satsingen - oppdateres!!

19 Størst variasjon er det imidlertid mellom kommunene, med dekningsgrader mellom 30 – 100 %
29 % av kommunene har en dekningsgrad på 70 % eller høyere 15 % av kommunene har en dekningsgrad på 50 % eller lavere

20 Etter barnehagesatsingen (2010)
Nord- Trøndelag ligger i dag høyest med 93,7 % Sør- Trøndelag 92,90 % Troms 92,70 % Sogn og Fjordane 91,60 % Lavest ligger Oslo og Østfold med henholdsvis 84,7 % og 86,10 % Vi ser at Østfold fortsatt ligger på jumboplass Hva kan årsaken være? Østfold ligger på toppen når det gjelder: Røyking, alkoholforbruk, pillemisbruk, dental problematikk, lavest gjennomsnittlig utdanning, kriminalitet (på 5. plass på landsbasis). Er største industrifylke

21 Variasjoner i barnehagetype
Vi kan dele barnehagene etter oppholdstid og tilskuddsordninger: Korttidsbarnehage (6 – 15 timer i uka) Halvdagsbarnehage (16 – 30 timer i uka) Heldagsbarnehager (mer enn 30 timer i uka) Det er den siste type barnehagen som har økt mest Men vekstraten (prosentvise fordelingen) er størst for halvdagsbarnehagen

22 I tillegg øker barnehagedekningen i tråd med kommunenes økonomi
Statistikkene viste frem til 2000 tallet at barnehagedekningen gikk opp eller ned i tråd med tallet på kvinner i inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet I tillegg øker barnehagedekningen i tråd med kommunenes økonomi Barnehagesatsingen har medført betydelige endringer Kvinner, både i og utenfor arbeidsmarkedet, benytter seg av barnehagetilbudet I dag, etter vi har fått det vi kan kalle full barnehagedekning, er tallene annerledes

23 Familiebarnehager Familiebarnehager oppstod i Norge i 1961
Sverige og Danmark allerede på 1940 tallet Familiebarnehager er blitt brukt som en løsning i kommunen for å dekke en rask økning i behovet for barnehageplasser Den foregår i hjemmet Krever lite eller ingen investeringer Det har av enkelte blitt argumentert med at denne formen er best for de minste barna

24 Driftskostnadene er lavere enn i ordinære barnehager
Men det er også blitt avdekket mange negative sider ved familiebarnehager Lite kontroll med det pedagogiske opplegget Lønnsbetingelser og fagforeningsorganiserings problemer osv Osv… Bevisstheten til befolkningen har økt ift hva en barnehage er og skal være. Media har bidratt til ved å fremheve barnehagesaker, veier ting for og i mot, setter barnehage på dagsordenen Flere barn per voksen. Enkeltes argument for å velge familiebarnehage på grunn av mindre barnegrupper er derfor ikke helt reelle.

25 Eierforholdene i barnehagene
Prinsipielt er barnehagen et kommunalt anliggende Men delegeringsansvar har gitt kommunene anledning til å gi/overføre ansvaret til private organisasjoner, lag, foreninger eller grupper Om lag halvparten av barnehagene i Norge er private eller semi-private Nytt i 2011 er at midlene som gis til barnehagene er rammefinansiert. Tidligere var midlene øremerket og kom fra staten. Kommunene avgjør med dette hvor mye barnehagene skal få, og i enkelte kommuner har dette medført store belastninger i barnehagene i form av innsparinger og kutt. F. eks merker enkelte barnehager dette i form av at de ikke får vikarer ved sykdom og at kurstilbud avlyses.

26 Ulike eiendomsformer Privat drift og eierskap uten medvirkning av kommunen Privat drift og eierskap der kommunen er delvis økonomisk ansvarlig for driften Privat drift og eierskap der kommunen er fullt ansvarlig for driften Offentlig drift og eierskap der stat, fylke eller kommunen er fullt ansvarlig for driften


Laste ned ppt "Barnehagen i storsamfunnet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google