KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE Kunnskapsløftet er navnet på en ny, gjennomgripende og omfattende reform, i grunnskolen og videregående opplæring, eller hele grunnopplæringen. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. I februar 2005 fikk dere den første informasjon om daværende innhold i reformen, begrunnelser for reformen, og framdriftsplanene slik de så ut da. Siden den gang har vi hatt læreplanutvikling, høringer, regjeringsskifte og vi har fått endringer. Jeg skal søke å gi generell informasjon, men samtidig ta for meg hva som skjer og vil skje i Sør-Varanger kommune SØR-VARANGER KOMMUNE

Kunnskapsløftet Reform for grunnopplæringen (grunn- og videregående skole) Vedtatt av Stortinget 2004 Starter opp skoleåret 2006/2007, for elever på 1. – 9. trinn … og fortsetter for 10. årstrinn fra 2007/2008 Grunnlaget for Kunnskapsløftet ble startet av forrige regjering Stoltenberg, vi fikk et skifte der Bondevik kom inne, og sjølve reformen ble vedtatt i Stortinget i 2004 Høsten 2005 fikk vi regjeringen Stoltenberg, men hovedprinsippene for reformen er videreført. Starter opp skoleåret 2006/2007, for elever på 1. – 9. trinn … og fortsetter for 10. årstrinn fra 2007/2008 … men vi må gi oss 3-4 år før reformen er ”satt” Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

Dette vil skje…… Mer vekt på læring Nye læreplaner i alle fag med tydelige kompetansemål… eleven skal… Grunnleggende ferdigheter prioriteres Ny fag- og timefordeling Økt vekting av tilpasset opplæring Kompetanseløft for ledere og lærere Lokal frihet mht arbeidsformer, læremateriell og organisering Nasjonale prøver: norsk, engelsk og regning 5. og 8. årstrinn Mer vekt på læring Nye læreplaner med tydelige kompetansemål… eleven skal… Grunnleggende ferdigheter Ny fag- og timefordeling Økt vekting av tilpasset opplæring Kompetanseløft for ledere og lærere Nasjonale prøver: norsk, engelsk og regning 5. og 8. årstrinn, videre blir det obligatorisk kartlegging i lesing på 2. årstrinn som nå, og endelig i regning og tallforståelse

Styringsdokument I Generell læreplan fra L97, beholdes Prinsipper for opplæringen, inkl Læringsplakaten innføres Nye nasjonale læreplaner i alle fag, med tydelige mål i alle fag, hva elevene skal kunne på 2., 4., 7. og 10. trinn osv Det må ikke, og skal ikke, herske tvil om at læreplanen er det viktigste styringsinstrument vi har i opplæringen, ingenting kan erstatte dette, verken lærebok, Internett, eller salmevers. Dette skal være ledetråden for ledere og lærere. Generell del Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Prinsipper for opplæringen Prinsippene tydeliggjør skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsippene gjelder for alle fag og alle nivåer i grunnopplæringen. Skolen har ansvar for å utvikle elevenes basiskompetanse: Sosial og kulturell  kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet er andre viktige prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten inngår i prinsippene og er en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende forpliktelser.

Styringsdokument II Nye lokale læreplaner i alle fag, med trinninndeling fra 1. – 10. nivå (årstrinn) Tydelige læringsmål på hvert trinn/nivå Basisfag (norsk, engelsk og matematikk) – våren 06 Programfag til valg, i samarbeid med Kirkenes videregående skole Samisk – våren 06, i samarbeid med Nesseby og Tana Finsk – høst 2006 Andre – 2006/2007 De nye planene har tydelige mål for hva elevene skal mestre på ulike trinn. Gjennom slike kompetansemål uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Elevene vil i ulik grad kunne nå de fastsatte målene. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Som sagt, men med litt lokal tilpassning, det må ikke, og skal ikke, herske tvil om at den lokale læreplanen for Sør-Varanger kommune er det viktigste styringsinstrument for ledere og lærere i vår grunnskole – vedtatt av skoleeier. Her gir dere klare mål for hva som skal oppnås på de ulike trinn i grunnskolen i Sør-Varanger kommune. Jeg må i den anledning offentlig berømme ledere og lærere i grunnskolen i Sør-Varanger kommune. I tillegg til daglig drift/og opplæring, organisasjons-utvikling, kompetanseheving og kvalitetesutvikling Lokal utvikling gir lokal eierskap og større grad av lojalitet Kompetanseutvikling – den enkelte skole er med

Styringsdokument III Læreplaner for skole og årstrinn Metode/arbeidsmåter, konkretisering, og organisering Arbeidsplaner med mål for eleven Ukeplaner Læreplaner for skole og årstrinn Metode/arbeidsmåter, konkretisering, og organisering Arbeidsplaner med mål for eleven Ukeplaner

Grunnleggende ferdigheter Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Hver enkelt elevs basiskompetanse viktig Sterkere vekt på tilpasset opplæring som individualisering Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn i grunnskolen er en del av Kunnskapsløftet.

Alvor fra 1. årstrinn….. Alvoret og læring starter opp fra 1. årstrinn, lek og lekbasert læring avvikles Lese-, skrive, regne og tallforståelse på 1. årstrinn Trykk på grunnleggende opplæring i norsk, matematikk Opplæring i engelsk starter opp… Samfunnsfag, naturfag, kroppsøving… Alvoret og læring starter opp fra 1. årstrinn, lek og lekbasert læring avvikles Lese-, skrive, regne og tallforståelse på 1. årstrinn Trykk på grunnleggende opplæring i norsk, matematikk Opplæring i engelsk starter opp… Samfunnsfag, naturfag, kroppsøving…

Om å lære….. Mange mennesker tar ingen sjanser Særlig ikke hvis det er sjanser for å lære noe (Henrik Holt Larsen)

Ny fag- og timefordeling Alle ”frie” timer forsvinner, (Frie aktiviteter, tilvalgsfag, skolens og elevens valg) Inndeling av grunnskolen Barnetrinn (1. – 7. trinn) Ungdomstrinn (8. – 10. trinn) Timerammen på barnetrinnet økes i KRL, matematikk, naturfag, engelsk, kroppsøving 2. fremmedspråk/språklig fordyping Programfag til valg Ny timefordeling for samisk og finsk Alle ”frie” timer forsvinner, (Frie aktiviteter, tilvalgsfag, skolens og elevens valg) Inndeling av grunnskolen Barnetrinn (1. – 7. trinn) Ungdomstrinn (8. – 10. trinn) Timerammen på barnetrinnet økes i KRL, matematikk, naturfag, engelsk, kroppsøving 2. fremmedspråk/språklig fordyping Programfag til valg Ny timefordeling for samisk og finsk

Informasjon…… Omfattende informasjonsarbeid i skolene mot foresatt og elever Informasjonsbrosjyre for Sør-Varanger kommune – alle foresatte Informasjonsbilag i Sør-Varanger Avis Egen informasjonsbrosjyre om samisk i regi av Fylkesmannen Kunnskapsdepartementet gir ut brosjyre om Kunnskapsløftet på 15 språk Omfattende informasjonsarbeid i skolene mot foresatt og elever Informasjonsbrosjyre for Sør-Varanger kommune – alle foresatte Informasjonsbilag i Sør-Varanger Avis Egen informasjonsbrosjyre om samisk i regi av Fylkesmannen Kunnskapsdepartementet kommer med ny informasjonsbrosjyre

Læremidler….. Alle læremidler skal skiftes ut…. Regjeringen satt av 450 mill, Sør-Varanger kommune kr 1. mill så langt Ikke ferdig med utviklingsarbeidet – forsinker valg og innkjøp Læremidler er ikke et substitutt for læreplanen!! Alle læremidlene skal skiftes ut. Regjeringen satt av 450 mill, Sør-Varanger får sin andel av disse, men i de kommer i rammetilskuddet uten øremerking. Skoleeier har satt av kr 1. mill i budsjettet for 2006… så langt Ikke ferdig med utviklingsarbeidet – som forsinker valg og innkjøp Læremidler er ikke et substitutt for læreplanen!!

Samisk……. Samisk språk og kultur går ut, og erstattes av ny samisk som 2. språk Kvalitetsheving av opplæring i samisk og økt timetall Opplæringen i samisk gir redusert norskopplæring tilsvarende 443 t eller 500 t i løpet av 1. – 10 årstrinn Opplæringen i samisk er lagt parallelt med norsk I tillegg skal elever med samisk ha ytterligere timer utover den ordinære timerammen i grunnskolen Samisk språk og kultur går ut, og erstattes av ny samisk 2. språk Kvalitetsheving av opplæring i samisk og økt timetall, men det er ikke bare idyll for vår kommune som ligger i et språkblandingsdistrikt med norsk, samisk og finsk. Opplæringen i samisk fører til redusert opplæring i norsk, tilsvarende 443 t eller 500 t i løpet av 1. – 10 årstrinn. Her er det snakk om hele timer!, om regnet til det vi alle kjenner er dette 670 uketimer Samtidig skal elevene oppnå de samme kompetansemålene i læreplan i norsk. Opplæringen i samisk er lagt parallelt med norsk I tillegg skal elever med samisk ha ytterligere timer utover den ordinære timerammen i grunnskolen. Jeg er bekymret,

Finsk…. Ny læreplan i finsk som 2. språk Kvalitetsheving av opplæring i finsk – økt timetall Opplæringen i finsk gir redusert norskopplæring tilsvarende 590 t i løpet av 1. – 10 årstrinn Opplæringen i finsk er lagt parallelt med norsk I tillegg skal elever med finsk ha ytterligere timer utover den ordinære timerammen i grunnskolen. Ny læreplan i finsk som 2. språk Det er en klar kvalitetsheving av opplæring i finsk sier finsklærergruppen, og vi får økt timetall. Som for samisk er det ikke bare idyll. Opplæringen i finsk fører til redusert norskopplæring tilsvarende 590 t i løpet av 1. – 10 årstrinn Opplæringen i finsk er lagt parallelt med norsk I tillegg skal elever med finsk ha ytterligere timer utover den ordinære timerammen i grunnskolen.

Norskopplæring, ordinær, samisk og finsk Bildet viser med all tydelighet hva som har skjedd under arbeidet med de nye læreplanene Vi ser at timetallet i norsk er lavere dersom elevene velger samisk og finsk. Til de tre fag- og timefordelingene er det ulik samlet timetall i norsk, men samtidig skal elevene oppnå de samme kompetansemål i læreplan i norsk. Timetallsøkningen de siste år har vært prioritert norsk, som følge av at våre elever ikke har vært dyktige nok, og for stor %-andel av elevene har vært under kritisk grense mht leseferdigheter. For stor andel av 20 åringene har vært funksjonelle analfabeter… Og så kommer dette.. Intensivering av begynnende opplæring i norsk, men bare for en del av elevene, de som velger norsk. Samisklærer Kristoffer

Sannhetens stadier…. Enhver sannhet passerer gjennom tre stadier før den erkjennes : først latterliggjøres den, så motarbeides den, og så anses den som selvsagt. (Schopenhauer)

Utsette iverksetting…. I samarbeid med Fylkesmannen og berørte kommuner i Troms og Finnmark søkes det om å få utsatt iverksetting av fag- og timefordeling mht samisk og finsk Komplisert kabal å få iverksatt der vi skal ta omsyn til: Ulikt timetall for de tre språkene Mangler modeller Ikke tilfresstillende informasjon til foresatte Samarbeid om modellutvikling Først etter påske ble fag- og timefordelingen vedtatt av departementet og sametinget. Mye arbeid har gått med til å bringe klarhet og analysere konsekvenser I de tre fag- og timefordelingene er det ulik samlet timetall i norsk, noe som vanskeliggjør organisering av planer for elever og lærere, i tillegg er ikke timetallet i finsk og samisk likt som ytterligere kompliserer. På toppen av dette vil det også være behov for gruppedeling i samisk dersom elevene velger samisk som andrespråk, alternativ 1 eller 2. Av erfaring vet vi at dette kan skape bekymring hos foreldre som skal velge samisk eller finsk til sine barn. Alle disse nye momentene i de nye fag- og timefordelingene gjør det vanskelig å iverksette hele fag- og timefordelingen i vår kommune. Samarbeidet med andre kommuner skal gi oss anledning til å utarbeide modeller som er forenlige med bruk av personalet som skal ha finsk- og samiskopplæring. Dette må ses i sammenheng med elevens ønske om fortsatt ha finsk og samisk og foreldrenes bekymring for at elevene ikke får tilstrekkelig norsktimer.

2. fremmedspråk eller språklig fordypning Elevene skal velge enten nytt 2. fremmedspråk eller språklig fordypning Fremmedspråk: russisk, tysk, fransk, samisk, finsk, spansk skal gi elevene praktiske ferdigheter i språk, ikke kunnskaper om språk Språklig fordypning Norsk, engelsk eller samisk Likestilte og like krevende standpunktkarakter og kan komme opp i muntlig eksamen karakteren teller ved inntak til videregående 2. fremmedspråk eller språklig fordypning (norsk, engelsk eller samisk) Elever skal velge enten et nytt 2. fremmedspråk eller språklig fordypning Begge fagene er likestilte og like krevende Vi ønsker å tilby russisk, tysk, fransk, samisk, finsk, spansk som 2. fremmedspråk. Språkopplæringen skal gi elevene praktiske ferdigheter i språk, ikke kunnskaper om språk arbeide med områder i fager elevene er interesert i standpunktkarakter og kan komme opp i muntlig eksamen karakteren teller ved inntak til videregående

Programfag til valg Nytt fag på ungdomstrinnet «smaksprøver» på fag fra videregående opplæring Gi elevene bedre forutsetning for å ta riktig utdanningsvalg ut fra egne interesser og erfaringer, mindre fare for feilvalg Gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike fag Kirkenes videregående skole Programfag til valg, nytt fag på ungdomstrinnet «smaksprøver» på fag fra videregående opplæring På denne måten får elevene bedre grunnlag for å velge videregående opplæring ut fra egne interesser og erfaringer. Innholdet i programfag til valg skal utformes ut fra lokale forutsetninger, gjerne i samarbeid med videregående skoler elevene gis valg av fagretning som gir bedre engasjement og forutsetninger for riktig utdanningsvalg, og mindre fare for feilvalg gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike fag , blir programfag til valg innført på ungdomstrinnet. og lokalt næringsliv. Opplæringen kan godt legges utenfor skolen.

Skoleeier…. … mer og mer ansvar for en helhetlig grunnskoleopplæringen … ansvar tydeliggjort i ”Prinsippene for opplæringen” - en opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov … skal utvikle, vedta planer for kompetanseutvikling … skal utvikle, vedta lokale læreplaner …. skal utvikle, vedta lokal fag- og timefordeling skal utvikle, vedta utviklings- og kvalitetsmål for grunnskolen i Sør-Varanger kommune … mer og mer ansvar for en helhetlig grunnskoleopplæringen … ansvar tydeliggjort i ”Prinsippene for opplæringen” - en opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov … skal utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling … skal utvikle, vedta og gjennomføre lokale læreplaner …. skal utvikle, vedta og gjennomføre lokal fag- og timefordeling skal utvikle, vedta og gjennomføre utviklings- og kvalitetsmål for grunnskolen i Sør-Varanger kommune

Kunnskapsløftet……