NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted. Det er 6 hovedgrupper av nekton: 1. Crustacea (store reker og visse krabber) 2. Cephalopoda (blekkspruter) 3. Reptilia (skilpadder, slanger, krokodiller, marine iguaner) 4. Mammalia (hvaler, seler, delfiner, sjøkuer (dugonger, manater), sjøotere) 5. Aves (sjøfugler) 6. Pisces (marine brusk- og benfisk) Nektoniske organismer er ofte strømlinjeformet, og en stor del av kroppsvekten er muskler. Kroppsformen gjenspeiler ofte hva de spiser. Adaptasjoner til nektonisk liv går ofte ut på å regulere egenvekt til nær vannets (gassblærer, svømmeblærer, kroppens ”byggematerialer” etc). Mange nektoniske organismer foretar lange migrasjoner (hvaler, laks, tunfisk,ål, skilpadder). BI260V03 side 1

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 2 1. Crustacea (store reker og visse krabber)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 3 Marine fisk Klasse Agnatha (kjeveløse): 550 millioner år (Kambrium) Globalt ca 50 arter Norge: Slimål og niøyer Klasse Chondrichtyes (bruskfisk): 450 millioner år. Globalt ca 300 arter Norge: Haier, skater Klasse Osteichtyes (benfisk): 300 millioner år Globalt marine arter (størst artsrikdom i tropene) Norge:Lavere artsrikdom, men større populasjoner

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 4 6. Pisces (marine brusk- og benfisk)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 5 Marine fisk

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 6 Meso- og bathypelagiske fisk

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 7 Benfisk (osteichtyes) Svært mange arter har pelagiske egg (plankton). I løpet av utviklingen (fra egg til larver og yngel) går de over til å bli nekton. Hos noen arter kan yngelen bunnslå; dette vil ofte indikere at også de voksne individene hos arten har et demersalt eller semi-demersalt levesett (for eksempel torsk). I Norge er arter innen torskefamilien (torsk, hyse, sei, hvitting, lyr, lange, brosme, øyepål, kolmule) og sildefamilien (sild, brisling), samt makrell, diverse flatfisk og lodde spesielt tallrike og dermed kommersielt utnyttbare. I hovedsak finner gyting hos disse artene sted senvinters og vår (januar-april). For mange arter er en ”timing” til våroppblomstringen av planktoniske føde- organismer kritisk for overlevelsen til larvene som klekkes ut. Dette kommer til uttrykk i den såkalte ”match-mismatch” hypotesen (neste figur).

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 8 Match-mismatch hypotesen

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 9 Marine benfisk

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 10 Migrasjoner: Torsk i Trondheimsfjorden

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 11

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 12

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 13 Migrasjoner: Merking-gjenfangst

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 14 Det er observert at rødspetta i den engelske kanal og Nordsjøen ”hiker” med strømmen. Dvs at de går opp i vannsøylen når tide- vannet går ”riktig” vei, og får dermed gratis transport (se figur nedenfor). Migrasjoner

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 15 Atlantisk laks migrasjoner Fra norske elver og svensk vestkyst mest til Norskehavet, men fra nord-Norge også til Barentshavet. Fra skotske og sør-Europeiske elver mye til Grønland. Fra elver i Baltikum til Østersjøen.

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 16 Sockeye salmon, en av Stillehavslaksene (neste figur), er blitt studert nøye med hensyn til adferd når den nærmer seg hjemme-elven (her og neste figur Fraser River ved Vancouver).

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 17 Stillehavslaks migrasjoner Sockeye male Chum female Chum male Coho malePink male Steelhead male Cutthrout trout male

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 18

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 19

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side Cephalopoda (blekkspruter)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side Reptilia (skilpadder, slanger, krokodiller, marine iguaner)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side Mammalia (hvaler, seler, delfiner, sjøkuer (dugonger, manater), sjøotere)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 23

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side Aves (sjøfugler)

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 25 Mariculture

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 26

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 27

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side 28

NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI BI260V03 side